16.november - 2. frihelg i Freetown

Hei - her er vi igjen etter nye 3 uker ute i provinsen. Vi har omsider funnet en fredelig internett mulighet paa et hotell i omraadet hvor vi bor. Det ble smaatt med korrektur paa sist innlegg, la meg skylde alle skrivefeilene paa det - vi har hittill vert henvist til et overopphetet bakrom i en jernvarebutikk midt i bykaoset, hvor maskinene er verre enn paa "Affis" og linjene tregere enn vi norske damer kan takle.....
Vel,....i de siste ukene i Rotifunk har det vert baade rolige og travle dager. Nye rutiner maa repeteres hundre ganger , dette gjelder i forste rekke bruken av "skyllerommet" som Sally er den som styrer, "skeyllerommet" er en rusten kullgrill paa trappen utenfor avdelingen,- men instrumentene blir da kokt og det er stor fremgang. Stor stas da prosedyren var kommet saa langt at Sally skulle koke i 20 min - men saa viste det seg at hun hverken kunne tall eller klokken - naa etter 2 uker smiler hun stort naar instrumenten tas av i rett tid, avlest paa klokke som er gave fra jordmodrene i NSF.
Ellers gaar naa dagene, mandag er det travelt pga markedsdag, og kvinner og barn kommer fra fjern og ner, - sist uke 33 gravide,- personalet elsker de travle dagene, dette fordi de ikke har lonn, men er henvist til aa dele inntjeningen etter at de har kjopt nodvendige medisiner som vitaminer og jern til kvinnene. Disse mandagen kan de derfor kjope ris til seg og familien,- og lykken er stor naar magen er full! Det koster 3 kroner ved forste besok, og 2 kroner for gjenbesok.
Aasa og jeg er etterhvert blitt ganske gode til aa estimere svangerskapslengde etter hvor hoy livmoren er i forhold til symfysen,navlen, evt under brystbenet i slutten av svangerskapet. De dagene det ikke er travelt, finner vi gjerne personalet slengt rundt paa sengene i avdelingen - de benytter anledningen til hvile, - men saa maa de til gjengjeld rykke ut baade sent og tidlig naar en kvinne melder seg. Stor stas da fodselstallet okte fra 1 fodsel i september til 11 i oktober og eren for denne okningen tillegges vaar tilstedeverelse. Da vi dra til byen torsdag hadde det vert 5 fodsler i november,- vi er forelopig ikke delaktig i nattfodsler pga manglende myggnett paa sykehuset.
Vi opplever nok ogsaa at vaar tilstedeverelse har en "bismak" - vi kjenner oss innimellom som "hvite gisler" ,- mandag for et par uker siden motte vi til kjempetravel avdeling, en kvinne som hadde ligget i fodsel mer enn 4 dogn hjemme, ble fraktet til oss da familien hadde hort om 2 hvite som ordnet alt gratis var i Rotifunk, hun var veldig darlig med dodt barn og illeluktende fostervann, knapt ved bevissthet,- vi sendte henne med ambulanse til sykehus, men fikk senere hore at hun dode da de ikke kunne betale for behandlingen- samtidig kom det inn en kvinne som hadde vert hos oss med vannavgang 2 dager for, hun skulle ogsa sendes til sykehus i nabobyen Moyamba, men fodte dodfodt hjemme for mannen rakk og komme med penger. Fodt 9 barn, mistet 7, hun fikk antibiotika og reiste hjem frisk og smilende med stor takk til oss neste dag! En vesentlig forskjell ser vi er at naar barnet dor , er de glad for at mor lever, i motsetning til hjemme hvor vi er aller mest lei for at barnet dode- frisk mor er nesten en selvfolge.
Ting gaar ikke fort - og historier endrer seg hele tiden , hva er sant og hva er logn - ikke vet vi , historiene pyntes paa ettersom det passer seg faar vi mange ganger inntrykk av.... " det er et eventyr" sier Aasa mange ganger for dagen! Ta transporten f. eks. - det ble sagt at vi skulle kjore trygt omkrig i Sierra Leone, de fleste bilene her er imidlertid i knakki standard eller verre, og vi har hittill kjort med byggeleder Manzo sin bil - uten seler, koker naar den har en stund, lav og skraper nedi paa de lave humpete veiene med huller som middels "smaa "innsjoer. Paa hjemvei etter forrige bytur, hadde vi motorstopp i 2 timer for vi endte med taxi videre - skjont taxi og taxi , en plutselig stor regnskyll kom over oss vi hadde vinduene apne pga ingen air cond og stor hete, og da matte bilens ene vindussveiv sendes rundt til alle og regnet var over og vi var vaate for de var lukket....- men altsaa, Althon ringer og vi sier vaar mening om tingenes tilstand , og da er det Manzo som har sagt at vi onsker denne bilen - ( han tjener nemlig paa dette) - fra og med i dag har vi leid Jeep med seler og aircondition - flott! Helgen har vi brukt til rekreasjon paa stranden og hoydepunket hadde vi i dag med utflukt i denne jeepen til Tokeh beach ca halvannnen time herfra - den hviteste sand, og den klareste sjo med temp over 30, guttene legger ut madrasser og parasollen settes i sanden og mens vi drar oss, lager Isa lunch paa medbragt grill - fersk fisk og nykokt krabbe kjopt av lokale fiskere. Vips saa komme det bord og stoler til oss ut paa standen - snakk om aa vere prinsesser for en dag!
Eller saa kjenner vi begge at vi sender flere tanker hjem ettersom dagene gaar, men naa er det kun en maned igjen her, - den tiden maa vi bruke flittig slik at de nye rutinene forhapentligvis sitter slik at de blir ivaretatt i mellomrommet til neste pulje kommer.
Har vi sagt at det er VARMT - svetten siler bare vi gaar over gulvet og etter 3-4 timer paa sykehuset er vi overklar for lunchpause... Hildegunn har faat hengekoye paa terassen til daglig siesta. Vi er ogsaa begynt aa trimme om ettermiddagen naar den verste varmen er over - vi har gatt langt syns vi - og skuffelsen var stor da det bare slo ut med 4 km paa triptelleren....

Det meste av barnetoyet er utdelt naa - til stor glede, og det er fint om alle som har noe til overs legger til side til neste transport hit, de har lite og ingenting ,- til tross for det tror jeg faktist jeg horer mer latter her enn hjemme??...

Vi maa gaa , sjaaforen skal paa nattevakt. takk for oss , tilbake om 2 uker.

Aasa's e.post : asa.fosen@hotmail.com


Klem fra oss