Det har vært "African Childrens Day" her i landet. Det var et langt barnetog med sang og trommemusikk. De sang om at det ikke måtte bli mer krig i landet. Utrolig hvor mange barn det er her i landsbyen. Men, de som ikke hadde sko og hvite sokker, fikk ikke gå i toget. De måtte se på.. Det ble arrangert dans for skolebarna også. Det kostet kr 1.50 å komme inn, så en del måtte stå utenfor.
Lørdagsmorgenen var trist på sykehuset. Det kom inn gutt på ca 1 år. Han hadde nesten 40 grader i temperatur, stivt blikk og pustet tungt. De sa han hadde hatt feber siden kvelden før, men spørs om det stemte. Det var vel heller de 2 kronene det koster å gå til legen, eller at de først prøvde "native herbs". Han døde etter en time. Sykepleierne var redde for å gi noe som helst av medikamenter, da de kunne få skylden for at han døde da. Men, det hadde ikke vært noe å gjøre for ham uansett. Familien måtte bære ham hjem på landsbyens båre. Er ikke noe begravelsesbyrå her.
Samtidig kom de inn med en høygravid kvinne på båre fra en annen landsby. Hun hadde kramper og var nesten komatøs. Hun hadde også høy temperatur og høyt blodtrykk. Hun fikk Paracet og Magnesium, kom seg etterhvert. Hun ble sendt til Freetown med ambulansen. Fikk høre at hun ble forløst 2 dager senere, og alt stod bra til med mor og barn.
I går morges, kom det inn en førstegangsfødende på 15 år som veide 44 kg. Det var 5 cm åpning og hodet stod dypt. Vi passet på henne mens vi hadde mandagens mange svangerskapskontroller. Det var ikke så mye rier å skryte av. Det gikk sakte fremover og utpå kvelden var det tid for å trykke. Her er det ikke lov til å gi Syntocinon eller å ta vannet. Må bare ha masse tålmodighet.. Men, en kan jo være litt ekstra hardhendt med vannblæra når en vaginalundersøker, som her. Etter 1 time og 45 minutters trykking, la vi på kiwicup. Det var over 5 min.mellom riene. Vi lurte oss til å gi en strek med Syntocinon..
De lokale hjelperne kjeftet og styrte i vei med jenta. Vanskelig med fødsler her pga mangelen på kommunikasjon med fødedamene. Jenta var redd og samarbeidet dårlig. Alle blandet seg inn og det var helt "gale mattias". Til og med vacumen ville de være med og bestemme over, selv om de ikke har noen erfaring med det. Dro på flere rier, uten at hodet kom lenger ned. Familien stod utenfor og ba. Da hodet til slutt begynte å komme ned, ble det vondt for jenta. Hun krøp oppover i senga, med jordmora og kiwicupen på slep.. Alt dette foregikk med bare en lommelykt som lys. Kan tro vi var glade da det endelig kom en sprek pike etter 2 timer og 10min. trykking. Familien takket og danset til oss.
I morgen er siste arbeidsdag og om kvelden skal vi ha avskjedsfest for personalet. Har nå gitt bort det meste vi hadde med av klær og penger, men etterspørselen er fortsatt stor.
Drar til Freetown på torsdag. Håper på sol på stranda denne gang. Drar hjem på søndag.
Er med blandete følelser vi drar herfra. Mye vil vi ha som gode minner, noe vil vi helst glemme.
Vi har begge ønske om å komme tilbake.
Hilsen Molly og Ingrid
tirsdag 23. juni 2009
onsdag 17. juni 2009
Undervisning...
Frihelga på stranden i Freetown ble grå og våt. Men,vi hygget oss og slappet av. Brunfargen uteble, men var fint å gå turer langs stranda likevel. Godt å koble av fra forventningene til oss i Rotifunk. Pengemaset øker nå når de vet vi snart skal dra. Skulle gjerne hjulpet flere, men det minker på pengene. ..
I dag har vi hatt undervisning for de lokale "jordmødrene"(traditional birth attendance). De fleste er analfabeter. Det er disse som har de fleste fødslene her, siden kvinnene ikke kommer seg til sykehuset for å føde. Skremmende å høre at de ikke bruker hansker, da dette er vanskelig å få tak i og koster penger. De har kun barberblad til å kutte navlesnora med, ingen andre instrumenter. Vi delte ut hansker og 2 fødepakker til hver. Disse pakkene hadde vi laget etter oppskrift fra Åsa og Hildegunn. Temaene vi tok opp var bl.a hygiene, fødselsforløpet og blødning. Fikk presisert at de ikke måtte gi"native herbs , tror de forstod alvoret.. Vi hadde leid inn Alpha til å oversette, da få snakket noe engelsk. Ble en god dialog,de virket intersserte.
Vi fikk litt kalde føtter da ingen hadde kommet da klokka var 9. Men, da klokka var 10.30 kunne vi begynne da de fleste var kommet. Vi tok noen svangerskapskontroller, mens vi ventet på å kunne begynne."Seminardatoen" var bestemt for en uke siden. Noen få hadde fått beskjed allerede. Ellers gikk Dura rundt i landsbyen med ropert i går. Da de som bodde i nærheten ikke var kommet da klokka var blitt nesten 10 i dag, tok han en ny runde. "This is Africa and African time.. "Vi serverte deilig lunsj; "African sauce med kylling". Virket som de var veldig fornøyd og takket veldig. Mange hadde aldri fått noen undervisning tidligere, bare lært av mødre eller eldre TBA'er. De spurte når neste undervisning skulle være, og var veldig interessert i å hospitere på sykehuset.
Har vært rolig på fødefronten i det siste. Men, fikk høre at en kvinne som fødte hjemme døde av blødning. Hadde et nyfødt barn inne som var født hjemme, var nå dårlig pga navleinfeksjon.
Det lønner seg ikke å føde hjemme her!
Mye torden og regn, føles som om huset skal rase sammen.. Insektene storkoser seg og avlingene gror og det er grønt og fint. Bare 1 uke igjen her i landsbyen nå, tiden går altfor fort!
Hilsen Molly og Ingrid
I dag har vi hatt undervisning for de lokale "jordmødrene"(traditional birth attendance). De fleste er analfabeter. Det er disse som har de fleste fødslene her, siden kvinnene ikke kommer seg til sykehuset for å føde. Skremmende å høre at de ikke bruker hansker, da dette er vanskelig å få tak i og koster penger. De har kun barberblad til å kutte navlesnora med, ingen andre instrumenter. Vi delte ut hansker og 2 fødepakker til hver. Disse pakkene hadde vi laget etter oppskrift fra Åsa og Hildegunn. Temaene vi tok opp var bl.a hygiene, fødselsforløpet og blødning. Fikk presisert at de ikke måtte gi"native herbs , tror de forstod alvoret.. Vi hadde leid inn Alpha til å oversette, da få snakket noe engelsk. Ble en god dialog,de virket intersserte.
Vi fikk litt kalde føtter da ingen hadde kommet da klokka var 9. Men, da klokka var 10.30 kunne vi begynne da de fleste var kommet. Vi tok noen svangerskapskontroller, mens vi ventet på å kunne begynne."Seminardatoen" var bestemt for en uke siden. Noen få hadde fått beskjed allerede. Ellers gikk Dura rundt i landsbyen med ropert i går. Da de som bodde i nærheten ikke var kommet da klokka var blitt nesten 10 i dag, tok han en ny runde. "This is Africa and African time.. "Vi serverte deilig lunsj; "African sauce med kylling". Virket som de var veldig fornøyd og takket veldig. Mange hadde aldri fått noen undervisning tidligere, bare lært av mødre eller eldre TBA'er. De spurte når neste undervisning skulle være, og var veldig interessert i å hospitere på sykehuset.
Har vært rolig på fødefronten i det siste. Men, fikk høre at en kvinne som fødte hjemme døde av blødning. Hadde et nyfødt barn inne som var født hjemme, var nå dårlig pga navleinfeksjon.
Det lønner seg ikke å føde hjemme her!
Mye torden og regn, føles som om huset skal rase sammen.. Insektene storkoser seg og avlingene gror og det er grønt og fint. Bare 1 uke igjen her i landsbyen nå, tiden går altfor fort!
Hilsen Molly og Ingrid
onsdag 10. juni 2009
Litt av hvert...
Siste vaksinasjonsdag var på søndag. Gikk da til 3 landsbyer. Koselig å gå på stier inne i jungelen. Folk blir glade når vi kommer, da slipper de å dra langt for å bli vaksinert.
Arrangeres fotballcup her nå. Ingrid er sjefssupporter for laget som heter "Hospitalteam, Haugesund"(de lokale har bestemt navnet..) Var stor stemning da vi gikk en hel gjeng til fotballbanen med norske flagg og godt mot.. Stilig å se de norske fotballdraktene med bl.a Vikedal I.L på ryggen. Dommeren brukte fløyta fra 17-mai-feiringen. Vi vant heldigvis!
Det andre laget var ikke så fornøyd på slutten, så det ble litt krangling og slåssing. Dommeren måtte reddes, da han ble angrepet. Men, alt endte bra til slutt.. Måtte ofre dagens kamp pga lang dag på jobb.
Mandag morgen ble vi tilkalt, en av personalet sa det var en vanskelig sak til oss. Det lå en dame på gulvet. Det var et trist syn som møtte oss, et dødt barnefjes var kommet ut. Hun hadde født hjemme, 9.g.fødende. Ingen vet hvor lenge fødselen hadde vart. Vi strevde fælt og måtte bruke mye krefter for å forløse resten av barnet. Barnet så ut til å ha hydrocephalus(vannhode).
Etter dette var det full rulle med 40 svangerskapskontroller. De fleste av personalet var trøtte og slitne etter den harde vaksinasjons uka og ingen fridag. Var mye kjefting og sure miner den dagen. Da var det godt å tenke på at vi hadde frihelg i Freetown i vente..
Senere på dagen fødte en førstegangsfødende, fin fødsel!
Mens denne fødselen pågikk,kom en annen kvinne og ble lagt på madrass på gulvet ved siden av. Hun hadde ikke rukket fram til sykehuset, og måtte stoppe innom et hus på veien for å føde. Der lå de side om side på fødestuen, ikke mye privatliv her.
Hun som fødte på sykehuset, besvimte 3 ganger etter fødselen selv om blodtapet var normalt.
Har ikke Hb apparat, så ved å se under øyelokket og i håndflatene ble det diagnostisert anemi.
Hun ble sendt med ambulansen til et annet sykehus for blodtransfusjon. Men, først måtte vi vente flere timer på en slektning som skulle være med som blodgiver. Han kom aldri og vi måtte til slutt betale for å få blodgiver på det andre sykehuset.
I går var det personalmøte. Vi smurte "norske snitter" som gikk ned på høykant. På møtet fikk
vi alle ris og ros av Dr.Victor i alles påhør. Godt det ikke er slik hjemme!!
Hadde en fin fødsel etterpå.
I dag ble vi hentet på morgenkvisten. Var en 2.g. fødende som var ca 20uker på vei. Navlesnora hadde ramlet ut da vannet gikk, selv om det nesten ikke var åpning. Måtte til slutt henge opp Syntocinondrypp(med manuell dråpetelling), da hun ikke hadde rier. Etterhvert kom en fot ut, så kroppen. Først etter en time kom hodet ut etter mye strev. Mormunnen var bare 4 cm. Nå skjønner vi virkelig hvorfor premature ikke kan fødes i seteleie.. Ventet på placenta i en time, kan tro vi var glad da vi til slutt fikk den ut.
Ingrid har også jobbet som sykepleier på legekontoret i dag. Der var det litt av hvert å se og høre. Slangebitt, Malaria og African magic. En ung gutt kom med et stort sirkelformet brannsår på magen. Han var beskyldt for å stjele en sekk ris. Han benektet dette og for å finne ut om han løy, ble "The potman" kontaktet. Han satte en brennende kjele på magen hans. Snakket han sant, ville den ikke brenne han. Men, i dette tilfellet gjorde den det.. Dette tror de fleste på, selv Dr.Victor.. Han har hjulpet ham til å få lisens til å praktisere dette. Skremmende og helt utrolig!
Gutten sa til meg i enerom at han var uskyldig..
Hører rykter om at Eli skal snakke om Rotifunk på frokost-TV på TV-Haugaland på lørdag ??
Gleder oss til frihelg i Freetown etter 10 harde arbeidsdager.
Hilsen Molly og Ingrid.
Arrangeres fotballcup her nå. Ingrid er sjefssupporter for laget som heter "Hospitalteam, Haugesund"(de lokale har bestemt navnet..) Var stor stemning da vi gikk en hel gjeng til fotballbanen med norske flagg og godt mot.. Stilig å se de norske fotballdraktene med bl.a Vikedal I.L på ryggen. Dommeren brukte fløyta fra 17-mai-feiringen. Vi vant heldigvis!
Det andre laget var ikke så fornøyd på slutten, så det ble litt krangling og slåssing. Dommeren måtte reddes, da han ble angrepet. Men, alt endte bra til slutt.. Måtte ofre dagens kamp pga lang dag på jobb.
Mandag morgen ble vi tilkalt, en av personalet sa det var en vanskelig sak til oss. Det lå en dame på gulvet. Det var et trist syn som møtte oss, et dødt barnefjes var kommet ut. Hun hadde født hjemme, 9.g.fødende. Ingen vet hvor lenge fødselen hadde vart. Vi strevde fælt og måtte bruke mye krefter for å forløse resten av barnet. Barnet så ut til å ha hydrocephalus(vannhode).
Etter dette var det full rulle med 40 svangerskapskontroller. De fleste av personalet var trøtte og slitne etter den harde vaksinasjons uka og ingen fridag. Var mye kjefting og sure miner den dagen. Da var det godt å tenke på at vi hadde frihelg i Freetown i vente..
Senere på dagen fødte en førstegangsfødende, fin fødsel!
Mens denne fødselen pågikk,kom en annen kvinne og ble lagt på madrass på gulvet ved siden av. Hun hadde ikke rukket fram til sykehuset, og måtte stoppe innom et hus på veien for å føde. Der lå de side om side på fødestuen, ikke mye privatliv her.
Hun som fødte på sykehuset, besvimte 3 ganger etter fødselen selv om blodtapet var normalt.
Har ikke Hb apparat, så ved å se under øyelokket og i håndflatene ble det diagnostisert anemi.
Hun ble sendt med ambulansen til et annet sykehus for blodtransfusjon. Men, først måtte vi vente flere timer på en slektning som skulle være med som blodgiver. Han kom aldri og vi måtte til slutt betale for å få blodgiver på det andre sykehuset.
I går var det personalmøte. Vi smurte "norske snitter" som gikk ned på høykant. På møtet fikk
vi alle ris og ros av Dr.Victor i alles påhør. Godt det ikke er slik hjemme!!
Hadde en fin fødsel etterpå.
I dag ble vi hentet på morgenkvisten. Var en 2.g. fødende som var ca 20uker på vei. Navlesnora hadde ramlet ut da vannet gikk, selv om det nesten ikke var åpning. Måtte til slutt henge opp Syntocinondrypp(med manuell dråpetelling), da hun ikke hadde rier. Etterhvert kom en fot ut, så kroppen. Først etter en time kom hodet ut etter mye strev. Mormunnen var bare 4 cm. Nå skjønner vi virkelig hvorfor premature ikke kan fødes i seteleie.. Ventet på placenta i en time, kan tro vi var glad da vi til slutt fikk den ut.
Ingrid har også jobbet som sykepleier på legekontoret i dag. Der var det litt av hvert å se og høre. Slangebitt, Malaria og African magic. En ung gutt kom med et stort sirkelformet brannsår på magen. Han var beskyldt for å stjele en sekk ris. Han benektet dette og for å finne ut om han løy, ble "The potman" kontaktet. Han satte en brennende kjele på magen hans. Snakket han sant, ville den ikke brenne han. Men, i dette tilfellet gjorde den det.. Dette tror de fleste på, selv Dr.Victor.. Han har hjulpet ham til å få lisens til å praktisere dette. Skremmende og helt utrolig!
Gutten sa til meg i enerom at han var uskyldig..
Hører rykter om at Eli skal snakke om Rotifunk på frokost-TV på TV-Haugaland på lørdag ??
Gleder oss til frihelg i Freetown etter 10 harde arbeidsdager.
Hilsen Molly og Ingrid.
fredag 5. juni 2009
Hilsen fra "helsesøstrene" i Rotifunk.
Nå dreier alt seg om vaksinering for gulfeber her. Bare tid til litt fødsler innimellom. Har nå vaksinert over 3000, målet er ca 4500. Det kan være ganske hektisk og svetten drypper innimellom. Folk venter og venter.. Når skoleklassene kommer er det ganske kaotisk. De øser hverandre opp og lærerne kjefter og slår med kvisten sin. Molly sier gjentatte ganger "don't slap the children" og svaret er: "This is Africa". De minste hyler og blir enda reddere de hvite enn før. Lange, hektiske dager med høyt støynivå.
Men, morsomt innimellom også.. Spesielt når ungdomsskoleelever svarer de er født i 1940 eller 1960. Da ler alle godt rundt dem. En gammel, rynket og tannløs dame visste ikke hvor gammel hun var. De rundt henne påsto hun var 40 år, da protesterte Molly høylydt. De foreslo da 60 år, men vi valgte å la aldersrubrikken stå åpen...
Lurer på hva de lærer på skolen her nede, de kan jo knapt skrive navnet sitt. Fødselsdato er ukjent for de fleste..
Hadde en senabort i uke 22. Hun hadde født 7 barn tidligere, alle døde tidlig i oppveksten. Trist!
Små bagateller blir til store allmenne problemer her nede. Stolene vi hadde på terrassen ble stjålet en natt, vi glemte å ta dem inn. Neste dag måtte vaktene her på politistasjonen til avhør.
De måtte betale politiet for å slippe ut igjen, og vi betalte selvsagt dette for dem. Var mye krangling og snakk utenfor den dagen.
I dag var det også en veldig krangling utenfor. Da vi gikk ut for å spørre hva dette var for kjefting, står det 3 politimenn der. En av dem hadde fått lov til å plante peanøtter på et lite jordstykke bortenfor huset vårt. Da de passerte, så han en sau som spiste på plantene hans. Han fjernet denne og vakten her ble sint og blandet seg inn. Da kommer flere til og det blir mye kjefting. Men, kanskje de hvite damene er de eneste politiet har respekt for her? De gikk ihverfall hver til sitt etterpå..
Været her kan være trolsk iblant. Himmelen blir plutselig nesten sort og det blåser opp. Lynet flerrer opp himmelen, så det blir helt opplyst. Tordenet braker fælt. Men, stort sett er det nå solskinn og veldig varmt.
Nå må vi snart krype inn i myggnettingen og sove. Skal opp kl 06 i morgen for å fortsette vaksineringen. Skal gå til 2 landsbyer ca 6 km herfra. Må starte tidlig for å unngå heten.
Hilsen Molly og Ingrid.
Men, morsomt innimellom også.. Spesielt når ungdomsskoleelever svarer de er født i 1940 eller 1960. Da ler alle godt rundt dem. En gammel, rynket og tannløs dame visste ikke hvor gammel hun var. De rundt henne påsto hun var 40 år, da protesterte Molly høylydt. De foreslo da 60 år, men vi valgte å la aldersrubrikken stå åpen...
Lurer på hva de lærer på skolen her nede, de kan jo knapt skrive navnet sitt. Fødselsdato er ukjent for de fleste..
Hadde en senabort i uke 22. Hun hadde født 7 barn tidligere, alle døde tidlig i oppveksten. Trist!
Små bagateller blir til store allmenne problemer her nede. Stolene vi hadde på terrassen ble stjålet en natt, vi glemte å ta dem inn. Neste dag måtte vaktene her på politistasjonen til avhør.
De måtte betale politiet for å slippe ut igjen, og vi betalte selvsagt dette for dem. Var mye krangling og snakk utenfor den dagen.
I dag var det også en veldig krangling utenfor. Da vi gikk ut for å spørre hva dette var for kjefting, står det 3 politimenn der. En av dem hadde fått lov til å plante peanøtter på et lite jordstykke bortenfor huset vårt. Da de passerte, så han en sau som spiste på plantene hans. Han fjernet denne og vakten her ble sint og blandet seg inn. Da kommer flere til og det blir mye kjefting. Men, kanskje de hvite damene er de eneste politiet har respekt for her? De gikk ihverfall hver til sitt etterpå..
Været her kan være trolsk iblant. Himmelen blir plutselig nesten sort og det blåser opp. Lynet flerrer opp himmelen, så det blir helt opplyst. Tordenet braker fælt. Men, stort sett er det nå solskinn og veldig varmt.
Nå må vi snart krype inn i myggnettingen og sove. Skal opp kl 06 i morgen for å fortsette vaksineringen. Skal gå til 2 landsbyer ca 6 km herfra. Må starte tidlig for å unngå heten.
Hilsen Molly og Ingrid.
mandag 1. juni 2009
Hilsen fra Rotifunk
Her står alt bra til. Feiret pinsen på stranda i Freetown. Vi var ikke klar over at det var pinse før nå i ettertid, når folk har kommentert det hjemmenfra. Været har vært fint hjemme i pinsen har vi forstått, det er bra. I Freetown er det mer behagelig temperatur, mer vind og ikke så fuktig luft som her. Vi har gått turer langs stranda, badet og kost oss med god mat og drikke. Ble kjent med noen engelske hjelpearbeidere som jobbet med vann og kloakk i slummen. Fælt å høre om det de opplevde. Men, hyggelig med nye bekjentskaper og litt engelsk humor.
De lokale er ivrige etter å bli kjent med oss og også gifte seg med oss. Det er mange triste skjebner og de vil gjerne komme seg til Norge.
Rakk å få med oss en fin fødsel før vi dro. Var en førstegangsfødende med en liten rift. Da vi ville sy, hoppet hun ut av sengen så blodet skvatt. Hun ble så redd, assosierte nok med omskjæringen. Riften får gro av seg selv, men det går nok bra.
Bare vært normale fødsler nå, til og med en med normalt fostervann!
For tiden pågår det et nasjonalt vaksinasjonsprogram for gulfeber, polio og innvollsorm. Hatt en hel dag med kurs før dette. Er kommet helsearbeidere fra andre steder for å hjelpe til også.
I morgen skal vi vaksinere på klinikken hele dagen. De andre dagene skal vi gå fra hus til hus med vaksinene.
Tiden går fort her nede, alt hjemme virker litt fjernt nå. Tenker på familie, venner og kolleger og håper alle har det bra. Kjekt at mange kommenterer på bloggen.
Hilsen Molly og Ingrid
De lokale er ivrige etter å bli kjent med oss og også gifte seg med oss. Det er mange triste skjebner og de vil gjerne komme seg til Norge.
Rakk å få med oss en fin fødsel før vi dro. Var en førstegangsfødende med en liten rift. Da vi ville sy, hoppet hun ut av sengen så blodet skvatt. Hun ble så redd, assosierte nok med omskjæringen. Riften får gro av seg selv, men det går nok bra.
Bare vært normale fødsler nå, til og med en med normalt fostervann!
For tiden pågår det et nasjonalt vaksinasjonsprogram for gulfeber, polio og innvollsorm. Hatt en hel dag med kurs før dette. Er kommet helsearbeidere fra andre steder for å hjelpe til også.
I morgen skal vi vaksinere på klinikken hele dagen. De andre dagene skal vi gå fra hus til hus med vaksinene.
Tiden går fort her nede, alt hjemme virker litt fjernt nå. Tenker på familie, venner og kolleger og håper alle har det bra. Kjekt at mange kommenterer på bloggen.
Hilsen Molly og Ingrid
søndag 24. mai 2009
Dagliglivet i Rotifunk
Nå har vi hatt 2 ukompliserte fødsler på rad. Sterkt misfarget fostervann som vanlig..
Men, også her var det nesten utslettet mormunn og hodet høyt i timevis. Den som oftest så positivt innstilte Ingrid sa:" vi kan sikkert bare gå hjem en tur, hun føder vel ikke før i morgen likevel"(Men vi ble heldigvis..)
Ble hentet i går kveld, da det kom inn en som hadde født hjemme og nå blødde. Deler av morkaka og hinner satt igjen. Dette fikk vi ordnet opp i. Dama lå over til neste morgen i det nattestengte sykehuset. Bare sikkerhetsvakten var tilgjengelig. (mora overnattet med henne)
Ellers har roen senket seg i huset etter koselig Haugesundsbesøk. De arrangerte en hyggelig avskjedsmiddag med geit på menyen, for ansatte og venner hos Dr.Victor kvelden før de dro.
Fredag gikk vi til en landsby et stykke borte for å vaksinere og ta noen svangerskapskontroller.
Alle kom til huset der vi var og kontrollene foregikk i senga på soverommet og vaksinene på trappa.
Går turer i de fine omgivelsene i området her. Har som regel mange unger etter oss. De fleste synes det er stor stas og kommer løpende med brede smil. Men, noen av de minste er redde oss og den nå lysebrune huden vår.. Ellers er vi på vakt over for slangene. Har sett både levende og døde kobraer, men ikke akkurat vært i noen fare enda....
Regntiden har startet og det kan regne i bøtter og spann, men ikke hver dag. Med regntiden kommer det ekstra mye insekter både inne og ute. Da er det bra vi har myggnetting over senga!
Det positive med regnet er at det blir enda grønnere og finere her. Folk sår og planter rundt oss.
Vært på motorsykkeltur til landsbyen Mozella i dag. Besøkt barna som mistet mora si for en stund siden. Hadde bl.a med gaver fra Eli dit.
Ellers har kona til Daddy ( hjelpegutten) mistet barnet sitt under fødselen i en landsby et stykke herfra.
Gikk tur i skogen i dag, og var da innom på et samlingssted hvor de lokale drikker palmevin(uten alkohol). Smaker ikke så veldig godt..
Vi har det bra her. Men, er litt slitsomt psykisk med så mange som ønsker og trenger hjelp av oss hele tiden.
Takk for kommentarer på bloggen. Det er alltid hyggelig!
Hilsen Molly og Ingrid.
Men, også her var det nesten utslettet mormunn og hodet høyt i timevis. Den som oftest så positivt innstilte Ingrid sa:" vi kan sikkert bare gå hjem en tur, hun føder vel ikke før i morgen likevel"(Men vi ble heldigvis..)
Ble hentet i går kveld, da det kom inn en som hadde født hjemme og nå blødde. Deler av morkaka og hinner satt igjen. Dette fikk vi ordnet opp i. Dama lå over til neste morgen i det nattestengte sykehuset. Bare sikkerhetsvakten var tilgjengelig. (mora overnattet med henne)
Ellers har roen senket seg i huset etter koselig Haugesundsbesøk. De arrangerte en hyggelig avskjedsmiddag med geit på menyen, for ansatte og venner hos Dr.Victor kvelden før de dro.
Fredag gikk vi til en landsby et stykke borte for å vaksinere og ta noen svangerskapskontroller.
Alle kom til huset der vi var og kontrollene foregikk i senga på soverommet og vaksinene på trappa.
Går turer i de fine omgivelsene i området her. Har som regel mange unger etter oss. De fleste synes det er stor stas og kommer løpende med brede smil. Men, noen av de minste er redde oss og den nå lysebrune huden vår.. Ellers er vi på vakt over for slangene. Har sett både levende og døde kobraer, men ikke akkurat vært i noen fare enda....
Regntiden har startet og det kan regne i bøtter og spann, men ikke hver dag. Med regntiden kommer det ekstra mye insekter både inne og ute. Da er det bra vi har myggnetting over senga!
Det positive med regnet er at det blir enda grønnere og finere her. Folk sår og planter rundt oss.
Vært på motorsykkeltur til landsbyen Mozella i dag. Besøkt barna som mistet mora si for en stund siden. Hadde bl.a med gaver fra Eli dit.
Ellers har kona til Daddy ( hjelpegutten) mistet barnet sitt under fødselen i en landsby et stykke herfra.
Gikk tur i skogen i dag, og var da innom på et samlingssted hvor de lokale drikker palmevin(uten alkohol). Smaker ikke så veldig godt..
Vi har det bra her. Men, er litt slitsomt psykisk med så mange som ønsker og trenger hjelp av oss hele tiden.
Takk for kommentarer på bloggen. Det er alltid hyggelig!
Hilsen Molly og Ingrid.
onsdag 20. mai 2009
Og vi som trodde de fødte så normalt i Afrika....
Natten begynte med at vi ble kalt opp til sykehuset pga en fødekvinne. Men hun hadde ombestemte seg og dratt hjem igjen.. Men, ble da fortalt at noe tragisk hadde skjedd.
2 småbarn hadde druknet i brønnen og var brakt dit i hver sin balje. Med baljene bærende på hodet måtte de gå i skytteltrafikk mellom sykehuset og politistajonen for å få alle papirer klargjort. Var mye folk samlet og trist stemning utenfor sykehuset den natta.
Etter noen få timers søvn ble vi tilkalt igjen. Var da kommet inn en 8.gangsfødende med full åpning. Hun startet trykking da vi kom, men var liten fremgang. Misfarget fostervann, ok fosterlyd. Her
har de et helt annet tidsaspekt når det gjelder fødselsforløp. Etter nesten 3 timers trykking måtte Ingrid fram med kiwikoppen på sin første føldsel her nede.Takk til Kristin Urnes for lynkurset i obstetrikk!! Sprek gutt forløses med et ganske stort bakhode. 3timer etter fødselen var mor klar til å gå de 10 km hjem med barnet i stekende sol.
Noen timer senere kom ambulansen med en fødekvinne. Vi så da en ødematøs arm som hang ut fra skjeden. Hadde vært slik siden dagen før, oppsøkte først hjelp nå.. Vi så skulder og ene brystvorten, men hodet stod bom fast på tvers. Vi prøvde å dytte opp og få beveget løs hodet, men klarte ikke dette og det var svært smertefullt for kvinnen. Alt dette skjedde inni ambulansen med mange folk som tilskuere. Barnet var dødt. Ble kjørt til et annet sykehus på en forferdelig vei. Var 9 mennesker i ambulansen pga at vi måtte ha med ekstra folk i tilfelle hun måtte ha blod. Har medbrakte blodgivere. Kvinnen hadde høy temperatur.
Prøvde litt å rotere, men var så vondt for kvinnen. Ble bestemt destruksjon. Vi mente kvinnen måtte få noe smertelindrende, men da måtte vi gå å kjøpe det selv. Mens diskusjonen foregikk, fikk hun en kraftig ri og barnet kom med hodet til slutt. Vi måtte betale oppholdet for damen, men hun klarte seg nå..
Da vi var kommet hjem kom det gjester fra Norge (se tidligere blogg) og stemningen steg!
18. mai kom en 6.g.fødende. innimellom alle svangerskapskontrollene. Det ble til slutt 8 cm åpning, som varte og rakk, hodet var ikke skikkelig festet. Neste morgen gikk vannet, som var misfarget. Vi tror dette skjer pga at hun hadde tatt "native herbs." Ble til slutt sendt med ambulansen til sykehuset i hovedstaden. Var da 28 timer siden hun kom inn med 4 cm.åpning.
På sykehuset dreide alt seg om penger. Vi måtte gå å handle medisiner og alt utstyr i flere omganger. Hadde ikke alt på sykehusapoteket og måtte ut på byen og handle. Paret fikk mye kjeft for at de ikke hadde laken med seg til å ha på senga på barsel. Fikk høre i dag at alt er vel med mor og barn.
Eneste positive med denne turen var at vi så en krokodille som gikk over veien.
Det var spennende!
Hilsen Molly og Ingrid
2 småbarn hadde druknet i brønnen og var brakt dit i hver sin balje. Med baljene bærende på hodet måtte de gå i skytteltrafikk mellom sykehuset og politistajonen for å få alle papirer klargjort. Var mye folk samlet og trist stemning utenfor sykehuset den natta.
Etter noen få timers søvn ble vi tilkalt igjen. Var da kommet inn en 8.gangsfødende med full åpning. Hun startet trykking da vi kom, men var liten fremgang. Misfarget fostervann, ok fosterlyd. Her
har de et helt annet tidsaspekt når det gjelder fødselsforløp. Etter nesten 3 timers trykking måtte Ingrid fram med kiwikoppen på sin første føldsel her nede.Takk til Kristin Urnes for lynkurset i obstetrikk!! Sprek gutt forløses med et ganske stort bakhode. 3timer etter fødselen var mor klar til å gå de 10 km hjem med barnet i stekende sol.
Noen timer senere kom ambulansen med en fødekvinne. Vi så da en ødematøs arm som hang ut fra skjeden. Hadde vært slik siden dagen før, oppsøkte først hjelp nå.. Vi så skulder og ene brystvorten, men hodet stod bom fast på tvers. Vi prøvde å dytte opp og få beveget løs hodet, men klarte ikke dette og det var svært smertefullt for kvinnen. Alt dette skjedde inni ambulansen med mange folk som tilskuere. Barnet var dødt. Ble kjørt til et annet sykehus på en forferdelig vei. Var 9 mennesker i ambulansen pga at vi måtte ha med ekstra folk i tilfelle hun måtte ha blod. Har medbrakte blodgivere. Kvinnen hadde høy temperatur.
Prøvde litt å rotere, men var så vondt for kvinnen. Ble bestemt destruksjon. Vi mente kvinnen måtte få noe smertelindrende, men da måtte vi gå å kjøpe det selv. Mens diskusjonen foregikk, fikk hun en kraftig ri og barnet kom med hodet til slutt. Vi måtte betale oppholdet for damen, men hun klarte seg nå..
Da vi var kommet hjem kom det gjester fra Norge (se tidligere blogg) og stemningen steg!
18. mai kom en 6.g.fødende. innimellom alle svangerskapskontrollene. Det ble til slutt 8 cm åpning, som varte og rakk, hodet var ikke skikkelig festet. Neste morgen gikk vannet, som var misfarget. Vi tror dette skjer pga at hun hadde tatt "native herbs." Ble til slutt sendt med ambulansen til sykehuset i hovedstaden. Var da 28 timer siden hun kom inn med 4 cm.åpning.
På sykehuset dreide alt seg om penger. Vi måtte gå å handle medisiner og alt utstyr i flere omganger. Hadde ikke alt på sykehusapoteket og måtte ut på byen og handle. Paret fikk mye kjeft for at de ikke hadde laken med seg til å ha på senga på barsel. Fikk høre i dag at alt er vel med mor og barn.
Eneste positive med denne turen var at vi så en krokodille som gikk over veien.
Det var spennende!
Hilsen Molly og Ingrid
tirsdag 19. mai 2009
Trekk den ut!!!
18. mai - en tung morgen! Etter en heftig 17. mai feiring var det nok litt tungt for våre jormødre å ta hånd om 51 gravide kvinner som var kommet inn fra en rekke forskjellige landsbyer i den afrikanske jungel. Men de strammet seg opp og gjennomførte dagen med glans. Tannlege Bastholm åpnet ny praksis i geitestallen under huset. Det satt 53 kvinner og menn og ventet på ham da han stilte opp tidlig om morgenen med sine medbrakte instrumenter. Tengene til tanntrekking var gitt av et firma i Tyskland ved navn DEVE. Vår lokale"doktor" Viktor ble hentet inn for å lære hvordan man trekker ut råtne tenner i over-og underkjeven. Han lærte fort og mange råtne tenner møtte sitt endelikt. Tennene fikk være med pasientene hjem. Pasientene var veldigt fornøyd da den kroniske tannverken forsvant.
Om kvelden startet vi dieselaggregatet for å få strøm til ultralydapparatet som vi har fått fra Kvinneklinikken i Tromsø. Vi undersøkte først to kvinner med blødningsforstyrrelser og deretter 5 gravide for å lære dr. Viktor å vurdere fosterleie, flerlinger, forliggende morkake og evt. alvorlige misdannelser. Dette representerer et umåtelig stort fremskritt for de som driver svangerskapsovervåking her i Rotifunk. En stor takk til giveren som har gjort dette mulig.
Om kvelden startet vi dieselaggregatet for å få strøm til ultralydapparatet som vi har fått fra Kvinneklinikken i Tromsø. Vi undersøkte først to kvinner med blødningsforstyrrelser og deretter 5 gravide for å lære dr. Viktor å vurdere fosterleie, flerlinger, forliggende morkake og evt. alvorlige misdannelser. Dette representerer et umåtelig stort fremskritt for de som driver svangerskapsovervåking her i Rotifunk. En stor takk til giveren som har gjort dette mulig.
17.mai 2009 i Rotifunk
Vi startet dagen med flaggheising. Våre to jordmødre har fått besøk av dr. Arni, dr. Bjarni and the famous dr. Martin fra Haugesund representert ved tannlege Arne Bastholm, gynekolog Bjarne Chr. Sollie-Eriksen og kirurg Martin Thormodsen. Vi startet dagen med en omvisning på sykehusområdet med høvdingen Charles Caulker og Viktor Caulker som fungerer som doktor for samfunnet i Rotifunk. Vi hadde som mål å finne en velegnet plassering av den påtenkte tannklinikken. Den ble funnet og vedtatt. Nå gjenstår bare finansieringen.
Deretter startet vi feiringen av dagen. Vi hadde med oss norske flagg og 17-mai lurer og stilte opp i prosesjon med høvdingen i spissen. Dette var noe de aldri hadde opplevd tidligere og toget ble større og større etter hvert som vi beveget oss gjennom landsbyen i 35 fuktige varmegrader. Stemningen steg etter hvert som vi lærte dem å rope hurra på norsk.Vi sang vår kjære nasjonalsang en rekke ganger etter hvert som prosesjonen skred frem under den stekende solen. De norske flagg og 17. mai sløyfene viste godt igjen i landskapet.
Toget ble avsluttet ved inngangen til fødeavdelingen der høvdingen og Bjarne holdt tale for dagen. Dr. Martin serverte varm champagne til noen utvalgte. Vi overleverte Haugesunds byvåpen montert på en fin treplate til høvdingen. Denne ble umiddelbart hengt opp på veggen ved inngangen til fødestuen. Avslutningsvis forflyttet vi oss ned til personalboligen der dr. Bjarne delte ut kulepenner i dusinvis til forventningsfulle barn og voksne. Det utviklet seg til det totale kaos. Menneskemassen var helt hysterisk, men vi taklet situasjonen.
Senere ble dagen feiret med en afrikansk 17. mai frokost med medbrakt deilig norsk røkelaks, fenalår og norsk skinke. Maten var nok litt fremmed for våre afrikanske venner, men det ble et meget hyggelig måltid. Avslutningen av dagen ble feiret av oss nordmenn alene med tørrfisk fra Lofoten medbrakt av Arni. Tilbehøret var eggesmør og Gammel Opland aquavit.
Dr. Martin hadde tatt med seg sanghefter med norske nasjonalsanger og stemningen ble høy. Vi hørte verken kobraslangen på trappen eller sirissene i trærne. Det ble en uforglemmelig 17. mai feiring!!! Hurra, hurra, hurra! Vi kan anbefale alle gode venner å delta i 17. mai feiringen i Rotifunk i 2010.
Afrikahilsen fra Molly, Ingrid, Martin, Arni and Bjarni.
Deretter startet vi feiringen av dagen. Vi hadde med oss norske flagg og 17-mai lurer og stilte opp i prosesjon med høvdingen i spissen. Dette var noe de aldri hadde opplevd tidligere og toget ble større og større etter hvert som vi beveget oss gjennom landsbyen i 35 fuktige varmegrader. Stemningen steg etter hvert som vi lærte dem å rope hurra på norsk.Vi sang vår kjære nasjonalsang en rekke ganger etter hvert som prosesjonen skred frem under den stekende solen. De norske flagg og 17. mai sløyfene viste godt igjen i landskapet.
Toget ble avsluttet ved inngangen til fødeavdelingen der høvdingen og Bjarne holdt tale for dagen. Dr. Martin serverte varm champagne til noen utvalgte. Vi overleverte Haugesunds byvåpen montert på en fin treplate til høvdingen. Denne ble umiddelbart hengt opp på veggen ved inngangen til fødestuen. Avslutningsvis forflyttet vi oss ned til personalboligen der dr. Bjarne delte ut kulepenner i dusinvis til forventningsfulle barn og voksne. Det utviklet seg til det totale kaos. Menneskemassen var helt hysterisk, men vi taklet situasjonen.
Senere ble dagen feiret med en afrikansk 17. mai frokost med medbrakt deilig norsk røkelaks, fenalår og norsk skinke. Maten var nok litt fremmed for våre afrikanske venner, men det ble et meget hyggelig måltid. Avslutningen av dagen ble feiret av oss nordmenn alene med tørrfisk fra Lofoten medbrakt av Arni. Tilbehøret var eggesmør og Gammel Opland aquavit.
Dr. Martin hadde tatt med seg sanghefter med norske nasjonalsanger og stemningen ble høy. Vi hørte verken kobraslangen på trappen eller sirissene i trærne. Det ble en uforglemmelig 17. mai feiring!!! Hurra, hurra, hurra! Vi kan anbefale alle gode venner å delta i 17. mai feiringen i Rotifunk i 2010.
Afrikahilsen fra Molly, Ingrid, Martin, Arni and Bjarni.
fredag 15. mai 2009
Litt om dagliglivet i Afrika..
Onsdag og torsdag gikk mye av arbeidsdagene med til matutdelingsprosjektet.
Først var vi med å blande til maten, som er maissoyamel som blandes med sukker og olje.
Dette gjøres med hendene i store baljer, alt av personell er med på dette. Det fordeles i plastposer, de får 3,5 kg hver for å lage en slags grøt. Dette deles ut til underernærte gravide, ammende mødre og barn under 2 år. Var totalt kaos, veldig høyt støynivå og mye kjefting den dagen. Køen rakk langt utenfor sykehuset. Innimellom hadde vi svangerskapskontroller, men klarte nesten ikke å høre fosterlyden i alt bråket.
I dag har vi hengt opp prosedyre ang. hygiene på fødestuen. Men, vanskelig å ha god håndhygiene uten vann i springen.. Eneste spriten her er den medbrakt fra Norge.
Rolig på fødefronten. Skjønner jo det når de ikke har mulighet for (penger til) transport til sykehuset. Så vi venter i spenning på at noen som bor i nærheten kommer iallefall...
Molly fant en dame hengende over rekkverket utenfor sykehuset i dag. Hun hadde fått Penicillininjeksjon og fikk en anafylaktsk reaksjon. Fikk henne i en seng og legen gav Adrenalin.
Kom seg da etter en stund.Var også en dame med akutt fødselpsykose etter å ha født et dødt barn hjemme for 1 uke siden. Hun fikk beroligende medikamenter, fikk slappe av på avdelingen noen timer. Så tok familien henne med hjem. Ikke mye psykologisk oppfølging her nei..
Trist å se at barn er så alvorlig syke her, bl.a pga malaria, diare og infeksjoner. Foreldrene venter i det lengste, da de ikke har råd til å gå til legen. Dette koster 2 kroner+medisinutgifter.
I går var vi med en fra landsbyen på tur i jungelen, var litt skeptiske til hva vi kunne møte der..
Møtte ingen farlige dyr eller slanger heldigvis. Men, møtte en gutt med en søt apekattbaby og en
hylskrikende jente som var skamslått av mannen sin. Stadig noe som skjer her i landsbyen.
Været er varmt og lummert. En del sol, men også lyn, torden og litt regnbyer.
Issa's mat er fortsatt like god. Hatt saus av cassavabladerog peanøtter til middag i dag.
Hatt besøk av en kobraslange utenfor på natta, vakten skal vekke oss neste gang så vi får se den..Hjelp!!!
I morgen kommer 2 norske doktorer og en tannlege til landsbyen. Det er stor forventning til at de skal
ordne opp i problemer her. Bjarne Eriksen skal bo her i huset.
God 17. mai til alle sammen!
Hilsen Molly og Ingrid
Først var vi med å blande til maten, som er maissoyamel som blandes med sukker og olje.
Dette gjøres med hendene i store baljer, alt av personell er med på dette. Det fordeles i plastposer, de får 3,5 kg hver for å lage en slags grøt. Dette deles ut til underernærte gravide, ammende mødre og barn under 2 år. Var totalt kaos, veldig høyt støynivå og mye kjefting den dagen. Køen rakk langt utenfor sykehuset. Innimellom hadde vi svangerskapskontroller, men klarte nesten ikke å høre fosterlyden i alt bråket.
I dag har vi hengt opp prosedyre ang. hygiene på fødestuen. Men, vanskelig å ha god håndhygiene uten vann i springen.. Eneste spriten her er den medbrakt fra Norge.
Rolig på fødefronten. Skjønner jo det når de ikke har mulighet for (penger til) transport til sykehuset. Så vi venter i spenning på at noen som bor i nærheten kommer iallefall...
Molly fant en dame hengende over rekkverket utenfor sykehuset i dag. Hun hadde fått Penicillininjeksjon og fikk en anafylaktsk reaksjon. Fikk henne i en seng og legen gav Adrenalin.
Kom seg da etter en stund.Var også en dame med akutt fødselpsykose etter å ha født et dødt barn hjemme for 1 uke siden. Hun fikk beroligende medikamenter, fikk slappe av på avdelingen noen timer. Så tok familien henne med hjem. Ikke mye psykologisk oppfølging her nei..
Trist å se at barn er så alvorlig syke her, bl.a pga malaria, diare og infeksjoner. Foreldrene venter i det lengste, da de ikke har råd til å gå til legen. Dette koster 2 kroner+medisinutgifter.
I går var vi med en fra landsbyen på tur i jungelen, var litt skeptiske til hva vi kunne møte der..
Møtte ingen farlige dyr eller slanger heldigvis. Men, møtte en gutt med en søt apekattbaby og en
hylskrikende jente som var skamslått av mannen sin. Stadig noe som skjer her i landsbyen.
Været er varmt og lummert. En del sol, men også lyn, torden og litt regnbyer.
Issa's mat er fortsatt like god. Hatt saus av cassavabladerog peanøtter til middag i dag.
Hatt besøk av en kobraslange utenfor på natta, vakten skal vekke oss neste gang så vi får se den..Hjelp!!!
I morgen kommer 2 norske doktorer og en tannlege til landsbyen. Det er stor forventning til at de skal
ordne opp i problemer her. Bjarne Eriksen skal bo her i huset.
God 17. mai til alle sammen!
Hilsen Molly og Ingrid
tirsdag 12. mai 2009
En liten hilsen fra Rotifunk..
Nå er Ingrid Aase kommet på plass i landsbyen sammen med Molly. Godt å komme til stille, rolige Rotifunk etter storbybesøket.
Kontrasten mellom strandlivet og storbylivet der er stort. Trist å se hvordan de bor i blikkskur, vrimmelen av folk og trafikkkaoset.
Hadde 56 gravide til svangerskapskontroll i går. Det ble mye å forholde seg til på Ingrid's første arbeidsdag. Går mer på kvantitet enn kvalitet på kontrollene her ja..
Kom en dame som skulle føde på kvelden. Fødselen kom ikke skikkelig i gang og vi ventet og ventet.. Hun hadde ikke spist og slektningene som hadde lovet å komme med mat, hadde ingenting å komme med.Vi gikk ned i huset og hentet rester av vår middagsmat og litt saft
til henne. Så måtte vi legge oss da ingenting skjedde. Til morgenen fikk vi beskjed om at hun hadde født greit en time etterpå. Utrolig hva litt mat kan gjøre i en mager kropp..
Har både i dag og i går vært hjemme hos den lille gutten som mistet sine 2 søsken og moren i fødselen for knapt 2 uker siden. Han får morsmelkerstatning, men blir stadig tynnere.Har i tillegg fått diare nå, så kommer til sykehuset i morgen.Vi er veldig bekymret for utfallet for ham.. Vanskelig å instruere om hyppig mating når de ikke har klokke og dårlig engelskkunnskaper.Blir spennende å følge ham framover.
Får mye oppmerksomhet her, de fleste får med seg hvor vi er og hva vi gjør. Ble ikke bedre at Ingrid ble med sykepleieren og hjelpepleieren til dans på lokalet. Ble dratt opp til D.J'en for og si hei i mikrofonen. Dette visste alle fra vaskepersonell til doktor neste morgen og syntes det var stor stas..
Dagene går fort, fulle av opplevelser og inntrykk. Mye å sette seg inn i og prøve å forstå.
Det vi fort forstod er at penger eller rettere sagt mangelen på det styrer det meste her.
Vi skjønner ikke hvor heldige vi er som er født i Norge.
Hilsen Molly og Ingrid
Kontrasten mellom strandlivet og storbylivet der er stort. Trist å se hvordan de bor i blikkskur, vrimmelen av folk og trafikkkaoset.
Hadde 56 gravide til svangerskapskontroll i går. Det ble mye å forholde seg til på Ingrid's første arbeidsdag. Går mer på kvantitet enn kvalitet på kontrollene her ja..
Kom en dame som skulle føde på kvelden. Fødselen kom ikke skikkelig i gang og vi ventet og ventet.. Hun hadde ikke spist og slektningene som hadde lovet å komme med mat, hadde ingenting å komme med.Vi gikk ned i huset og hentet rester av vår middagsmat og litt saft
til henne. Så måtte vi legge oss da ingenting skjedde. Til morgenen fikk vi beskjed om at hun hadde født greit en time etterpå. Utrolig hva litt mat kan gjøre i en mager kropp..
Har både i dag og i går vært hjemme hos den lille gutten som mistet sine 2 søsken og moren i fødselen for knapt 2 uker siden. Han får morsmelkerstatning, men blir stadig tynnere.Har i tillegg fått diare nå, så kommer til sykehuset i morgen.Vi er veldig bekymret for utfallet for ham.. Vanskelig å instruere om hyppig mating når de ikke har klokke og dårlig engelskkunnskaper.Blir spennende å følge ham framover.
Får mye oppmerksomhet her, de fleste får med seg hvor vi er og hva vi gjør. Ble ikke bedre at Ingrid ble med sykepleieren og hjelpepleieren til dans på lokalet. Ble dratt opp til D.J'en for og si hei i mikrofonen. Dette visste alle fra vaskepersonell til doktor neste morgen og syntes det var stor stas..
Dagene går fort, fulle av opplevelser og inntrykk. Mye å sette seg inn i og prøve å forstå.
Det vi fort forstod er at penger eller rettere sagt mangelen på det styrer det meste her.
Vi skjønner ikke hvor heldige vi er som er født i Norge.
Hilsen Molly og Ingrid
fredag 8. mai 2009
Takk for meg
Så er vi kommet tilbake til Freetown for jordmorskifte igjen. Denne gangen er det min (Ingrid Langeland)`s tur til å dra hjem. Vi venter på at Ingrid Aase skal komme hit i kveld og gleder oss til å treffe henne. Håper at turen ned hit går fint for henne også.
Her i Freetown har vi gode dager med solslikking på stranda og bading i havet. Det er deilig etter svette og til tider strevsomme dager i Rotifunk.
Det har vært en STOR opplevelse å være her. Jeg tror alltid jeg vil huske gutten som gråt å sa han ikke likte fargen på huden til de folka der, eller gutten som sa ; Ingrid kan jeg få ligge i sengen din i natt. Han delte nok seng med mange hjemme han. Ja, og familien til dama som døde, som takket oss for at vi hadde gjort så godt vi kunne for henne. De var mange som ba for oss, sa de. Tror vi har mer jobb å gjøre her nede.
Gutten de fikk har fått ei dame i familien til å ta seg av han. Hun har tre barn fra før og familierådet valgte henne til denne jobben. Hun har besøkt oss flere ganger på sykehuset og hun sier hun skal være som ei mor for han. Det er jeg veldig glad for. Vi har betalt morsmelktillegg for han i tre måneder og etter dette håper vi det ordner seg med mat til han.
Det var rart å reise i fra Rotifunk. Alle som vi har jobbet med kom for å ta farvel, og de som ikke klarte det har ringt i ettertid.
Nå ønsker jeg bare at Molly og Ingrid får mange gode dager og mange fine fødseler i Rotifunk. Lykke til med jobben deres.
Hilsen i fra Ingrid L
Her i Freetown har vi gode dager med solslikking på stranda og bading i havet. Det er deilig etter svette og til tider strevsomme dager i Rotifunk.
Det har vært en STOR opplevelse å være her. Jeg tror alltid jeg vil huske gutten som gråt å sa han ikke likte fargen på huden til de folka der, eller gutten som sa ; Ingrid kan jeg få ligge i sengen din i natt. Han delte nok seng med mange hjemme han. Ja, og familien til dama som døde, som takket oss for at vi hadde gjort så godt vi kunne for henne. De var mange som ba for oss, sa de. Tror vi har mer jobb å gjøre her nede.
Gutten de fikk har fått ei dame i familien til å ta seg av han. Hun har tre barn fra før og familierådet valgte henne til denne jobben. Hun har besøkt oss flere ganger på sykehuset og hun sier hun skal være som ei mor for han. Det er jeg veldig glad for. Vi har betalt morsmelktillegg for han i tre måneder og etter dette håper vi det ordner seg med mat til han.
Det var rart å reise i fra Rotifunk. Alle som vi har jobbet med kom for å ta farvel, og de som ikke klarte det har ringt i ettertid.
Nå ønsker jeg bare at Molly og Ingrid får mange gode dager og mange fine fødseler i Rotifunk. Lykke til med jobben deres.
Hilsen i fra Ingrid L
lørdag 2. mai 2009
Latter og tårer
Denne gangen vil vi fotelle tre historier herfra.
Torsdag dag fikk vi inn til avdelingen ei dame som hadde hatt rier i to døgn. Hun hadde født 6 barn tidligere. Da hun kom til oss var mormunn 9 cm. Vannet gikk like etter innkomst. Det var missfarget og da vi spurte om hun hadde drukket urtedrikk fikk vi positivt svar på dette. Disse urtedrikkene tar mesteparten av de fødende som kommer til oss. Da vannet gikk var klokken 16.40. Riene var ikke regelmessige og ikke gode nok til å føde på. Barnets hode var ikke sluttrotert så det var bare å vente. Trolig feilinnstilling. Vi ventet og ventet. Barnets hjertelyd var fin, men ingen fremgangi fødselen. Da natten senket seg var riene nesten borte og vi startet å tenke på om hun kanskje burde sendes til et annet sykehus for sectio. Fostervannet var nå sterkt missfarget. Problemet her er selvsagt å skaffe penger, så det ble ventet til neste formiddag, men da orket vi ikke å vente mer. Hun ble sendt og forløst med sectio. I dag har vi fåt vite at alt er bra med begge to. Takk og lov.
Fredag formiddag like etter at vi hade sendt damen for å ta sectio, fikk vi inn ei ny dame. Hun hadde født to barn tidligere. Dette var en drømmefødsel. Alt vel og mor og barn koste seg sammen før de gikk hjem ca 4 timer etter fødselen.
Denne dagen fikk vi også inn ei dame til kontroll som var veldig mager, men med en kjempestor mage. Hun hadde født 4 barn tidligere og to av disse levde. Hun hadde ødemer i beina og nedre del av magen. Hun hadde BT 140 over 100 og vi trodde hun hadde trillinger i magen. Legen så også til henne og gav henne blodtrykk senkende medisiner. Hun ble anbefalt å være her i landsbyen hos pårørende, og ha hvile og saltfattig kost. Hun ble fortalt at hun måtte komme inn til føden med en gang riene startet.
Klokken 21.30 banker det på vår dør og legen kommer og sier at damen med den store magen er kommet til føde. Vi blir med han opp med en gang. Damen har gode rier og virker ok. Hun hadde BT 140 over 90 , ikke hodepine eller svimmelhet. Hun har ikke synsforstyrrelser eller smerter noen steder unntatt riene. Da jeg vaginalundersøker henne har hun full åpning og ei stor spent vannblære. Vannet går like etter undersøkelsen og første barnet kommer i sete. Mor trykker bare tre eller fire trykk før barnet er kommer. Molly holder på magen slik at ikke neste barn skal legge seg på tverrs. Første barn blir lagt i egen seng og stimulert litt, men kommer seg raskt. Vi venter på neste barn. Mor sier alt er ok med henne. Fremdeles ingen hodepine eller svimmelhet. Plutselig blir hun bevisstløs og vi tror hun får eklampsi, men ingen kramper kommer. (Magnesium blir trukket opp.) Da vi ikke får kontakt med henne lytter vi på henne og finner ingen hjertelyd eller puls. Vi starter hjerte /lunge redning, men til ingen nytte. Mor dør og hun har trolig to barn til i magen.
Dette er ikke til å tro.
Utenfor fødeavdelingen var pårørende samlet og da legen informerte dem om hva som hadde skjedd hørtes gråten deres lang vei. Mange folk fra landsbyen kom for å dele deres sorg.
I dag har portøren vår vært i Freetown og kjøpt morsmelkerstatning til gutten ,fordi ingen kunne amme han. Pårørende var veldig glade for dette.
Noen ganger er livet vanskelig her i Afrika.
Hilsen Molly og Ingrid
Torsdag dag fikk vi inn til avdelingen ei dame som hadde hatt rier i to døgn. Hun hadde født 6 barn tidligere. Da hun kom til oss var mormunn 9 cm. Vannet gikk like etter innkomst. Det var missfarget og da vi spurte om hun hadde drukket urtedrikk fikk vi positivt svar på dette. Disse urtedrikkene tar mesteparten av de fødende som kommer til oss. Da vannet gikk var klokken 16.40. Riene var ikke regelmessige og ikke gode nok til å føde på. Barnets hode var ikke sluttrotert så det var bare å vente. Trolig feilinnstilling. Vi ventet og ventet. Barnets hjertelyd var fin, men ingen fremgangi fødselen. Da natten senket seg var riene nesten borte og vi startet å tenke på om hun kanskje burde sendes til et annet sykehus for sectio. Fostervannet var nå sterkt missfarget. Problemet her er selvsagt å skaffe penger, så det ble ventet til neste formiddag, men da orket vi ikke å vente mer. Hun ble sendt og forløst med sectio. I dag har vi fåt vite at alt er bra med begge to. Takk og lov.
Fredag formiddag like etter at vi hade sendt damen for å ta sectio, fikk vi inn ei ny dame. Hun hadde født to barn tidligere. Dette var en drømmefødsel. Alt vel og mor og barn koste seg sammen før de gikk hjem ca 4 timer etter fødselen.
Denne dagen fikk vi også inn ei dame til kontroll som var veldig mager, men med en kjempestor mage. Hun hadde født 4 barn tidligere og to av disse levde. Hun hadde ødemer i beina og nedre del av magen. Hun hadde BT 140 over 100 og vi trodde hun hadde trillinger i magen. Legen så også til henne og gav henne blodtrykk senkende medisiner. Hun ble anbefalt å være her i landsbyen hos pårørende, og ha hvile og saltfattig kost. Hun ble fortalt at hun måtte komme inn til føden med en gang riene startet.
Klokken 21.30 banker det på vår dør og legen kommer og sier at damen med den store magen er kommet til føde. Vi blir med han opp med en gang. Damen har gode rier og virker ok. Hun hadde BT 140 over 90 , ikke hodepine eller svimmelhet. Hun har ikke synsforstyrrelser eller smerter noen steder unntatt riene. Da jeg vaginalundersøker henne har hun full åpning og ei stor spent vannblære. Vannet går like etter undersøkelsen og første barnet kommer i sete. Mor trykker bare tre eller fire trykk før barnet er kommer. Molly holder på magen slik at ikke neste barn skal legge seg på tverrs. Første barn blir lagt i egen seng og stimulert litt, men kommer seg raskt. Vi venter på neste barn. Mor sier alt er ok med henne. Fremdeles ingen hodepine eller svimmelhet. Plutselig blir hun bevisstløs og vi tror hun får eklampsi, men ingen kramper kommer. (Magnesium blir trukket opp.) Da vi ikke får kontakt med henne lytter vi på henne og finner ingen hjertelyd eller puls. Vi starter hjerte /lunge redning, men til ingen nytte. Mor dør og hun har trolig to barn til i magen.
Dette er ikke til å tro.
Utenfor fødeavdelingen var pårørende samlet og da legen informerte dem om hva som hadde skjedd hørtes gråten deres lang vei. Mange folk fra landsbyen kom for å dele deres sorg.
I dag har portøren vår vært i Freetown og kjøpt morsmelkerstatning til gutten ,fordi ingen kunne amme han. Pårørende var veldig glade for dette.
Noen ganger er livet vanskelig her i Afrika.
Hilsen Molly og Ingrid
mandag 27. april 2009
Jordmorskifte
Ja og så har jordmor Molly kommet til Sierra Leone. Hun gleder seg veldig til å komme igang med jobben her. Det er mange ting å sette seg inn i og mange folk å hilse på, så første dagen har vært travel. I dag er det Nasjonaldag her og musikken startet allerede i går. Mest feiring i store byer, men noe her også.
Markedsdagen her gikk som vanlig. En del damer til kontroll i dag, men ikke så veldig travelt.
På veien fra Freetown til Rotifunk så vi denne gangen en STOR svart apekatt, trolig en sjimpanse, som sprang over veien. Den var så stor som en dame. Vi syntes det var veldig spennende å få se den.
Mange barn har allerede vært på altanen og hilst på Molly så snart kan de rope navnet hennes også.
Hilsen Molly og Ingrid
Markedsdagen her gikk som vanlig. En del damer til kontroll i dag, men ikke så veldig travelt.
På veien fra Freetown til Rotifunk så vi denne gangen en STOR svart apekatt, trolig en sjimpanse, som sprang over veien. Den var så stor som en dame. Vi syntes det var veldig spennende å få se den.
Mange barn har allerede vært på altanen og hilst på Molly så snart kan de rope navnet hennes også.
Hilsen Molly og Ingrid
onsdag 22. april 2009
min siste fødsel i Rotifunk for denne gang
Siste kveld i Rotifunk, kofferten er pakket, noe lettere denne gang! Vi setter kursen for Freetown og helgen der til ettertanke.
Min siste fødsel skulle også bli min tøffeste! Jente på 15 år kom inn til oss etter hun hadde lagt hjemme og trykket i 7 timer!! Da de ikke kunne få ut barnet, besluttet familien endelig å få henne til sykehuset. Ingen lokal transport, hun måtte gå. Etter hun hadde gått noen miles, med tykketrang fekk de sendt noen andre til sykehuset og ambulansen hentet henne på veien.
Hun kom og fortatte og trykke, stor fødselssvulst, men fortsatt fosterlyd. Etter mange gode råd og forsøk ,måtte vi ty til sugekopp. Etter 3 forsøk med kiwikopp og et kjempeslit,fekk vi endelig forløst en stor gutt. Han hadde ingen hjerteaktivitet, men etter 2 min hjertekompressjon slo hjertet fint men fortsatt ingen egen respirasjon. Dette ble et stort dilemma, pga stor fare for hjerneskade allerede, skulle vi fortsette?Vi ga barnet munn til munn ca 10 min, han hadde då sporadiske pust, men kom seg litt etterhvert. Vi kunne bare vente og se etter som timene gikk.
Morgenen etter når vi kom til sykehuset såg vi at barnet var svært dårlig. Høg feber, tomt blikk, tydelig det vi fryktet. Vi ga han litt sukkervann og litt pumpemelk på sprøyte, men håpet var nok ute. Etter noen timer valgte de å dra hjem til landsbyen, avtalen var at vi skulle besøke de i dag. Som jeg trodde hadde barnet dødd i går. Men de var veldig takknemlige for at vi kom og besøkte de. fekk gaver og mange takknemelige ord, de var nok veldig glade for at jenta var i livet.
Slik er nok livet i Afrika og spesielt i Sierra Leone som har en veldig stor barnedødelighet. Ca 25% av barn under 5 år dør. Så heilt forskjellig fra Norge.
Nå drar jeg hjem til norge med mye rikdom i form av erfaring i baggasjen. Har vært enormt lærerikt å være i et slikt fattigt land over litt tid. Å bli kjent med dette folkeslaget på godt og vondt. De har mye hekserier som ikke alltid er like ok for oss å akseptere." Native herbs" som de drikker for å få fødselen i gang er noe vi må bekjempe forst og fremst!! Mye vanskelige fødsler etter inntak av dette.
Men et fantastisk folkeslag er de, og ikke minst er Siera Leone et fantastisk land å reise til.
Tusen takk for at det har vært en mulighet for meg å oppleve dette. ( Ta det til seg den som vil )
Selv om dette er min 3. tur, har dette vært en spesiel tur.
Mandag kveld er jeg hjemme i norge og akkurat nå ser jeg meste fram til det!
Eli.
Min siste fødsel skulle også bli min tøffeste! Jente på 15 år kom inn til oss etter hun hadde lagt hjemme og trykket i 7 timer!! Da de ikke kunne få ut barnet, besluttet familien endelig å få henne til sykehuset. Ingen lokal transport, hun måtte gå. Etter hun hadde gått noen miles, med tykketrang fekk de sendt noen andre til sykehuset og ambulansen hentet henne på veien.
Hun kom og fortatte og trykke, stor fødselssvulst, men fortsatt fosterlyd. Etter mange gode råd og forsøk ,måtte vi ty til sugekopp. Etter 3 forsøk med kiwikopp og et kjempeslit,fekk vi endelig forløst en stor gutt. Han hadde ingen hjerteaktivitet, men etter 2 min hjertekompressjon slo hjertet fint men fortsatt ingen egen respirasjon. Dette ble et stort dilemma, pga stor fare for hjerneskade allerede, skulle vi fortsette?Vi ga barnet munn til munn ca 10 min, han hadde då sporadiske pust, men kom seg litt etterhvert. Vi kunne bare vente og se etter som timene gikk.
Morgenen etter når vi kom til sykehuset såg vi at barnet var svært dårlig. Høg feber, tomt blikk, tydelig det vi fryktet. Vi ga han litt sukkervann og litt pumpemelk på sprøyte, men håpet var nok ute. Etter noen timer valgte de å dra hjem til landsbyen, avtalen var at vi skulle besøke de i dag. Som jeg trodde hadde barnet dødd i går. Men de var veldig takknemlige for at vi kom og besøkte de. fekk gaver og mange takknemelige ord, de var nok veldig glade for at jenta var i livet.
Slik er nok livet i Afrika og spesielt i Sierra Leone som har en veldig stor barnedødelighet. Ca 25% av barn under 5 år dør. Så heilt forskjellig fra Norge.
Nå drar jeg hjem til norge med mye rikdom i form av erfaring i baggasjen. Har vært enormt lærerikt å være i et slikt fattigt land over litt tid. Å bli kjent med dette folkeslaget på godt og vondt. De har mye hekserier som ikke alltid er like ok for oss å akseptere." Native herbs" som de drikker for å få fødselen i gang er noe vi må bekjempe forst og fremst!! Mye vanskelige fødsler etter inntak av dette.
Men et fantastisk folkeslag er de, og ikke minst er Siera Leone et fantastisk land å reise til.
Tusen takk for at det har vært en mulighet for meg å oppleve dette. ( Ta det til seg den som vil )
Selv om dette er min 3. tur, har dette vært en spesiel tur.
Mandag kveld er jeg hjemme i norge og akkurat nå ser jeg meste fram til det!
Eli.
lørdag 18. april 2009
Jordmorbesøk fra Norge
Ja så har vi fått jordmorbesøk fra Norge. Jordmorkulling av Eli, med arbeidsted på Voss og Ulvik. Etter mye om og men kom ho endelig til Rotifunk. Litt trøbbel med visum på flyplassen, men som det korrupte land dette er, hjalp det med litt penger! Første dagen hadde vi en flott fødsel. Samtidig kom det en gutt utforbi hos oss. Han hadde klatra i eit palmetre, der var det en slange også. Den beit han i ene rumpeballen, gutten kom seg noen meter lenger ned fra treet før han datt ned, landa på den andre rumpeballen, det er dette en kaller sprettrumpe!Han var veldig hoven i bakenden, sannsynligvis brudd i hofta, evt bekkenet, men overlevde iallefall. Så hun fikk en panstart på oppholdet sitt.Når det gjelder slange, forteller Issa idag at vi har hatt en slange rett utforbi veggen på kjøkkenet. Dette har han ikke turd å si før i dag, den ble drept fort!
Ellers har vi igjen vært rundt i landsbyene og hatt svangerskapskontroller. De hadde samlet 17 gravide og 33 barn til vaksinasjoner, en travel dag.
En trist beskjed har vi også fått av legen her. Damen vi sendte for keisersnitt, som Christine betalte transport for, døde, dessverre. Grunnen er sannsynligvis infeksjon. Hun trengte antibiotika til ca 20 kr, disse pengene hadde mannens andre kone puttet i egen lomme, og dermed hadde de ikke penger, kvinnen fikk ingen behandling!Dette visste vi ingenting om før etterpå, dessverre. Som vi har sagt før, her nede står alt om penger!
I dag har vi gått litt rundt i landsbyen, besøkt de innfødte i hyttene sine Kom igjen midt i en omskjæringsseremoni, med 9 jenter som midtpunkt. Det var helt greit at vi såg på opptoget. Mye dans og musikk! Tror Sigrunn etter 2 dager i Rotifunk er full av inntrykk. Jeg ( Eli ) begynner snart på min siste uke her nede, lengter litt hjem nå etter familien min drog, så nå blir det godt å komme hjem å se resten av de, spesielt mitt lille barnebarn Sander.
Masse hilsner fra Ingrid, Sigrun og Eli
Ellers har vi igjen vært rundt i landsbyene og hatt svangerskapskontroller. De hadde samlet 17 gravide og 33 barn til vaksinasjoner, en travel dag.
En trist beskjed har vi også fått av legen her. Damen vi sendte for keisersnitt, som Christine betalte transport for, døde, dessverre. Grunnen er sannsynligvis infeksjon. Hun trengte antibiotika til ca 20 kr, disse pengene hadde mannens andre kone puttet i egen lomme, og dermed hadde de ikke penger, kvinnen fikk ingen behandling!Dette visste vi ingenting om før etterpå, dessverre. Som vi har sagt før, her nede står alt om penger!
I dag har vi gått litt rundt i landsbyen, besøkt de innfødte i hyttene sine Kom igjen midt i en omskjæringsseremoni, med 9 jenter som midtpunkt. Det var helt greit at vi såg på opptoget. Mye dans og musikk! Tror Sigrunn etter 2 dager i Rotifunk er full av inntrykk. Jeg ( Eli ) begynner snart på min siste uke her nede, lengter litt hjem nå etter familien min drog, så nå blir det godt å komme hjem å se resten av de, spesielt mitt lille barnebarn Sander.
Masse hilsner fra Ingrid, Sigrun og Eli
onsdag 15. april 2009
Div. fotos fra Eli's og Ingrid's opphold
Fra båtturen langs elven fra Rotfunk
Markedsdag i Rotifunk
Informasjonsdag på sykehuset i Rotifunk
Gave til Eli fra Sally Magine som jobber på sykehuset
Middag med personalet ved sykehuset
Team Helse Fonna avd. Rotifunk
Fra landsbyen Sea Port. Gutten til venstre for Eli hadde helt sikkert bært henne hvis hun hadde spurt. Han fikk den franske landslagsdrakten av oss og ble utrolig glad for den.
Fra Sea Port
Svangerskapskontroll ved sykehuset i Rotifunk. Køen er lang og mange må vente utenfor.
Gutten til venstre er rørlegger og jobber på jenteskolen som er under oppbyggning. Deretter sees Izza, Christine og Daddy.
Eli undersøker en gravid kvinne utenfor landsbyen
Ingrid har gjort seg klar for tur med Rotifunk ambulansen
Ingrid og Memona på sykehuset
Eli og Augusta på hjemmebesøk i landsbyen
lørdag 11. april 2009
Div. fotos
Hei igjen. Vi er nå noen dager i Freetown for å lade batterier. I den forbindelse legger vi inn noen foto fra ukene som er gått inne i Rotifunk.
På foto til høyre har vi akkurat hatt en fødsel der Christine var bisitter og fikk lov til å klippe navlesnoren. Stor stas.
Her er vi på vei oppover elven fra Rotifunk i retning mot Sea Port som er en 2 timers tur oppover elven Bompeh. En spennende tur.
Det tar uendelig lang tid å laste opp bilder på bloggen. Vi fortsetter i morgen.
Hilsen Ingrid og Eli.
tirsdag 7. april 2009
Travel uke
Ja dette har vært ei travel uke. Vi har hatt en god del å gjøre på sykehuset. Damen som vi ikke hørte fosterlyd hos ble ikke satt igang før etter to dager. Hun hadde endelig født søndag og det var bra med henne, ble vi fortalt. Vi har ikke sett henne, men håper på det etter hvert.
Vi hadde også ei 11.gangsfødene som hadde uregelmessige rier, missfarget og illeluktende fostervann. Da hun kom inn hadde hun 7 cm åpning og trykketrang. Hun var på sykehuset i 2 døgn uten fremgang. Magen hennes var veldig stor så vi tenkte på veldig stort barn eller tvillinger. Tanken på å sende henne til ett annet sykehus var da løsningen, men her står alt på penger. Christine (datter til Eli) betalte drivstoff på ambulansen, familien betalte noe og resten ble tatt av den blå kassen.Så seint lørdagskveld sendte vi henne avgårde, da var hun så utslitt at hun datt på gulvet og skadet seg. Kuttet opp haken og burde egentlig sys. Men vi hadde med strips, så vi teipet sammen, og fekk henne i ambulansen. Hun var hadde da ganske høg feber, så vi mistenkte infeksjon. På sykehus gjorde de sectio dagen etter. Barnet var da dødt, men mor hadde det bra. Begge disse familiene er veldig glade for at mødrene lever. Her kan valgene være veldig vanskelige til tider og det meste står på penger som dere ser.
Mandag hadde vi 51 gravide til kontroll og dette var også veldig travelt i varmen.
I dag har vi vært på båttur til Sea Port. Denne landsbyen ligger ved utløpet til Atlanterhavet. Fem timers båttur fra Rotifunk, deilig tur med mange inntrykk. Elven vi reiste på var i starten veldig smal og det var mange røtter og sivplanter som fløt i vannet. Her måtte de stake forå få båten gjennom jungelen og ut i litt bredere farvann. Mange fugler levde langs elven her. På tilbaketuren ble en apekatt sett. Landsbyen Sea Port er en fiskelandsby som for det meste er omgikk av mudder. Husene er lagd av stokker og hadde strå,siv tak og taket måtte skiftes hvert år. Dette må være litt av en jobb. Mellom husene var det lagt stokker som en måtte balansere på for å komme seg fra det ene til det andre. Vi hadde mat og drikke med oss, men ble tilbudt mat i landsbyen også. Vi smakte litt på den, men det var veldig sterkt så det ble ikke så mye smaking. Det store fellesfatet fikk mange "hender å gå" på etter hvert. Vi var veldig slitne etter denne turen i varmen.
Nå går det mot vår 2. helg i Freetown, det skal bli godt å sleppe all roping på abuto ( hvit mann ) hvor vi enn går, blir litt slitsomt i lengden. Blir kjekt å tilbringe frihelgen med familien. De gir helt klart utrykk for at de har hatt en opplevelsesrik uke her i Rotifunk.
Vi takker for alle klær og gaver som er kommet ned hit. Dette er folk blitt veldig glade for. Fotballdrakter og tilbehør har blitt veldig godt mottatt. Vi skal prøve å få tatt ett lagbilde og se om vi klarer å få lagt dette ut på blogen senere.
Hilsen i fra oss i Rotifunk
Vi hadde også ei 11.gangsfødene som hadde uregelmessige rier, missfarget og illeluktende fostervann. Da hun kom inn hadde hun 7 cm åpning og trykketrang. Hun var på sykehuset i 2 døgn uten fremgang. Magen hennes var veldig stor så vi tenkte på veldig stort barn eller tvillinger. Tanken på å sende henne til ett annet sykehus var da løsningen, men her står alt på penger. Christine (datter til Eli) betalte drivstoff på ambulansen, familien betalte noe og resten ble tatt av den blå kassen.Så seint lørdagskveld sendte vi henne avgårde, da var hun så utslitt at hun datt på gulvet og skadet seg. Kuttet opp haken og burde egentlig sys. Men vi hadde med strips, så vi teipet sammen, og fekk henne i ambulansen. Hun var hadde da ganske høg feber, så vi mistenkte infeksjon. På sykehus gjorde de sectio dagen etter. Barnet var da dødt, men mor hadde det bra. Begge disse familiene er veldig glade for at mødrene lever. Her kan valgene være veldig vanskelige til tider og det meste står på penger som dere ser.
Mandag hadde vi 51 gravide til kontroll og dette var også veldig travelt i varmen.
I dag har vi vært på båttur til Sea Port. Denne landsbyen ligger ved utløpet til Atlanterhavet. Fem timers båttur fra Rotifunk, deilig tur med mange inntrykk. Elven vi reiste på var i starten veldig smal og det var mange røtter og sivplanter som fløt i vannet. Her måtte de stake forå få båten gjennom jungelen og ut i litt bredere farvann. Mange fugler levde langs elven her. På tilbaketuren ble en apekatt sett. Landsbyen Sea Port er en fiskelandsby som for det meste er omgikk av mudder. Husene er lagd av stokker og hadde strå,siv tak og taket måtte skiftes hvert år. Dette må være litt av en jobb. Mellom husene var det lagt stokker som en måtte balansere på for å komme seg fra det ene til det andre. Vi hadde mat og drikke med oss, men ble tilbudt mat i landsbyen også. Vi smakte litt på den, men det var veldig sterkt så det ble ikke så mye smaking. Det store fellesfatet fikk mange "hender å gå" på etter hvert. Vi var veldig slitne etter denne turen i varmen.
Nå går det mot vår 2. helg i Freetown, det skal bli godt å sleppe all roping på abuto ( hvit mann ) hvor vi enn går, blir litt slitsomt i lengden. Blir kjekt å tilbringe frihelgen med familien. De gir helt klart utrykk for at de har hatt en opplevelsesrik uke her i Rotifunk.
Vi takker for alle klær og gaver som er kommet ned hit. Dette er folk blitt veldig glade for. Fotballdrakter og tilbehør har blitt veldig godt mottatt. Vi skal prøve å få tatt ett lagbilde og se om vi klarer å få lagt dette ut på blogen senere.
Hilsen i fra oss i Rotifunk
lørdag 4. april 2009
Christine og Johannes`opplevelser
Tenkte at nå var det Ingrid og Eli`s tur¨å skrive men de har hatt det alt for travelt på sykehuset. Godt for Helse Fonna at de ikke får overtid her nede for de har jaggu hatt det travelt. Vi har nesten ikke sett dem før de kommer slitne tilbake om kvelden. Det har vært veldig slitsomt på sykehuset, men det skriver de sikkert litt om når det roer seg litt, kanskje om noen dager.
Christine og jeg har utforskt Rotifunk alene de første dagen. Vi har spilt fotball med lokalbefolkningen og delt ut både fotballsko og drakter fra Skjold i.l. Vi har vært på barneskolen samt på markedet. I dag (lørdag) lånte vi sykler av Issa og Manzo og syklet en time innover i jungelen på smale grusveier. Spennende, men allikevel følte vi oss trygge. Alle vi møtte var vennlige og alle ville snakke.
I kveld har Ingrid og Eli innvitert de lokale kollegaene på sykehuset til en middag hos oss. Vi kjøpte en geit i går og den ble slaktet i dag morges. Selv om vi har masse geiter i Norge har jeg aldri smakt kjøtttet av dem. Smakte godt, men minnet meg mest om svinekoteletter.
I morgen (søndag) skal vi i kirken. En Metodistmenighet som har kirke like ved sykehuset. Dette skal bli spennende. Ser for meg mye gospel sang. Vi får se hva det blir til.
Sist blogg skrev jeg om en fotballkamp. Vi stilte lag til kamp på fredag. Vant kampen 4-3. Vi hadde ca. 100 tilskuere på kampen. Dette var gøy. Vi føler hele tiden at vi er skikkelig velkommen her i Rotifunk. Videre ser vi at jobben som jormødrene gjør er skikkelig kjærkommen. Lokalbefolkningen vi snakker med setter pris på tjenesten.
Mens jeg skriver denne bloggen har vi fått besøk av den lokale legen / sykepleieren Victor. Eli og Ingrid har nå forlatt meg og reist opp til sykehuset...........igjen. Nå er det en dame som har ligget der noen dager som muligens må sendes videre til et annet sykehus. Men de forteller sikkert litt om dette senere i en blogg.
Uansett vi lider ingen nød, vi bare tar inn over oss nye og spennende opplevelser fra Rotifunk og Afrika. Dette må egentlig bare oppleves. Blir noe annet enn 14 dager på Gran Canari.
Christine og Johannes
Christine og jeg har utforskt Rotifunk alene de første dagen. Vi har spilt fotball med lokalbefolkningen og delt ut både fotballsko og drakter fra Skjold i.l. Vi har vært på barneskolen samt på markedet. I dag (lørdag) lånte vi sykler av Issa og Manzo og syklet en time innover i jungelen på smale grusveier. Spennende, men allikevel følte vi oss trygge. Alle vi møtte var vennlige og alle ville snakke.
I kveld har Ingrid og Eli innvitert de lokale kollegaene på sykehuset til en middag hos oss. Vi kjøpte en geit i går og den ble slaktet i dag morges. Selv om vi har masse geiter i Norge har jeg aldri smakt kjøtttet av dem. Smakte godt, men minnet meg mest om svinekoteletter.
I morgen (søndag) skal vi i kirken. En Metodistmenighet som har kirke like ved sykehuset. Dette skal bli spennende. Ser for meg mye gospel sang. Vi får se hva det blir til.
Sist blogg skrev jeg om en fotballkamp. Vi stilte lag til kamp på fredag. Vant kampen 4-3. Vi hadde ca. 100 tilskuere på kampen. Dette var gøy. Vi føler hele tiden at vi er skikkelig velkommen her i Rotifunk. Videre ser vi at jobben som jormødrene gjør er skikkelig kjærkommen. Lokalbefolkningen vi snakker med setter pris på tjenesten.
Mens jeg skriver denne bloggen har vi fått besøk av den lokale legen / sykepleieren Victor. Eli og Ingrid har nå forlatt meg og reist opp til sykehuset...........igjen. Nå er det en dame som har ligget der noen dager som muligens må sendes videre til et annet sykehus. Men de forteller sikkert litt om dette senere i en blogg.
Uansett vi lider ingen nød, vi bare tar inn over oss nye og spennende opplevelser fra Rotifunk og Afrika. Dette må egentlig bare oppleves. Blir noe annet enn 14 dager på Gran Canari.
Christine og Johannes
torsdag 2. april 2009
Besøk fra Norge
Nå er det endelig vår tur til å reise til Sierra Leone. Christine (Eli's datter) og Johannes (Eli's samboer) skal ned i 14 dager. Reisen til London gikk som vanlig greit, men etter at vi hadde kommet inn på gaten i Heatrow skjønte vi at det var til Afrika vi skulle. 90 % var mørke og det var et voldsom leven på gaten. En av passasjerene ble her frastjålet mobilen og plutselig var der 8 uniformerte politimenn i gaten og alle hadde hver sin MP 5 og pistol. Det ble opplyst over høytaler at den skyldige måtte komme frem og levere mobilen. Men ingen kom frem og vi så for oss ransking før omordstiging. Men etter litt venting fikk vi gå ombord. Tror ikke mobilen kom tilrette.
På flyplassen i Freetown var der et fæle leven. Her skulle alle hjelpe oss, men selvfølgelig mot betaling. Her var det all slags tilbud fra bagasje håndtering til hjelp med å komme forbi passluka uten å stå i kø. Men Eli hadde ordnet en``boy``som fikset alt fra bæring, bestilling av billetter til luftputebåten og transport ned til båten. Deretter bar det med luftputebåt inn til selve Freetown. Snakket med en Libaneser som het Josef og han hadde vært i Freetown i 28 år. 98 % av gangene han kom med fly tok han helikopter inn til byen, men i dag hadde han fått opplyst av sin sønn som drev butikk i Freetown at det var kraftig vind og derfor valgte han luftputebåten. Da var vi glad vi også hadde tatt det valget selv om vi ikke var kjent med vinden.
Den første natten bodde vi på Guesthuset til Ellen Bendu. Christine og jeg delte dobbeltsengen. Jeg sovnet med en gang og sov hele natten, mens Christine lå våken og hørt på alle nye lyder utenfra samt Johannes sin snorking.
På morgenen stilte Ellen med frokost og etterpå handlet vi inn varer vi skulle ha med inn til Rotifunk. Vi hadde leid bil og sjåfør av Ellen.
Etter en 2 timer lang biltur, kom vi endelig frem til Rotifunk. Mellom alle palmene og "de mørke" kunne vi skimte to hvite damer. Fant fort ut at det var vi som var de hviteste her :P Eli og Ingrid sier de ikke har hatt tid til å sole seg, og syns ikke selv de er særlig brune (er sikker på at de har solarium på soverommet).Etter litt hvile og utpakking, spiste vi en deilig lusj laget av Isa; Brød, omelett, pølser og grønnsaker. Etter dette gikk vi oss en tur rundt i nabolaget og ned til "sentrum"
Til helgen skal det være fotballturneing her og vi stiller med eget lag. Christine og jeg har fått med oss Issa samt flere som holder seg daglig utenfor personalboligen. Vi stiller med drakter vi har med oss som vi har fått av Wenche Hauge fra Ølen. Mener det er Skjold sine drakter. Etter kampene får vi i fra oss draktene til lokale fotballspillere her.
Vi ser frem til mange nye inntrykk og opplevelser i løpet av ukene her ned.
Hilsen Christine og Johannes
Nå er det endelig vår tur til å reise til Sierra Leone. Christine (Eli's datter) og Johannes (Eli's samboer) skal ned i 14 dager. Reisen til London gikk som vanlig greit, men etter at vi hadde kommet inn på gaten i Heatrow skjønte vi at det var til Afrika vi skulle. 90 % var mørke og det var et voldsom leven på gaten. En av passasjerene ble her frastjålet mobilen og plutselig var der 8 uniformerte politimenn i gaten og alle hadde hver sin MP 5 og pistol. Det ble opplyst over høytaler at den skyldige måtte komme frem og levere mobilen. Men ingen kom frem og vi så for oss ransking før omordstiging. Men etter litt venting fikk vi gå ombord. Tror ikke mobilen kom tilrette.
På flyplassen i Freetown var der et fæle leven. Her skulle alle hjelpe oss, men selvfølgelig mot betaling. Her var det all slags tilbud fra bagasje håndtering til hjelp med å komme forbi passluka uten å stå i kø. Men Eli hadde ordnet en``boy``som fikset alt fra bæring, bestilling av billetter til luftputebåten og transport ned til båten. Deretter bar det med luftputebåt inn til selve Freetown. Snakket med en Libaneser som het Josef og han hadde vært i Freetown i 28 år. 98 % av gangene han kom med fly tok han helikopter inn til byen, men i dag hadde han fått opplyst av sin sønn som drev butikk i Freetown at det var kraftig vind og derfor valgte han luftputebåten. Da var vi glad vi også hadde tatt det valget selv om vi ikke var kjent med vinden.
Den første natten bodde vi på Guesthuset til Ellen Bendu. Christine og jeg delte dobbeltsengen. Jeg sovnet med en gang og sov hele natten, mens Christine lå våken og hørt på alle nye lyder utenfra samt Johannes sin snorking.
På morgenen stilte Ellen med frokost og etterpå handlet vi inn varer vi skulle ha med inn til Rotifunk. Vi hadde leid bil og sjåfør av Ellen.
Etter en 2 timer lang biltur, kom vi endelig frem til Rotifunk. Mellom alle palmene og "de mørke" kunne vi skimte to hvite damer. Fant fort ut at det var vi som var de hviteste her :P Eli og Ingrid sier de ikke har hatt tid til å sole seg, og syns ikke selv de er særlig brune (er sikker på at de har solarium på soverommet).Etter litt hvile og utpakking, spiste vi en deilig lusj laget av Isa; Brød, omelett, pølser og grønnsaker. Etter dette gikk vi oss en tur rundt i nabolaget og ned til "sentrum"
Til helgen skal det være fotballturneing her og vi stiller med eget lag. Christine og jeg har fått med oss Issa samt flere som holder seg daglig utenfor personalboligen. Vi stiller med drakter vi har med oss som vi har fått av Wenche Hauge fra Ølen. Mener det er Skjold sine drakter. Etter kampene får vi i fra oss draktene til lokale fotballspillere her.
Vi ser frem til mange nye inntrykk og opplevelser i løpet av ukene her ned.
Hilsen Christine og Johannes
fredag 27. mars 2009
noen spesielle opplevelser
HEI IGJEN ALLE SAMMEN.
27.mars - 09
Ja nå er enda en uke snart gått, og vi sitter her og ser solen går ned, samtidig som vi tenker igjennom noen av våre opplevelser.
Ved tidligere blogg, skreiv vi om to barn som var ekstremt underernærte. Den ene hadde vi besøk av her hos oss på mandag. Hun var 4 mnd, og såg ut som hun skulle klare seg. Sist hun var her klarte hun ikke å suge hos mor, vi håndmelket henne og ga barnet på sprøyte, noe mor skulle gjøre hjemme selv. Det hadde nok virket, barnet saug nå fint og virket kvikkere.
Det andre barnet hadde ikke komt til kontroll som avtalt. Idag leigde vi ambulansen og drog ut til landsbyen for å se til han. Men dessverre var de ikke der. Slektningene sa at barnet fortsatt levde. Vi kan bare håpe.
En annen historie er, en jente var hos oss på kontroll for 3,5 uker siden. Gravid i uke 32. Vi kunne ikke høre noen fosterlyd og ikke hadde hun kjent liv i magen sier hun. Hun får beskjed om å komme igjen om en uke, noe hun gjorde. Hørte heller ikke fosterlyd da, heller ikke hadde hun kjent liv ( vi lyttet med doppler og jordmor stetoskop) Vi ønsket da å sende henne videre til ett annet sykehus for å ta ultralyd og evt sette igang fødselen dersom barnet var dødt. Da kommer dette med penger inn. Ett kjempe problem, de vil ikke betale, selv om de kanskje har noe. Vi hadde besluttet å bruke penger i den blå kassen ( innsamlede penger fra KK Haugesund ) for dette.Men mannen tok kvinnen med seg tilbake til landsbyen uten å gi beskjed om det. Siden hadde vi ikke hørt noe fra de. I dag tok vi turen til deres landsby. Dette var langtvekkistan. Smale, humpete veier langt inni jungelen. Jeg trodde til slutt at vi kom til å bli stammemåltid, så eg sa til Ingid at dette var det Christine var redd for, hun såg mamma i ei stor panne, bundet til et tre, på bålet, he,he. Men til slutt åpenbarte det seg en liten landsby, bare stråhytter. Den første vi såg, var jenta vi lette etter, fortsatt gravid. Det vi fryktet var at de hadde gjort noe med henne for å få ut barnet. Det gikk ikke lenger enn 2 min, så hadde vi hele landsby befolkningen rundt oss. Vi fekk tak i høvdingen i byen og det ble en oppstannelse, men til slutt kom vi til enighet. Vi fikk lyttet på jenta igjen, ingen fosterlyd. Avtalen nå er at hun kommer til oss på tirsdag. Da sender vi henne videre med ambulansen til Freetown og får den behandlingen hun trenger. Dette har vi sagt at vi betaler av kassen vår. Vi er spente om det skjer.
Mandag hadde vi en vanskelig fødsel. En 4, gangs fødende kom inn med gode rier. nesten full åpning. Ved undersøkelse viser det seg at det var en total ansiktspresentasjon, med panne opp!
Egentlig umulig å føde vaginalt. Vi undersøkte noen ganger, sammen med legen her, for å være helt sikker på våre funn, men ingen tvil om hvor munnen til barnet var, han beit. Etter mye fram og tilbake, blei ambulansen ringt etter, og mannen til kvinnen ble hentet. Vi måtte overflytte henne til et annet sykehus for keisersnitt. Fam var ikke interessert i å sende henne, ikke kvinnen selv heller. Ett vanskelig dilemma. Som en siste utvei, bare for å gjøre noe, prøvde vi å dytte barnet opp, samtidig som vi dreide. På et mirakuløst vis kom barnet ned, og ut, med ansiktet først, men snudd rundt!! Han hadde " doble lepper og øyne" måtte bagges litt og stimuleres, men så kom skriket. Tror vi var litt i skjokk begge to, men veldig glade for at alt hadde godt bra. Gutten veide 4000 gr, i fin form nå.
Som dere ser er det mye for oss å oppleve noen ganger litt for spennende. En av dagene denne uken, gikk vi vår faste tur på ettermiddagen. Vi kom til en landsby nær Rotifunk. Vi hadde hørt tromming hele dagen og tenkte våre tanker. I det vi kommer til de første husene, ser vi følget. Dansende kvinner og sammen med de ei lita jente, 7-8 år. Bakerst i følge en person med svart maske og pinne drakt! Vi stoppet opp og spurte hva som foregikk, Selv om vi kunne skjønne det. Det blei skikkelig oppstannelse og munnhøggeri. Vi blei litt endstelige for det hele, vi valgte derfor å snu. Vi ble forklat når vi kom tilbake at dette var en omskjæringsseremoni. Jenta hadde sittet i en hytte i 14 dager, og var nå klar for å gå ut. Denne hytten hadde vi gått forbi noen ganger og lurt på hvorfor det var et hvit klede foran døra. Det var også røde og hvite bånd strekt langs hytta. Det var tydeligt at vi hadde forstyrret seremonien deres, og vi fikk beskjed i ettertid at vi gjorde godt i å snu.
Ellers går dagene her nede veldig fort. Jeg Eli, gleder meg veldig mye til å få besøk av mann og en datter på tirsdag. Gleder meg til å ha noen å dele disse opplevelsene dette landet har, med mine nærmeste.
Ellers gleder Ingrid seg til å bli mormor igjensnart. Hennes yngste dtter skal føde sitt andre barn i midten av april. Hun er glad dette skal skje i Haugesund og ikke i Sierra Leone.
Hadet br alle sammen. PS Vi er fortsatt friske og raske, takket være vår gode og snille kokk og edderkopp dreper Issa.
Masse hilner fra Ingrid og Eli
27.mars - 09
Ja nå er enda en uke snart gått, og vi sitter her og ser solen går ned, samtidig som vi tenker igjennom noen av våre opplevelser.
Ved tidligere blogg, skreiv vi om to barn som var ekstremt underernærte. Den ene hadde vi besøk av her hos oss på mandag. Hun var 4 mnd, og såg ut som hun skulle klare seg. Sist hun var her klarte hun ikke å suge hos mor, vi håndmelket henne og ga barnet på sprøyte, noe mor skulle gjøre hjemme selv. Det hadde nok virket, barnet saug nå fint og virket kvikkere.
Det andre barnet hadde ikke komt til kontroll som avtalt. Idag leigde vi ambulansen og drog ut til landsbyen for å se til han. Men dessverre var de ikke der. Slektningene sa at barnet fortsatt levde. Vi kan bare håpe.
En annen historie er, en jente var hos oss på kontroll for 3,5 uker siden. Gravid i uke 32. Vi kunne ikke høre noen fosterlyd og ikke hadde hun kjent liv i magen sier hun. Hun får beskjed om å komme igjen om en uke, noe hun gjorde. Hørte heller ikke fosterlyd da, heller ikke hadde hun kjent liv ( vi lyttet med doppler og jordmor stetoskop) Vi ønsket da å sende henne videre til ett annet sykehus for å ta ultralyd og evt sette igang fødselen dersom barnet var dødt. Da kommer dette med penger inn. Ett kjempe problem, de vil ikke betale, selv om de kanskje har noe. Vi hadde besluttet å bruke penger i den blå kassen ( innsamlede penger fra KK Haugesund ) for dette.Men mannen tok kvinnen med seg tilbake til landsbyen uten å gi beskjed om det. Siden hadde vi ikke hørt noe fra de. I dag tok vi turen til deres landsby. Dette var langtvekkistan. Smale, humpete veier langt inni jungelen. Jeg trodde til slutt at vi kom til å bli stammemåltid, så eg sa til Ingid at dette var det Christine var redd for, hun såg mamma i ei stor panne, bundet til et tre, på bålet, he,he. Men til slutt åpenbarte det seg en liten landsby, bare stråhytter. Den første vi såg, var jenta vi lette etter, fortsatt gravid. Det vi fryktet var at de hadde gjort noe med henne for å få ut barnet. Det gikk ikke lenger enn 2 min, så hadde vi hele landsby befolkningen rundt oss. Vi fekk tak i høvdingen i byen og det ble en oppstannelse, men til slutt kom vi til enighet. Vi fikk lyttet på jenta igjen, ingen fosterlyd. Avtalen nå er at hun kommer til oss på tirsdag. Da sender vi henne videre med ambulansen til Freetown og får den behandlingen hun trenger. Dette har vi sagt at vi betaler av kassen vår. Vi er spente om det skjer.
Mandag hadde vi en vanskelig fødsel. En 4, gangs fødende kom inn med gode rier. nesten full åpning. Ved undersøkelse viser det seg at det var en total ansiktspresentasjon, med panne opp!
Egentlig umulig å føde vaginalt. Vi undersøkte noen ganger, sammen med legen her, for å være helt sikker på våre funn, men ingen tvil om hvor munnen til barnet var, han beit. Etter mye fram og tilbake, blei ambulansen ringt etter, og mannen til kvinnen ble hentet. Vi måtte overflytte henne til et annet sykehus for keisersnitt. Fam var ikke interessert i å sende henne, ikke kvinnen selv heller. Ett vanskelig dilemma. Som en siste utvei, bare for å gjøre noe, prøvde vi å dytte barnet opp, samtidig som vi dreide. På et mirakuløst vis kom barnet ned, og ut, med ansiktet først, men snudd rundt!! Han hadde " doble lepper og øyne" måtte bagges litt og stimuleres, men så kom skriket. Tror vi var litt i skjokk begge to, men veldig glade for at alt hadde godt bra. Gutten veide 4000 gr, i fin form nå.
Som dere ser er det mye for oss å oppleve noen ganger litt for spennende. En av dagene denne uken, gikk vi vår faste tur på ettermiddagen. Vi kom til en landsby nær Rotifunk. Vi hadde hørt tromming hele dagen og tenkte våre tanker. I det vi kommer til de første husene, ser vi følget. Dansende kvinner og sammen med de ei lita jente, 7-8 år. Bakerst i følge en person med svart maske og pinne drakt! Vi stoppet opp og spurte hva som foregikk, Selv om vi kunne skjønne det. Det blei skikkelig oppstannelse og munnhøggeri. Vi blei litt endstelige for det hele, vi valgte derfor å snu. Vi ble forklat når vi kom tilbake at dette var en omskjæringsseremoni. Jenta hadde sittet i en hytte i 14 dager, og var nå klar for å gå ut. Denne hytten hadde vi gått forbi noen ganger og lurt på hvorfor det var et hvit klede foran døra. Det var også røde og hvite bånd strekt langs hytta. Det var tydeligt at vi hadde forstyrret seremonien deres, og vi fikk beskjed i ettertid at vi gjorde godt i å snu.
Ellers går dagene her nede veldig fort. Jeg Eli, gleder meg veldig mye til å få besøk av mann og en datter på tirsdag. Gleder meg til å ha noen å dele disse opplevelsene dette landet har, med mine nærmeste.
Ellers gleder Ingrid seg til å bli mormor igjensnart. Hennes yngste dtter skal føde sitt andre barn i midten av april. Hun er glad dette skal skje i Haugesund og ikke i Sierra Leone.
Hadet br alle sammen. PS Vi er fortsatt friske og raske, takket være vår gode og snille kokk og edderkopp dreper Issa.
Masse hilner fra Ingrid og Eli
søndag 22. mars 2009
Første helg i Freetown
Ja og så var første frehelg i Freetown over. Vi har fått bade i sjøen og solt oss i to dager det var deilig. I går møtte vi den norske konsulen og det var et hyggelig møte. Han sa at det bare var 5 fastboende nordmenn her nå . Tidliger hadde det vært mange flere.
I dag regner det her og vi sitter nå og venter på skyss tilbake til stille og rolige Rotifunk. Her inne er det mye lyd av biler og mennesker.
Nå håper vi på aktive uker med gravide og fødende i Rotifunk.
Prøver å legge ved noen bilder denne gangen .
Hilsen Eli og Ingrid
mandag 16. mars 2009
mandag,marknadsdag
mandag16.mars
Så var mandagen snart over. Dette er marknadsdagen i Rotifunk. Da kommer folk for å selge sine varer, eller kjøpe. De kommer også for kontroll med barna sine, også de som fortsatt ligger i magen. Vi har hatt ca 25 gravide i dag, noen komplisert men mest normalt. Midt inni alt kommer en jente på 14-16 år, med trykketrang. Aborterte sitt barn, ca 18-20 uker. annsynligvis selvgjort. Finnes ikke selvbestemt abort her. Hadde også ett barn født hjemme i 7.mnd. Dette for 4 uker siden. Fødselsvekt 2 kg, idag vegde barnet 1,7 kg. Hadde ikke fått mat i han på 10 dager!!. Såg ille ut, svært tynn. Vil ta de tilbake igjen om litt å se hvordan det går med han. Hadde heldigvis fått sugelysten igjen, så livsviljen var der. Vi håper det beste. Ser også mye infeksjoner pga svært uhygieniske forhold under hjemmefødslene. stygge avnavlinger.
Ellers har vi fått med oss litt av marknadsdagen. Her selges alt fra fisk, klær, tabeletter i alle former, både for vondt i nakken, urinveisinfeksjon, vitaminer og sikkert for det som måtte feile!
Kjøpte oss hver sin stråhatt til 3 kr stykk. Ingrid kjpte seg dongerikjole til kr 12.50.
Nå venter vi på middagen, høna Ingrid med afikansk saus, grønne blader, kalt kasavaleaves. Høna Eli står på vent under huset.
På gjensyn alle sammen.
Hilsen Eli og Ingrid
Så var mandagen snart over. Dette er marknadsdagen i Rotifunk. Da kommer folk for å selge sine varer, eller kjøpe. De kommer også for kontroll med barna sine, også de som fortsatt ligger i magen. Vi har hatt ca 25 gravide i dag, noen komplisert men mest normalt. Midt inni alt kommer en jente på 14-16 år, med trykketrang. Aborterte sitt barn, ca 18-20 uker. annsynligvis selvgjort. Finnes ikke selvbestemt abort her. Hadde også ett barn født hjemme i 7.mnd. Dette for 4 uker siden. Fødselsvekt 2 kg, idag vegde barnet 1,7 kg. Hadde ikke fått mat i han på 10 dager!!. Såg ille ut, svært tynn. Vil ta de tilbake igjen om litt å se hvordan det går med han. Hadde heldigvis fått sugelysten igjen, så livsviljen var der. Vi håper det beste. Ser også mye infeksjoner pga svært uhygieniske forhold under hjemmefødslene. stygge avnavlinger.
Ellers har vi fått med oss litt av marknadsdagen. Her selges alt fra fisk, klær, tabeletter i alle former, både for vondt i nakken, urinveisinfeksjon, vitaminer og sikkert for det som måtte feile!
Kjøpte oss hver sin stråhatt til 3 kr stykk. Ingrid kjpte seg dongerikjole til kr 12.50.
Nå venter vi på middagen, høna Ingrid med afikansk saus, grønne blader, kalt kasavaleaves. Høna Eli står på vent under huset.
På gjensyn alle sammen.
Hilsen Eli og Ingrid
torsdag 12. mars 2009
Torsdag 12.03
Og så var enda en rolig arbeidsdag i Rotifunk over. Ingen fødende i dag heller. Vi venter. Vi har sortert kasser med utstyr og satt på lager . Det er en del å gjøre med dette. Når kassene åpnes står folk i kø og tror/håper på å kunne få noe. Det er ikke alltid like lett å si nei, men det må vi jo som oftest.
Besøk på altanen av barn har vi hatt i dag også , de er trofaste og ønsker noe hele tiden.
På vår daglige trimtur hadde vi i dag følge av 50 barn og ellers hilste ett utall både barn og voksne på oss på vår vei.
I går var vi på tur i landsbyen og vi fikk komme hjem til noen av de som bor her. Det er helt uvirkelig for oss at folk kan bo slik, med jordgulv og med høner som går ut og inn i hyttene. Kjøkkenet er ei gruve utenfor hytta og her blir all mat laget. (Ikke noe kjøleskap og slik.)
I dag besøkte vi smeden som lagde maskjeter på grue og det ble lagt håndtak der også.
I dag har vi spist Henrik den andre med afrikansk grønn saus (av blader, hørte du det Alton ?). Det var godt.
Vi er friske begge to. Garnet vi fikk av Ester er snart blitt bordduk.
På gjensyn
ps. koselig når noen sender oss kommentar/ svar på blogen.
Og så var enda en rolig arbeidsdag i Rotifunk over. Ingen fødende i dag heller. Vi venter. Vi har sortert kasser med utstyr og satt på lager . Det er en del å gjøre med dette. Når kassene åpnes står folk i kø og tror/håper på å kunne få noe. Det er ikke alltid like lett å si nei, men det må vi jo som oftest.
Besøk på altanen av barn har vi hatt i dag også , de er trofaste og ønsker noe hele tiden.
På vår daglige trimtur hadde vi i dag følge av 50 barn og ellers hilste ett utall både barn og voksne på oss på vår vei.
I går var vi på tur i landsbyen og vi fikk komme hjem til noen av de som bor her. Det er helt uvirkelig for oss at folk kan bo slik, med jordgulv og med høner som går ut og inn i hyttene. Kjøkkenet er ei gruve utenfor hytta og her blir all mat laget. (Ikke noe kjøleskap og slik.)
I dag besøkte vi smeden som lagde maskjeter på grue og det ble lagt håndtak der også.
I dag har vi spist Henrik den andre med afrikansk grønn saus (av blader, hørte du det Alton ?). Det var godt.
Vi er friske begge to. Garnet vi fikk av Ester er snart blitt bordduk.
På gjensyn
ps. koselig når noen sender oss kommentar/ svar på blogen.
søndag 8. mars 2009
stemningsrapport søndags morgen
søndag 8.mars. kvinnedag.
våknet som vanlig kl 7, strømaggregatet stopper da og alle andre lyder kommer fram. Da høres fuglekvitter og hanen som galer fra alle kanter. Geitekjillingene som breker etter mor si, bakrunnskoret står alle sirissene for. Ute på terassen inntar vi dagens første kaffikopp. Livet starter i landsbyen mens sola titter frem bak vanntårnet. De innfødte går forbi på stien utforbi huset, noen slentrende bare for å si "good morning mam" eller " how the body ". Damene og barna bærer som regel noe på hodet, det kan være alt fra ris og bananer til bambusstokk, murstein eller ett eller anna dyr. Haugen som skal bli til kull, brenner fortsatt, det gjør den hele døgnet. Gutten som passer på er der som vanlig, han henter grønne blader og greiner som han hiver på og røyken stiger til himmels.
Kokken og altmuligmannen vår, Isa er begynt å sope med sopelimen. Han forbereder kjøkkenet til dagens to varme måltider til oss.Til frukost blir det som regel knekkebrød med makrell i tomat, eller kaviar, medbrakt fra norge. Noen ganger koker han havregrøt til os ute på grillen.( all varm mat blir tilberedt over kull utendørs ) Lunj består nesten alltid av omelett med tunfisk eller skinke, bananer fritert i palmeolje, og grillet skiver, deilig. Til middag tryller han fram deiligste retter av fisk, kylling eller noe annet kjøtt i peanøttsaus, tomatsaus eller noe vi ikke helt vet va er, men godt det er det. Vi lider ingen nød i matveien. Afrika er ett eventyr som Åsa alltid sa. Dagen er begynt i Rotifunk.
Så var dagen omme og solen er i ferd med å gå ned, orange og flott. Aggregatet startet i gjen og kl er nå 19 her. Dagen har vært rolig i dag, ingen fødsler. Sløve timer i hengekøyen på terassen, god mat og litt besøk som vanlig. kvelden venter oss, innom hus der vi må være etter mørkets frembrudd pga moskitos. Det blir mye hekling og nå med data, chatting og ringing.
Ps: er det noen som har en arsenaldrakt hjemme? kokken vår er arsenal fan. kan sendes med Johannes og Christine som kommer ned 31.mars.
Masse hilsner fra Ingrid og Eli
våknet som vanlig kl 7, strømaggregatet stopper da og alle andre lyder kommer fram. Da høres fuglekvitter og hanen som galer fra alle kanter. Geitekjillingene som breker etter mor si, bakrunnskoret står alle sirissene for. Ute på terassen inntar vi dagens første kaffikopp. Livet starter i landsbyen mens sola titter frem bak vanntårnet. De innfødte går forbi på stien utforbi huset, noen slentrende bare for å si "good morning mam" eller " how the body ". Damene og barna bærer som regel noe på hodet, det kan være alt fra ris og bananer til bambusstokk, murstein eller ett eller anna dyr. Haugen som skal bli til kull, brenner fortsatt, det gjør den hele døgnet. Gutten som passer på er der som vanlig, han henter grønne blader og greiner som han hiver på og røyken stiger til himmels.
Kokken og altmuligmannen vår, Isa er begynt å sope med sopelimen. Han forbereder kjøkkenet til dagens to varme måltider til oss.Til frukost blir det som regel knekkebrød med makrell i tomat, eller kaviar, medbrakt fra norge. Noen ganger koker han havregrøt til os ute på grillen.( all varm mat blir tilberedt over kull utendørs ) Lunj består nesten alltid av omelett med tunfisk eller skinke, bananer fritert i palmeolje, og grillet skiver, deilig. Til middag tryller han fram deiligste retter av fisk, kylling eller noe annet kjøtt i peanøttsaus, tomatsaus eller noe vi ikke helt vet va er, men godt det er det. Vi lider ingen nød i matveien. Afrika er ett eventyr som Åsa alltid sa. Dagen er begynt i Rotifunk.
Så var dagen omme og solen er i ferd med å gå ned, orange og flott. Aggregatet startet i gjen og kl er nå 19 her. Dagen har vært rolig i dag, ingen fødsler. Sløve timer i hengekøyen på terassen, god mat og litt besøk som vanlig. kvelden venter oss, innom hus der vi må være etter mørkets frembrudd pga moskitos. Det blir mye hekling og nå med data, chatting og ringing.
Ps: er det noen som har en arsenaldrakt hjemme? kokken vår er arsenal fan. kan sendes med Johannes og Christine som kommer ned 31.mars.
Masse hilsner fra Ingrid og Eli
fredag 6. mars 2009
6.mars
hei igjen.
Nå er jobben begynt for fullt. 3 fødsler til nå. i går blei vi hentet kl 08 av personal på fødestuen. 6.g fødende med rier. Flott fødsel av ei flott jente, Ingrid blei navnet. Det bestemte personalet, mor hadde ingenting ho skulle ha sagt. Etter noen timer blei vi tilkalt igjen. 1.g fødende jente på 16 år, betydelig omskåret, men fødte greit etter lten episiotomi. Heldigvis var også den lille liten, men flink til å suge ( 2000gr )
I dag har vi vært med doktor Victor til en annen landsby ca 40 min kjøring fra Rotifunk. Turen gikk i en gammel jeep fra norge, ambulansen her. Det var litt av en tur på veier som lignet mest på uttørket bekkefar. Store hull og renner i vegen, noen ganger måtte Victor ut og dirigere for overhode å komme fram. Vi var ikke høge i hatten da, trodde flere ganger at bilen skulle velte. Litt av en tur. Vi gikk litt rundt i landsbyen der, litt av noen boforhold. Verre enn gamle fjøs. Her bo folk og dyr om hverandre , på jordgulv, skrekkelig.
Etter en god hvil og en god middag blei vi tilkalt til fødestuen igjen. En dame som hadde født en gutt for to timer siden hjemmet hadde et barn til i magen. Etter undersøkelse, viste dette seg å være fotpresentasjon. Det var ikke annet å gjøre enn å huske på Torunn Eikelands sine gode råd. Inn å trekke ned føtter og huske rotasjon for sete fødsel ( takk til henne ) Etter godt team arbeid kom det ut en gutt, litt slapp men kom seg etter litt jobbing med han. Alt ser bra ut med han. Nå har vi tatt kveld, ute er det helt svart, men vi har heldigvis lys her. Vi er vel fornøyd med jobben vår idag.
Hilsen Eli og Ingrid
Nå er jobben begynt for fullt. 3 fødsler til nå. i går blei vi hentet kl 08 av personal på fødestuen. 6.g fødende med rier. Flott fødsel av ei flott jente, Ingrid blei navnet. Det bestemte personalet, mor hadde ingenting ho skulle ha sagt. Etter noen timer blei vi tilkalt igjen. 1.g fødende jente på 16 år, betydelig omskåret, men fødte greit etter lten episiotomi. Heldigvis var også den lille liten, men flink til å suge ( 2000gr )
I dag har vi vært med doktor Victor til en annen landsby ca 40 min kjøring fra Rotifunk. Turen gikk i en gammel jeep fra norge, ambulansen her. Det var litt av en tur på veier som lignet mest på uttørket bekkefar. Store hull og renner i vegen, noen ganger måtte Victor ut og dirigere for overhode å komme fram. Vi var ikke høge i hatten da, trodde flere ganger at bilen skulle velte. Litt av en tur. Vi gikk litt rundt i landsbyen der, litt av noen boforhold. Verre enn gamle fjøs. Her bo folk og dyr om hverandre , på jordgulv, skrekkelig.
Etter en god hvil og en god middag blei vi tilkalt til fødestuen igjen. En dame som hadde født en gutt for to timer siden hjemmet hadde et barn til i magen. Etter undersøkelse, viste dette seg å være fotpresentasjon. Det var ikke annet å gjøre enn å huske på Torunn Eikelands sine gode råd. Inn å trekke ned føtter og huske rotasjon for sete fødsel ( takk til henne ) Etter godt team arbeid kom det ut en gutt, litt slapp men kom seg etter litt jobbing med han. Alt ser bra ut med han. Nå har vi tatt kveld, ute er det helt svart, men vi har heldigvis lys her. Vi er vel fornøyd med jobben vår idag.
Hilsen Eli og Ingrid
onsdag 4. mars 2009
onsdag 4.mars
idag våknet vi til et forferdelig vær. lyn og torden, og regn. ikke regn som i Haugesund, men regn som auste ned. Alle bøtter og plastkar ble satt ut. Vi har nok vann til flere dager. Endelig klesvask uten rust. Men rent blir det ikke ali.kevel.Vi har hatt utdeoling av norske, brukte BH er idag, til stor ståhei på maternety. Av med alt på overkroppen og prøving. 12 BH gikk på 5 min! Ingen har født til nåp, vi venter fortsatt. Hatt ei med rier men sendte henne hjem på vent. Ellers har vi hatt besøk av to sultne kolleger. de spiste ei stor kokusnøtt på 5 min, noe vi pleier å bruke minst en halv time på, om vi i det hele tatt klarer en hel. Etter på tok de for seg av søtsakene på bordet. Heldigvis såg de ikke chipsen på gulvet! he,he. Jeg var så syndig å gjespe, det betydde to ting: enten var jeg sulten eller trøtt, tror de fortsatt vart sultne, det nærmet seg middag for oss.De gikk.. Vi er i perioder på skype, men ikke helt godt nett, men kjekt alikevel. Vi er de eneste i denne landsbyen med data, eller noe i nærheten. Det er srore forskjeller. Vi sitter her i murhuset vårt med hvert sitt bad, de innfødte sitter i sine jord og blikkskur, med bålet sitt, huff. Vi har det fortsatt bra selv om nettet går tregt. tegnebesøk av barn på terassen hver dag, og en blind mann som forteller om konen som er syk, han mener da radioen sin, som er tom for batteri. Hadet godt alle sammen, skal hilse til de to forrige damene som var her før oss. menneskene her venter på sine "gifts"
Masse hilsner fra Ingrid og Eli
Masse hilsner fra Ingrid og Eli
mandag 2. mars 2009
endelig nett
hei alle sammen der hjemme. endelig har vi fått tilkoblet nett i rotifunk! har litt problemer med skype, ikke bruk video, kun ringe. Vi har det bra, har brukt mye av tiden til nå med organisering av diverse ting og tang. Som dere har skjønt, går tiden i Afrika i slow motion. Tempr er ok, perioder med veldig hot, og perioder med litt deilig vind. I dag har vi hatt vår første arbeids dag, 23 gravide damer på 2.5 time! slå den! oppdaget to tvilling gravide som har termin nå snart og ett seteleie så vi blir ikke arbeidsledige med det første. Hildegunn: vi har hilst på Hiltin idag, har vokser og ser godt ut. Jeg og Ingrid bruker tiden om kvelden til 1 cognac og hekler luer til de små. Huset er ok nå, etter full vask når vi kom.
Idag har vi hatt besøk av 2 legestudiner og ei spl, de koste seg og spiste hele fruktkorga vår, skallet spyttet de oppi igjen, he,he. hygiene?
Maten er bare fantastisk til nå. vi spiser fortsatt de halvfrosne kyllingene, og barakuda som var godt tint, veldig godt, ingen av oss er blitt syke enda. Skal hilse hildegunn og åsa fra isa og manzo.
Vi skriver igjen snart, Hilsen oss to i Bushen
Idag har vi hatt besøk av 2 legestudiner og ei spl, de koste seg og spiste hele fruktkorga vår, skallet spyttet de oppi igjen, he,he. hygiene?
Maten er bare fantastisk til nå. vi spiser fortsatt de halvfrosne kyllingene, og barakuda som var godt tint, veldig godt, ingen av oss er blitt syke enda. Skal hilse hildegunn og åsa fra isa og manzo.
Vi skriver igjen snart, Hilsen oss to i Bushen
fredag 20. februar 2009
Hei.
Nå har vi overtatt bloggen til Hildegunn.Vi er Ingrid Langeland og Eli Lunde, jordmødre i helse fonna. Reisen vår til Sierra Leone starter tirsdag 24.02. Et spennende prosjekt venter oss. Jeg ,Eli har vært i Rotifunk to ganger før, for Ingrid sin del er det første gang. Oppholdet vårt blir 2 mnd, og 2,5 mnd. Koffertene står nå pakket og er klare for den lange og spennende reisen. Håper vi får tilgang på internett inne i Rotifunk og at mange vil følge oss på bloggen.
Masse hilsner fra Eli og Ingrid
Nå har vi overtatt bloggen til Hildegunn.Vi er Ingrid Langeland og Eli Lunde, jordmødre i helse fonna. Reisen vår til Sierra Leone starter tirsdag 24.02. Et spennende prosjekt venter oss. Jeg ,Eli har vært i Rotifunk to ganger før, for Ingrid sin del er det første gang. Oppholdet vårt blir 2 mnd, og 2,5 mnd. Koffertene står nå pakket og er klare for den lange og spennende reisen. Håper vi får tilgang på internett inne i Rotifunk og at mange vil følge oss på bloggen.
Masse hilsner fra Eli og Ingrid
Abonner på:
Innlegg (Atom)
