Hei - saa var vi her igjen - denne gang etter kun to uker i Rotifunk -saa mens julegatene tennes der hjemme koser vi oss med hviledager paa stranda i Freetown og omegn. De siste 2 ukene har i fodesammenheng vert innholdsrike saa det holder for norske jordmodre - men vi er alltid begge tilstede selv om Hildegunn har fodslene- og vi tar godt vare paa hverandre og snakker mye om det vi opplever,- saa vi er "still going strong"
Etter som vi har faatt med oss er det julebordhelg, og i dag har Helse -Fonnas to utsendte medarbeidere i Afrika hatt julebord paa stranda - samme starnd som vi besokte ved forrige helg.
Denne gang stod det fersk mulle (fisk) og hummer paa menyen, begge retter marinert i hvillok, lime og ingefer foor de ble grillet av vaar eminente kokk Isa ( hva skal vi gjore uten han til jul??)
Tilbehor ris, tomatsaus og hjemmelavet chips av sotpotet. Drikke: godt temperert flaskevann!
Slaa den - etter maaltidet veltet vi oss i sanden....
Men altsaa - dette festmaaltidet var velfortjent -for de siste ukene har gitt oss utfordringer over vaar kompetanse, samtidig med at vi begge har vert magesyke - trolig fororsaket av makrell innkjopt paa stranden sist, kjoleskapet i Rotifunk er nemlig elektrisk men gaar kun halve dognet pga aggregat, og noen dager ikke i det hele tatt pga at aggregatet er for lite sier Manzo......
"this is Africa" sier han ogsaa naar han mangler bedre svar. Og etter forrige byhelg gikk ikke kjoleskapet....
Uken hadde vi som sagt vanskelige kasus; en kvinne var paa fodestuen flere dager med litt rier, kom ikke helt igang, samtidig med hoyt blodtrykk i starten , skulle egentlig overflyttes, men det ble hele tiden utsatt pga litt forandring og bt-bedring, samt at doktor Victor var bortreist og kun tilgjengelig paa telefon. Samtidig kom en 5.gangs fodende inn med rier, kona til vaktmesteren.
Vi gikk litt til og fra, var ikke i form, men ble hentet om ettermiddagen onsdag pga akutt problem, kommer til navlesnorsfremfall, og ved us. er det seteleie,- vel vi forloser en levende liten gutt, men saa er det en til inni der, og vi kjenner hode, fot og haand, og naar vannet gaar navlesnor, hadde vi hatt telefonen med oss hadde vi ringt Torunn for veiledning. Greier etter mye om og men aa faa snudd barnet, men han er dodfodt dessverre. Allikevel er det bare takk aa faa , for aa ha reddet mor og den ene gutten. Hildegunn kalles Hilda her nede, og denne lille skal da hete Hiltin (stakkars)
Neste morgen dundrer det paa dora, det er mannen til den andre kvinnen - som forsatt ikke er blitt sendt- han er redd for kona si, drar rett til sykehuset, det er faktisk nesten klart, men lite rier, utslitt mamma, usikker vedr fosterlyd, - etter en stund, fodes en liten dod gutt, og saa er det uoppdagede tvillinger igjen, og ikke en ri, ingen lege, - men fikk etter over en time ut barnet vha kiwi-kopp, dod han ogsaa,- men mor kom seg etter et par dager. Ogsaa de dro hjem med takk for hennes liv...
Om natten etter den forste av disse, drommer jeg , og i drommen sier Torunn Eikeland: " eg va jo heima heile kvelden, du kunne berre ha henta meg.."
Begge disse kvinnene ville blitt sendt om ikke vi var her sier doktoern i ettertid.
Denne siste uken har det vert en landsomfattende "mama-pekin(barn) uke , med masse vaksinasjon, prevensjons og helseundervisning i mange landsbyer. Under aapningstalen skryter dr Victor av okningen i antalle fodsler under vaart besok, hvor bra det gaar , kun "small problem" med de to siste!
Gudstroen er sterk her, og det bes til Allah og Gud om en annen, ogsaa under fodslene naar det er vanskelig. Det forventes kirkebesok av oss - presten kom hjem til oss med invitasjon en gang, og en annen lordag under en fodsel, blir vi hentet ut fordi noen vil snakke med oss , paa trappen staar 8 metodistdamer med bibler og sangbok under armen - de vil be oss til kirke i morgen, da er det ikke lett aa si nei. Og de holder regnskap, paa tur traff vi en mann som sa " dere har ikke vert i kirken paa 2 sondager naa?"
Det er ellers mye snakk om hvilke jordmodre som kommer i januar og naar,- tror det er viktig med kontinuitet dersom det vi har gjort av endringer skal faa sette seg. Vaar tid her nede er over om droye to uker ,- tiden har gaatt ganske fort egentlig, men naa i det siste lengter vi nok litt hjem maa vi innromme,- og spesiellt naar det roynet paa. Men det hjelper veldig med disse byhelgene til aa samle krefter, og vi ser lyst paa siste innspurt. Har med julemusikk paa ipod for aa faa julestemning i et lite "julete" klima, og imorgen kjoper vi adventslys.
Mandag er det Hildegunns bursdag, og damene paa sykehuset er invitert til fest, Isa skal koke alle slags retter og gleder seg til det. Gjestene er alltid sultne, satser paa at det blir sukse'.
En liten spok til slutt:
Det er vel budsjettinnspurt i Fonna naa, og tips fra driften her er folgende: intet personell i vaktturnus, kommer det pasienter hentes jordmor hjemme av pasienten eller slekta. Ingen ettermiddags/nattevakter ved inneliggende pasienter, slektningene gis kort innforing og passer paa, de henter sykepleier hjemme om nodvendig. Ingen matservering, denne medtas av slekta, eller pasienten sulter. Ingen lonn til de ansatte, pasienten betaler og de ansatte deler overskuddet etter at nodvendige medisiner er innkjopt.
Godt vi ikke har det slik.
Takk for denne gang - Hildegunn og Aasa
lørdag 29. november 2008
lørdag 15. november 2008
16.november - 2. frihelg i Freetown
Hei - her er vi igjen etter nye 3 uker ute i provinsen. Vi har omsider funnet en fredelig internett mulighet paa et hotell i omraadet hvor vi bor. Det ble smaatt med korrektur paa sist innlegg, la meg skylde alle skrivefeilene paa det - vi har hittill vert henvist til et overopphetet bakrom i en jernvarebutikk midt i bykaoset, hvor maskinene er verre enn paa "Affis" og linjene tregere enn vi norske damer kan takle.....
Vel,....i de siste ukene i Rotifunk har det vert baade rolige og travle dager. Nye rutiner maa repeteres hundre ganger , dette gjelder i forste rekke bruken av "skyllerommet" som Sally er den som styrer, "skeyllerommet" er en rusten kullgrill paa trappen utenfor avdelingen,- men instrumentene blir da kokt og det er stor fremgang. Stor stas da prosedyren var kommet saa langt at Sally skulle koke i 20 min - men saa viste det seg at hun hverken kunne tall eller klokken - naa etter 2 uker smiler hun stort naar instrumenten tas av i rett tid, avlest paa klokke som er gave fra jordmodrene i NSF.
Ellers gaar naa dagene, mandag er det travelt pga markedsdag, og kvinner og barn kommer fra fjern og ner, - sist uke 33 gravide,- personalet elsker de travle dagene, dette fordi de ikke har lonn, men er henvist til aa dele inntjeningen etter at de har kjopt nodvendige medisiner som vitaminer og jern til kvinnene. Disse mandagen kan de derfor kjope ris til seg og familien,- og lykken er stor naar magen er full! Det koster 3 kroner ved forste besok, og 2 kroner for gjenbesok.
Aasa og jeg er etterhvert blitt ganske gode til aa estimere svangerskapslengde etter hvor hoy livmoren er i forhold til symfysen,navlen, evt under brystbenet i slutten av svangerskapet. De dagene det ikke er travelt, finner vi gjerne personalet slengt rundt paa sengene i avdelingen - de benytter anledningen til hvile, - men saa maa de til gjengjeld rykke ut baade sent og tidlig naar en kvinne melder seg. Stor stas da fodselstallet okte fra 1 fodsel i september til 11 i oktober og eren for denne okningen tillegges vaar tilstedeverelse. Da vi dra til byen torsdag hadde det vert 5 fodsler i november,- vi er forelopig ikke delaktig i nattfodsler pga manglende myggnett paa sykehuset.
Vi opplever nok ogsaa at vaar tilstedeverelse har en "bismak" - vi kjenner oss innimellom som "hvite gisler" ,- mandag for et par uker siden motte vi til kjempetravel avdeling, en kvinne som hadde ligget i fodsel mer enn 4 dogn hjemme, ble fraktet til oss da familien hadde hort om 2 hvite som ordnet alt gratis var i Rotifunk, hun var veldig darlig med dodt barn og illeluktende fostervann, knapt ved bevissthet,- vi sendte henne med ambulanse til sykehus, men fikk senere hore at hun dode da de ikke kunne betale for behandlingen- samtidig kom det inn en kvinne som hadde vert hos oss med vannavgang 2 dager for, hun skulle ogsa sendes til sykehus i nabobyen Moyamba, men fodte dodfodt hjemme for mannen rakk og komme med penger. Fodt 9 barn, mistet 7, hun fikk antibiotika og reiste hjem frisk og smilende med stor takk til oss neste dag! En vesentlig forskjell ser vi er at naar barnet dor , er de glad for at mor lever, i motsetning til hjemme hvor vi er aller mest lei for at barnet dode- frisk mor er nesten en selvfolge.
Ting gaar ikke fort - og historier endrer seg hele tiden , hva er sant og hva er logn - ikke vet vi , historiene pyntes paa ettersom det passer seg faar vi mange ganger inntrykk av.... " det er et eventyr" sier Aasa mange ganger for dagen! Ta transporten f. eks. - det ble sagt at vi skulle kjore trygt omkrig i Sierra Leone, de fleste bilene her er imidlertid i knakki standard eller verre, og vi har hittill kjort med byggeleder Manzo sin bil - uten seler, koker naar den har en stund, lav og skraper nedi paa de lave humpete veiene med huller som middels "smaa "innsjoer. Paa hjemvei etter forrige bytur, hadde vi motorstopp i 2 timer for vi endte med taxi videre - skjont taxi og taxi , en plutselig stor regnskyll kom over oss vi hadde vinduene apne pga ingen air cond og stor hete, og da matte bilens ene vindussveiv sendes rundt til alle og regnet var over og vi var vaate for de var lukket....- men altsaa, Althon ringer og vi sier vaar mening om tingenes tilstand , og da er det Manzo som har sagt at vi onsker denne bilen - ( han tjener nemlig paa dette) - fra og med i dag har vi leid Jeep med seler og aircondition - flott! Helgen har vi brukt til rekreasjon paa stranden og hoydepunket hadde vi i dag med utflukt i denne jeepen til Tokeh beach ca halvannnen time herfra - den hviteste sand, og den klareste sjo med temp over 30, guttene legger ut madrasser og parasollen settes i sanden og mens vi drar oss, lager Isa lunch paa medbragt grill - fersk fisk og nykokt krabbe kjopt av lokale fiskere. Vips saa komme det bord og stoler til oss ut paa standen - snakk om aa vere prinsesser for en dag!
Eller saa kjenner vi begge at vi sender flere tanker hjem ettersom dagene gaar, men naa er det kun en maned igjen her, - den tiden maa vi bruke flittig slik at de nye rutinene forhapentligvis sitter slik at de blir ivaretatt i mellomrommet til neste pulje kommer.
Har vi sagt at det er VARMT - svetten siler bare vi gaar over gulvet og etter 3-4 timer paa sykehuset er vi overklar for lunchpause... Hildegunn har faat hengekoye paa terassen til daglig siesta. Vi er ogsaa begynt aa trimme om ettermiddagen naar den verste varmen er over - vi har gatt langt syns vi - og skuffelsen var stor da det bare slo ut med 4 km paa triptelleren....
Det meste av barnetoyet er utdelt naa - til stor glede, og det er fint om alle som har noe til overs legger til side til neste transport hit, de har lite og ingenting ,- til tross for det tror jeg faktist jeg horer mer latter her enn hjemme??...
Vi maa gaa , sjaaforen skal paa nattevakt. takk for oss , tilbake om 2 uker.
Aasa's e.post : asa.fosen@hotmail.com
Klem fra oss
Vel,....i de siste ukene i Rotifunk har det vert baade rolige og travle dager. Nye rutiner maa repeteres hundre ganger , dette gjelder i forste rekke bruken av "skyllerommet" som Sally er den som styrer, "skeyllerommet" er en rusten kullgrill paa trappen utenfor avdelingen,- men instrumentene blir da kokt og det er stor fremgang. Stor stas da prosedyren var kommet saa langt at Sally skulle koke i 20 min - men saa viste det seg at hun hverken kunne tall eller klokken - naa etter 2 uker smiler hun stort naar instrumenten tas av i rett tid, avlest paa klokke som er gave fra jordmodrene i NSF.
Ellers gaar naa dagene, mandag er det travelt pga markedsdag, og kvinner og barn kommer fra fjern og ner, - sist uke 33 gravide,- personalet elsker de travle dagene, dette fordi de ikke har lonn, men er henvist til aa dele inntjeningen etter at de har kjopt nodvendige medisiner som vitaminer og jern til kvinnene. Disse mandagen kan de derfor kjope ris til seg og familien,- og lykken er stor naar magen er full! Det koster 3 kroner ved forste besok, og 2 kroner for gjenbesok.
Aasa og jeg er etterhvert blitt ganske gode til aa estimere svangerskapslengde etter hvor hoy livmoren er i forhold til symfysen,navlen, evt under brystbenet i slutten av svangerskapet. De dagene det ikke er travelt, finner vi gjerne personalet slengt rundt paa sengene i avdelingen - de benytter anledningen til hvile, - men saa maa de til gjengjeld rykke ut baade sent og tidlig naar en kvinne melder seg. Stor stas da fodselstallet okte fra 1 fodsel i september til 11 i oktober og eren for denne okningen tillegges vaar tilstedeverelse. Da vi dra til byen torsdag hadde det vert 5 fodsler i november,- vi er forelopig ikke delaktig i nattfodsler pga manglende myggnett paa sykehuset.
Vi opplever nok ogsaa at vaar tilstedeverelse har en "bismak" - vi kjenner oss innimellom som "hvite gisler" ,- mandag for et par uker siden motte vi til kjempetravel avdeling, en kvinne som hadde ligget i fodsel mer enn 4 dogn hjemme, ble fraktet til oss da familien hadde hort om 2 hvite som ordnet alt gratis var i Rotifunk, hun var veldig darlig med dodt barn og illeluktende fostervann, knapt ved bevissthet,- vi sendte henne med ambulanse til sykehus, men fikk senere hore at hun dode da de ikke kunne betale for behandlingen- samtidig kom det inn en kvinne som hadde vert hos oss med vannavgang 2 dager for, hun skulle ogsa sendes til sykehus i nabobyen Moyamba, men fodte dodfodt hjemme for mannen rakk og komme med penger. Fodt 9 barn, mistet 7, hun fikk antibiotika og reiste hjem frisk og smilende med stor takk til oss neste dag! En vesentlig forskjell ser vi er at naar barnet dor , er de glad for at mor lever, i motsetning til hjemme hvor vi er aller mest lei for at barnet dode- frisk mor er nesten en selvfolge.
Ting gaar ikke fort - og historier endrer seg hele tiden , hva er sant og hva er logn - ikke vet vi , historiene pyntes paa ettersom det passer seg faar vi mange ganger inntrykk av.... " det er et eventyr" sier Aasa mange ganger for dagen! Ta transporten f. eks. - det ble sagt at vi skulle kjore trygt omkrig i Sierra Leone, de fleste bilene her er imidlertid i knakki standard eller verre, og vi har hittill kjort med byggeleder Manzo sin bil - uten seler, koker naar den har en stund, lav og skraper nedi paa de lave humpete veiene med huller som middels "smaa "innsjoer. Paa hjemvei etter forrige bytur, hadde vi motorstopp i 2 timer for vi endte med taxi videre - skjont taxi og taxi , en plutselig stor regnskyll kom over oss vi hadde vinduene apne pga ingen air cond og stor hete, og da matte bilens ene vindussveiv sendes rundt til alle og regnet var over og vi var vaate for de var lukket....- men altsaa, Althon ringer og vi sier vaar mening om tingenes tilstand , og da er det Manzo som har sagt at vi onsker denne bilen - ( han tjener nemlig paa dette) - fra og med i dag har vi leid Jeep med seler og aircondition - flott! Helgen har vi brukt til rekreasjon paa stranden og hoydepunket hadde vi i dag med utflukt i denne jeepen til Tokeh beach ca halvannnen time herfra - den hviteste sand, og den klareste sjo med temp over 30, guttene legger ut madrasser og parasollen settes i sanden og mens vi drar oss, lager Isa lunch paa medbragt grill - fersk fisk og nykokt krabbe kjopt av lokale fiskere. Vips saa komme det bord og stoler til oss ut paa standen - snakk om aa vere prinsesser for en dag!
Eller saa kjenner vi begge at vi sender flere tanker hjem ettersom dagene gaar, men naa er det kun en maned igjen her, - den tiden maa vi bruke flittig slik at de nye rutinene forhapentligvis sitter slik at de blir ivaretatt i mellomrommet til neste pulje kommer.
Har vi sagt at det er VARMT - svetten siler bare vi gaar over gulvet og etter 3-4 timer paa sykehuset er vi overklar for lunchpause... Hildegunn har faat hengekoye paa terassen til daglig siesta. Vi er ogsaa begynt aa trimme om ettermiddagen naar den verste varmen er over - vi har gatt langt syns vi - og skuffelsen var stor da det bare slo ut med 4 km paa triptelleren....
Det meste av barnetoyet er utdelt naa - til stor glede, og det er fint om alle som har noe til overs legger til side til neste transport hit, de har lite og ingenting ,- til tross for det tror jeg faktist jeg horer mer latter her enn hjemme??...
Vi maa gaa , sjaaforen skal paa nattevakt. takk for oss , tilbake om 2 uker.
Aasa's e.post : asa.fosen@hotmail.com
Klem fra oss
Abonner på:
Innlegg (Atom)
