3.frihelg -for siste innspurt i Rotifunk

Hei - saa var vi her igjen - denne gang etter kun to uker i Rotifunk -saa mens julegatene tennes der hjemme koser vi oss med hviledager paa stranda i Freetown og omegn. De siste 2 ukene har i fodesammenheng vert innholdsrike saa det holder for norske jordmodre - men vi er alltid begge tilstede selv om Hildegunn har fodslene- og vi tar godt vare paa hverandre og snakker mye om det vi opplever,- saa vi er "still going strong"

Etter som vi har faatt med oss er det julebordhelg, og i dag har Helse -Fonnas to utsendte medarbeidere i Afrika hatt julebord paa stranda - samme starnd som vi besokte ved forrige helg.
Denne gang stod det fersk mulle (fisk) og hummer paa menyen, begge retter marinert i hvillok, lime og ingefer foor de ble grillet av vaar eminente kokk Isa ( hva skal vi gjore uten han til jul??)
Tilbehor ris, tomatsaus og hjemmelavet chips av sotpotet. Drikke: godt temperert flaskevann!
Slaa den - etter maaltidet veltet vi oss i sanden....

Men altsaa - dette festmaaltidet var velfortjent -for de siste ukene har gitt oss utfordringer over vaar kompetanse, samtidig med at vi begge har vert magesyke - trolig fororsaket av makrell innkjopt paa stranden sist, kjoleskapet i Rotifunk er nemlig elektrisk men gaar kun halve dognet pga aggregat, og noen dager ikke i det hele tatt pga at aggregatet er for lite sier Manzo......
"this is Africa" sier han ogsaa naar han mangler bedre svar. Og etter forrige byhelg gikk ikke kjoleskapet....

Uken hadde vi som sagt vanskelige kasus; en kvinne var paa fodestuen flere dager med litt rier, kom ikke helt igang, samtidig med hoyt blodtrykk i starten , skulle egentlig overflyttes, men det ble hele tiden utsatt pga litt forandring og bt-bedring, samt at doktor Victor var bortreist og kun tilgjengelig paa telefon. Samtidig kom en 5.gangs fodende inn med rier, kona til vaktmesteren.
Vi gikk litt til og fra, var ikke i form, men ble hentet om ettermiddagen onsdag pga akutt problem, kommer til navlesnorsfremfall, og ved us. er det seteleie,- vel vi forloser en levende liten gutt, men saa er det en til inni der, og vi kjenner hode, fot og haand, og naar vannet gaar navlesnor, hadde vi hatt telefonen med oss hadde vi ringt Torunn for veiledning. Greier etter mye om og men aa faa snudd barnet, men han er dodfodt dessverre. Allikevel er det bare takk aa faa , for aa ha reddet mor og den ene gutten. Hildegunn kalles Hilda her nede, og denne lille skal da hete Hiltin (stakkars)
Neste morgen dundrer det paa dora, det er mannen til den andre kvinnen - som forsatt ikke er blitt sendt- han er redd for kona si, drar rett til sykehuset, det er faktisk nesten klart, men lite rier, utslitt mamma, usikker vedr fosterlyd, - etter en stund, fodes en liten dod gutt, og saa er det uoppdagede tvillinger igjen, og ikke en ri, ingen lege, - men fikk etter over en time ut barnet vha kiwi-kopp, dod han ogsaa,- men mor kom seg etter et par dager. Ogsaa de dro hjem med takk for hennes liv...
Om natten etter den forste av disse, drommer jeg , og i drommen sier Torunn Eikeland: " eg va jo heima heile kvelden, du kunne berre ha henta meg.."
Begge disse kvinnene ville blitt sendt om ikke vi var her sier doktoern i ettertid.
Denne siste uken har det vert en landsomfattende "mama-pekin(barn) uke , med masse vaksinasjon, prevensjons og helseundervisning i mange landsbyer. Under aapningstalen skryter dr Victor av okningen i antalle fodsler under vaart besok, hvor bra det gaar , kun "small problem" med de to siste!

Gudstroen er sterk her, og det bes til Allah og Gud om en annen, ogsaa under fodslene naar det er vanskelig. Det forventes kirkebesok av oss - presten kom hjem til oss med invitasjon en gang, og en annen lordag under en fodsel, blir vi hentet ut fordi noen vil snakke med oss , paa trappen staar 8 metodistdamer med bibler og sangbok under armen - de vil be oss til kirke i morgen, da er det ikke lett aa si nei. Og de holder regnskap, paa tur traff vi en mann som sa " dere har ikke vert i kirken paa 2 sondager naa?"

Det er ellers mye snakk om hvilke jordmodre som kommer i januar og naar,- tror det er viktig med kontinuitet dersom det vi har gjort av endringer skal faa sette seg. Vaar tid her nede er over om droye to uker ,- tiden har gaatt ganske fort egentlig, men naa i det siste lengter vi nok litt hjem maa vi innromme,- og spesiellt naar det roynet paa. Men det hjelper veldig med disse byhelgene til aa samle krefter, og vi ser lyst paa siste innspurt. Har med julemusikk paa ipod for aa faa julestemning i et lite "julete" klima, og imorgen kjoper vi adventslys.
Mandag er det Hildegunns bursdag, og damene paa sykehuset er invitert til fest, Isa skal koke alle slags retter og gleder seg til det. Gjestene er alltid sultne, satser paa at det blir sukse'.

En liten spok til slutt:

Det er vel budsjettinnspurt i Fonna naa, og tips fra driften her er folgende: intet personell i vaktturnus, kommer det pasienter hentes jordmor hjemme av pasienten eller slekta. Ingen ettermiddags/nattevakter ved inneliggende pasienter, slektningene gis kort innforing og passer paa, de henter sykepleier hjemme om nodvendig. Ingen matservering, denne medtas av slekta, eller pasienten sulter. Ingen lonn til de ansatte, pasienten betaler og de ansatte deler overskuddet etter at nodvendige medisiner er innkjopt.
Godt vi ikke har det slik.

Takk for denne gang - Hildegunn og Aasa