24.oktober - tilbake i Freetown

Da er tilbake i byen etter 3 uker ute i Rotifunk. Kom i gaar ettermiddag og hadde et par timer paa stranden og en dukkert i et lunkent Atlanterhav - startet ogsaa dagen i dag med det. Naa en "rask" handletur - dvs timevis, er det noe vi faar mye trening i saa er det " aa ta det som det komme" - for her skjer ikke ting i den vante rekkefolge eller tempo som vi kjenner er vant med fra Norge. Trafikken er enorm - kaoset i gatene totalt og vi venter paa Manzo - vaar folgesvenn i ett og alt. De opererer med " black man time" - dvs ingen vet, vi prover aa innfore "white woman time" - og noen ganger faar vi det til.
Vel tilbake til Rotifunk hvoe vi naa har vert i 3 uker, innholdrike. Utrolig mottagelse - vi har vert etterlengtet. Assa og jeg er de to hvite og paa slavespraaket - kreo- heter det "ABADU" - og naar vi gaar en tur eller bare setter oss ut paa terassen i huset vi bor i horer vi ABADU ropes av alle ungene som ser oss. Masse besok paa terassen , og stor glede naar de smaa gjesten kan gaa hjem med en kulepenn i handen! Naar vi gaar tur, hilser alle " how the body" og "how the morning", og ungen vi treffer paa vaar vei roper "snap me , snap me" naar de ser kamera rundt halsen - og stor jubel naar de faar se bildet! - Enkle gleder for dem som har lite og ingenting. Fattigdommen er enorm, men dog smilende mennesker overalt. Vi har med kokken Isa paa 25 aar i folget, og han har faat en klokke som folges , og truller frem deilig lunch og middag hver dag, alt lages over en gammel kullgrill, det gaar mye i varianter av hoen og ris, de kjopes paa doren og venter under huset i paavente av aa bli middag, de er smaa og magre, et bryst er vel en munnfull eller toppen to, han lager curry, peanottsauser, og "african leaves", dvs saus av palmeolje og potetblder, den mest vanlige maten for de lokale , faktisk godt!
Den forste halvannen uken gikk med til klargjoring av den nye avdelingen paa sykehuset, hadde opning naa mandag som var- veldig nodvending, den gamle fodeavdeling - et rom paa ca 15 kvm, hvoe alt skjedde samtideig, svangerskapskontroller, vaksinasjoner, barnekontroller, og om det tilfeldigvid var en fodsel foregikk den bak et forheng samtidig med alt det andre - for ei norsk jordmor -HJELP!-, og naa alt gikk bra under en fodsel , heiarop fra alle paa jobb og helse slakta utenfor forhenget. Naa har vi egen fodestue , men saalangt ingen fodsler der ennaa. De fleste foder hjemme og faar hjelp av TBA - traditionell birth attendents- noe det jobbes med aa endre paa for aa redusere mor/barn dodelighet som er verdens hoyeste. Mange ganger kommer ikke kvinne for det er for sent dessverre. Den lokale doktor - Victor-onske at vi skal hjelpe med dette infoarbeide. Omraadet rundt Rotifunk bestaar av over 200 landsmyer, smaa med kun 3 hus og noen storre , mange av disse er uten veiforbindele, kun tilgjengelige via elven - og naar kvinnen skal komme maa gaa eller beres av familie mange mange kilometer.
Vel - vi fikk jobbe stort sett uten noen triste hendelser i starten, jeg tok imot en liten gutt paa Tobias sin bursdag den 7. - og han fikk navnet Tobias !
Forrige helg derimot var en vanskelig helg hvor en mor vi hadde jobbet masse med, - og hvor barnet ikke kom og mor trengte overflyning -ble tatt med hjem uten at vi visste det fordi mannen som skulle komme med penger til overflytning ikke dukket opp - de har nemlig gratis ambulansetransport, men behandlingen maa de betale, hun var paa sykehuset og ventet over et dogn, barnet trolig allerede dodt og fikk ikke reise av legen her, men plutselig var hun vekk, tatt med av familie - og neste dag fikk vi hore at hun var dod, samme helg dode en annen ung mor som hadde fodt hjemme og kom veldig syk til sykehuset - en tredje mor kom for aa faa sydd en rift, hun hadde fodt et dodt barn hjemme. Dette ble mye for oss paa en gang saa denne helgen var vi glade for aa ha en bytur.
Vi har ogsaa faat bli med dr Victor paa elvetur til noen landsbyer - kjekt! Vi er begge friske og fortsatt ved godt mot, ser at arbeidet vi gjor er av stor betydning.

Takk for denne gang - naa vil vi paa stranden , men det tar vel resten av dagen aa forsere trafikken paa hjemvei.

Hildegunn og Aasa