noen spesielle opplevelser

HEI IGJEN ALLE SAMMEN.

27.mars - 09
Ja nå er enda en uke snart gått, og vi sitter her og ser solen går ned, samtidig som vi tenker igjennom noen av våre opplevelser.

Ved tidligere blogg, skreiv vi om to barn som var ekstremt underernærte. Den ene hadde vi besøk av her hos oss på mandag. Hun var 4 mnd, og såg ut som hun skulle klare seg. Sist hun var her klarte hun ikke å suge hos mor, vi håndmelket henne og ga barnet på sprøyte, noe mor skulle gjøre hjemme selv. Det hadde nok virket, barnet saug nå fint og virket kvikkere.
Det andre barnet hadde ikke komt til kontroll som avtalt. Idag leigde vi ambulansen og drog ut til landsbyen for å se til han. Men dessverre var de ikke der. Slektningene sa at barnet fortsatt levde. Vi kan bare håpe.

En annen historie er, en jente var hos oss på kontroll for 3,5 uker siden. Gravid i uke 32. Vi kunne ikke høre noen fosterlyd og ikke hadde hun kjent liv i magen sier hun. Hun får beskjed om å komme igjen om en uke, noe hun gjorde. Hørte heller ikke fosterlyd da, heller ikke hadde hun kjent liv ( vi lyttet med doppler og jordmor stetoskop) Vi ønsket da å sende henne videre til ett annet sykehus for å ta ultralyd og evt sette igang fødselen dersom barnet var dødt. Da kommer dette med penger inn. Ett kjempe problem, de vil ikke betale, selv om de kanskje har noe. Vi hadde besluttet å bruke penger i den blå kassen ( innsamlede penger fra KK Haugesund ) for dette.Men mannen tok kvinnen med seg tilbake til landsbyen uten å gi beskjed om det. Siden hadde vi ikke hørt noe fra de. I dag tok vi turen til deres landsby. Dette var langtvekkistan. Smale, humpete veier langt inni jungelen. Jeg trodde til slutt at vi kom til å bli stammemåltid, så eg sa til Ingid at dette var det Christine var redd for, hun såg mamma i ei stor panne, bundet til et tre, på bålet, he,he. Men til slutt åpenbarte det seg en liten landsby, bare stråhytter. Den første vi såg, var jenta vi lette etter, fortsatt gravid. Det vi fryktet var at de hadde gjort noe med henne for å få ut barnet. Det gikk ikke lenger enn 2 min, så hadde vi hele landsby befolkningen rundt oss. Vi fekk tak i høvdingen i byen og det ble en oppstannelse, men til slutt kom vi til enighet. Vi fikk lyttet på jenta igjen, ingen fosterlyd. Avtalen nå er at hun kommer til oss på tirsdag. Da sender vi henne videre med ambulansen til Freetown og får den behandlingen hun trenger. Dette har vi sagt at vi betaler av kassen vår. Vi er spente om det skjer.

Mandag hadde vi en vanskelig fødsel. En 4, gangs fødende kom inn med gode rier. nesten full åpning. Ved undersøkelse viser det seg at det var en total ansiktspresentasjon, med panne opp!
Egentlig umulig å føde vaginalt. Vi undersøkte noen ganger, sammen med legen her, for å være helt sikker på våre funn, men ingen tvil om hvor munnen til barnet var, han beit. Etter mye fram og tilbake, blei ambulansen ringt etter, og mannen til kvinnen ble hentet. Vi måtte overflytte henne til et annet sykehus for keisersnitt. Fam var ikke interessert i å sende henne, ikke kvinnen selv heller. Ett vanskelig dilemma. Som en siste utvei, bare for å gjøre noe, prøvde vi å dytte barnet opp, samtidig som vi dreide. På et mirakuløst vis kom barnet ned, og ut, med ansiktet først, men snudd rundt!! Han hadde " doble lepper og øyne" måtte bagges litt og stimuleres, men så kom skriket. Tror vi var litt i skjokk begge to, men veldig glade for at alt hadde godt bra. Gutten veide 4000 gr, i fin form nå.

Som dere ser er det mye for oss å oppleve noen ganger litt for spennende. En av dagene denne uken, gikk vi vår faste tur på ettermiddagen. Vi kom til en landsby nær Rotifunk. Vi hadde hørt tromming hele dagen og tenkte våre tanker. I det vi kommer til de første husene, ser vi følget. Dansende kvinner og sammen med de ei lita jente, 7-8 år. Bakerst i følge en person med svart maske og pinne drakt! Vi stoppet opp og spurte hva som foregikk, Selv om vi kunne skjønne det. Det blei skikkelig oppstannelse og munnhøggeri. Vi blei litt endstelige for det hele, vi valgte derfor å snu. Vi ble forklat når vi kom tilbake at dette var en omskjæringsseremoni. Jenta hadde sittet i en hytte i 14 dager, og var nå klar for å gå ut. Denne hytten hadde vi gått forbi noen ganger og lurt på hvorfor det var et hvit klede foran døra. Det var også røde og hvite bånd strekt langs hytta. Det var tydeligt at vi hadde forstyrret seremonien deres, og vi fikk beskjed i ettertid at vi gjorde godt i å snu.
Ellers går dagene her nede veldig fort. Jeg Eli, gleder meg veldig mye til å få besøk av mann og en datter på tirsdag. Gleder meg til å ha noen å dele disse opplevelsene dette landet har, med mine nærmeste.
Ellers gleder Ingrid seg til å bli mormor igjensnart. Hennes yngste dtter skal føde sitt andre barn i midten av april. Hun er glad dette skal skje i Haugesund og ikke i Sierra Leone.
Hadet br alle sammen. PS Vi er fortsatt friske og raske, takket være vår gode og snille kokk og edderkopp dreper Issa.

Masse hilner fra Ingrid og Eli

Første helg i Freetown

Ja og så var første frehelg i Freetown over. Vi har fått bade i sjøen og solt oss i to dager det var deilig. I går møtte vi den norske konsulen og det var et hyggelig møte. Han sa at det bare var 5 fastboende nordmenn her nå . Tidliger hadde det vært mange flere.

I dag regner det her og vi sitter nå og venter på skyss tilbake til stille og rolige Rotifunk. Her inne er det mye lyd av biler og mennesker.

Nå håper vi på aktive uker med gravide og fødende i Rotifunk.

Prøver å legge ved noen bilder denne gangen .

Hilsen Eli og Ingrid

mandag,marknadsdag

mandag16.mars

Så var mandagen snart over. Dette er marknadsdagen i Rotifunk. Da kommer folk for å selge sine varer, eller kjøpe. De kommer også for kontroll med barna sine, også de som fortsatt ligger i magen. Vi har hatt ca 25 gravide i dag, noen komplisert men mest normalt. Midt inni alt kommer en jente på 14-16 år, med trykketrang. Aborterte sitt barn, ca 18-20 uker. annsynligvis selvgjort. Finnes ikke selvbestemt abort her. Hadde også ett barn født hjemme i 7.mnd. Dette for 4 uker siden. Fødselsvekt 2 kg, idag vegde barnet 1,7 kg. Hadde ikke fått mat i han på 10 dager!!. Såg ille ut, svært tynn. Vil ta de tilbake igjen om litt å se hvordan det går med han. Hadde heldigvis fått sugelysten igjen, så livsviljen var der. Vi håper det beste. Ser også mye infeksjoner pga svært uhygieniske forhold under hjemmefødslene. stygge avnavlinger.
Ellers har vi fått med oss litt av marknadsdagen. Her selges alt fra fisk, klær, tabeletter i alle former, både for vondt i nakken, urinveisinfeksjon, vitaminer og sikkert for det som måtte feile!
Kjøpte oss hver sin stråhatt til 3 kr stykk. Ingrid kjpte seg dongerikjole til kr 12.50.
Nå venter vi på middagen, høna Ingrid med afikansk saus, grønne blader, kalt kasavaleaves. Høna Eli står på vent under huset.
På gjensyn alle sammen.
Hilsen Eli og Ingrid

Torsdag 12.03
Og så var enda en rolig arbeidsdag i Rotifunk over. Ingen fødende i dag heller. Vi venter. Vi har sortert kasser med utstyr og satt på lager . Det er en del å gjøre med dette. Når kassene åpnes står folk i kø og tror/håper på å kunne få noe. Det er ikke alltid like lett å si nei, men det må vi jo som oftest.
Besøk på altanen av barn har vi hatt i dag også , de er trofaste og ønsker noe hele tiden.
På vår daglige trimtur hadde vi i dag følge av 50 barn og ellers hilste ett utall både barn og voksne på oss på vår vei.
I går var vi på tur i landsbyen og vi fikk komme hjem til noen av de som bor her. Det er helt uvirkelig for oss at folk kan bo slik, med jordgulv og med høner som går ut og inn i hyttene. Kjøkkenet er ei gruve utenfor hytta og her blir all mat laget. (Ikke noe kjøleskap og slik.)
I dag besøkte vi smeden som lagde maskjeter på grue og det ble lagt håndtak der også.
I dag har vi spist Henrik den andre med afrikansk grønn saus (av blader, hørte du det Alton ?). Det var godt.
Vi er friske begge to. Garnet vi fikk av Ester er snart blitt bordduk.
På gjensyn
ps. koselig når noen sender oss kommentar/ svar på blogen.

stemningsrapport søndags morgen

søndag 8.mars. kvinnedag.

våknet som vanlig kl 7, strømaggregatet stopper da og alle andre lyder kommer fram. Da høres fuglekvitter og hanen som galer fra alle kanter. Geitekjillingene som breker etter mor si, bakrunnskoret står alle sirissene for. Ute på terassen inntar vi dagens første kaffikopp. Livet starter i landsbyen mens sola titter frem bak vanntårnet. De innfødte går forbi på stien utforbi huset, noen slentrende bare for å si "good morning mam" eller " how the body ". Damene og barna bærer som regel noe på hodet, det kan være alt fra ris og bananer til bambusstokk, murstein eller ett eller anna dyr. Haugen som skal bli til kull, brenner fortsatt, det gjør den hele døgnet. Gutten som passer på er der som vanlig, han henter grønne blader og greiner som han hiver på og røyken stiger til himmels.
Kokken og altmuligmannen vår, Isa er begynt å sope med sopelimen. Han forbereder kjøkkenet til dagens to varme måltider til oss.Til frukost blir det som regel knekkebrød med makrell i tomat, eller kaviar, medbrakt fra norge. Noen ganger koker han havregrøt til os ute på grillen.( all varm mat blir tilberedt over kull utendørs ) Lunj består nesten alltid av omelett med tunfisk eller skinke, bananer fritert i palmeolje, og grillet skiver, deilig. Til middag tryller han fram deiligste retter av fisk, kylling eller noe annet kjøtt i peanøttsaus, tomatsaus eller noe vi ikke helt vet va er, men godt det er det. Vi lider ingen nød i matveien. Afrika er ett eventyr som Åsa alltid sa. Dagen er begynt i Rotifunk.

Så var dagen omme og solen er i ferd med å gå ned, orange og flott. Aggregatet startet i gjen og kl er nå 19 her. Dagen har vært rolig i dag, ingen fødsler. Sløve timer i hengekøyen på terassen, god mat og litt besøk som vanlig. kvelden venter oss, innom hus der vi må være etter mørkets frembrudd pga moskitos. Det blir mye hekling og nå med data, chatting og ringing.

Ps: er det noen som har en arsenaldrakt hjemme? kokken vår er arsenal fan. kan sendes med Johannes og Christine som kommer ned 31.mars.
Masse hilsner fra Ingrid og Eli

6.mars

hei igjen.

Nå er jobben begynt for fullt. 3 fødsler til nå. i går blei vi hentet kl 08 av personal på fødestuen. 6.g fødende med rier. Flott fødsel av ei flott jente, Ingrid blei navnet. Det bestemte personalet, mor hadde ingenting ho skulle ha sagt. Etter noen timer blei vi tilkalt igjen. 1.g fødende jente på 16 år, betydelig omskåret, men fødte greit etter lten episiotomi. Heldigvis var også den lille liten, men flink til å suge ( 2000gr )
I dag har vi vært med doktor Victor til en annen landsby ca 40 min kjøring fra Rotifunk. Turen gikk i en gammel jeep fra norge, ambulansen her. Det var litt av en tur på veier som lignet mest på uttørket bekkefar. Store hull og renner i vegen, noen ganger måtte Victor ut og dirigere for overhode å komme fram. Vi var ikke høge i hatten da, trodde flere ganger at bilen skulle velte. Litt av en tur. Vi gikk litt rundt i landsbyen der, litt av noen boforhold. Verre enn gamle fjøs. Her bo folk og dyr om hverandre , på jordgulv, skrekkelig.
Etter en god hvil og en god middag blei vi tilkalt til fødestuen igjen. En dame som hadde født en gutt for to timer siden hjemmet hadde et barn til i magen. Etter undersøkelse, viste dette seg å være fotpresentasjon. Det var ikke annet å gjøre enn å huske på Torunn Eikelands sine gode råd. Inn å trekke ned føtter og huske rotasjon for sete fødsel ( takk til henne ) Etter godt team arbeid kom det ut en gutt, litt slapp men kom seg etter litt jobbing med han. Alt ser bra ut med han. Nå har vi tatt kveld, ute er det helt svart, men vi har heldigvis lys her. Vi er vel fornøyd med jobben vår idag.
Hilsen Eli og Ingrid

onsdag 4.mars

idag våknet vi til et forferdelig vær. lyn og torden, og regn. ikke regn som i Haugesund, men regn som auste ned. Alle bøtter og plastkar ble satt ut. Vi har nok vann til flere dager. Endelig klesvask uten rust. Men rent blir det ikke ali.kevel.Vi har hatt utdeoling av norske, brukte BH er idag, til stor ståhei på maternety. Av med alt på overkroppen og prøving. 12 BH gikk på 5 min! Ingen har født til nåp, vi venter fortsatt. Hatt ei med rier men sendte henne hjem på vent. Ellers har vi hatt besøk av to sultne kolleger. de spiste ei stor kokusnøtt på 5 min, noe vi pleier å bruke minst en halv time på, om vi i det hele tatt klarer en hel. Etter på tok de for seg av søtsakene på bordet. Heldigvis såg de ikke chipsen på gulvet! he,he. Jeg var så syndig å gjespe, det betydde to ting: enten var jeg sulten eller trøtt, tror de fortsatt vart sultne, det nærmet seg middag for oss.De gikk.. Vi er i perioder på skype, men ikke helt godt nett, men kjekt alikevel. Vi er de eneste i denne landsbyen med data, eller noe i nærheten. Det er srore forskjeller. Vi sitter her i murhuset vårt med hvert sitt bad, de innfødte sitter i sine jord og blikkskur, med bålet sitt, huff. Vi har det fortsatt bra selv om nettet går tregt. tegnebesøk av barn på terassen hver dag, og en blind mann som forteller om konen som er syk, han mener da radioen sin, som er tom for batteri. Hadet godt alle sammen, skal hilse til de to forrige damene som var her før oss. menneskene her venter på sine "gifts"

Masse hilsner fra Ingrid og Eli

endelig nett

hei alle sammen der hjemme. endelig har vi fått tilkoblet nett i rotifunk! har litt problemer med skype, ikke bruk video, kun ringe. Vi har det bra, har brukt mye av tiden til nå med organisering av diverse ting og tang. Som dere har skjønt, går tiden i Afrika i slow motion. Tempr er ok, perioder med veldig hot, og perioder med litt deilig vind. I dag har vi hatt vår første arbeids dag, 23 gravide damer på 2.5 time! slå den! oppdaget to tvilling gravide som har termin nå snart og ett seteleie så vi blir ikke arbeidsledige med det første. Hildegunn: vi har hilst på Hiltin idag, har vokser og ser godt ut. Jeg og Ingrid bruker tiden om kvelden til 1 cognac og hekler luer til de små. Huset er ok nå, etter full vask når vi kom.
Idag har vi hatt besøk av 2 legestudiner og ei spl, de koste seg og spiste hele fruktkorga vår, skallet spyttet de oppi igjen, he,he. hygiene?
Maten er bare fantastisk til nå. vi spiser fortsatt de halvfrosne kyllingene, og barakuda som var godt tint, veldig godt, ingen av oss er blitt syke enda. Skal hilse hildegunn og åsa fra isa og manzo.
Vi skriver igjen snart, Hilsen oss to i Bushen