Ja og så har jordmor Molly kommet til Sierra Leone. Hun gleder seg veldig til å komme igang med jobben her. Det er mange ting å sette seg inn i og mange folk å hilse på, så første dagen har vært travel. I dag er det Nasjonaldag her og musikken startet allerede i går. Mest feiring i store byer, men noe her også.
Markedsdagen her gikk som vanlig. En del damer til kontroll i dag, men ikke så veldig travelt.
På veien fra Freetown til Rotifunk så vi denne gangen en STOR svart apekatt, trolig en sjimpanse, som sprang over veien. Den var så stor som en dame. Vi syntes det var veldig spennende å få se den.
Mange barn har allerede vært på altanen og hilst på Molly så snart kan de rope navnet hennes også.
Hilsen Molly og Ingrid
mandag 27. april 2009
onsdag 22. april 2009
min siste fødsel i Rotifunk for denne gang
Siste kveld i Rotifunk, kofferten er pakket, noe lettere denne gang! Vi setter kursen for Freetown og helgen der til ettertanke.
Min siste fødsel skulle også bli min tøffeste! Jente på 15 år kom inn til oss etter hun hadde lagt hjemme og trykket i 7 timer!! Da de ikke kunne få ut barnet, besluttet familien endelig å få henne til sykehuset. Ingen lokal transport, hun måtte gå. Etter hun hadde gått noen miles, med tykketrang fekk de sendt noen andre til sykehuset og ambulansen hentet henne på veien.
Hun kom og fortatte og trykke, stor fødselssvulst, men fortsatt fosterlyd. Etter mange gode råd og forsøk ,måtte vi ty til sugekopp. Etter 3 forsøk med kiwikopp og et kjempeslit,fekk vi endelig forløst en stor gutt. Han hadde ingen hjerteaktivitet, men etter 2 min hjertekompressjon slo hjertet fint men fortsatt ingen egen respirasjon. Dette ble et stort dilemma, pga stor fare for hjerneskade allerede, skulle vi fortsette?Vi ga barnet munn til munn ca 10 min, han hadde då sporadiske pust, men kom seg litt etterhvert. Vi kunne bare vente og se etter som timene gikk.
Morgenen etter når vi kom til sykehuset såg vi at barnet var svært dårlig. Høg feber, tomt blikk, tydelig det vi fryktet. Vi ga han litt sukkervann og litt pumpemelk på sprøyte, men håpet var nok ute. Etter noen timer valgte de å dra hjem til landsbyen, avtalen var at vi skulle besøke de i dag. Som jeg trodde hadde barnet dødd i går. Men de var veldig takknemlige for at vi kom og besøkte de. fekk gaver og mange takknemelige ord, de var nok veldig glade for at jenta var i livet.
Slik er nok livet i Afrika og spesielt i Sierra Leone som har en veldig stor barnedødelighet. Ca 25% av barn under 5 år dør. Så heilt forskjellig fra Norge.
Nå drar jeg hjem til norge med mye rikdom i form av erfaring i baggasjen. Har vært enormt lærerikt å være i et slikt fattigt land over litt tid. Å bli kjent med dette folkeslaget på godt og vondt. De har mye hekserier som ikke alltid er like ok for oss å akseptere." Native herbs" som de drikker for å få fødselen i gang er noe vi må bekjempe forst og fremst!! Mye vanskelige fødsler etter inntak av dette.
Men et fantastisk folkeslag er de, og ikke minst er Siera Leone et fantastisk land å reise til.
Tusen takk for at det har vært en mulighet for meg å oppleve dette. ( Ta det til seg den som vil )
Selv om dette er min 3. tur, har dette vært en spesiel tur.
Mandag kveld er jeg hjemme i norge og akkurat nå ser jeg meste fram til det!
Eli.
Min siste fødsel skulle også bli min tøffeste! Jente på 15 år kom inn til oss etter hun hadde lagt hjemme og trykket i 7 timer!! Da de ikke kunne få ut barnet, besluttet familien endelig å få henne til sykehuset. Ingen lokal transport, hun måtte gå. Etter hun hadde gått noen miles, med tykketrang fekk de sendt noen andre til sykehuset og ambulansen hentet henne på veien.
Hun kom og fortatte og trykke, stor fødselssvulst, men fortsatt fosterlyd. Etter mange gode råd og forsøk ,måtte vi ty til sugekopp. Etter 3 forsøk med kiwikopp og et kjempeslit,fekk vi endelig forløst en stor gutt. Han hadde ingen hjerteaktivitet, men etter 2 min hjertekompressjon slo hjertet fint men fortsatt ingen egen respirasjon. Dette ble et stort dilemma, pga stor fare for hjerneskade allerede, skulle vi fortsette?Vi ga barnet munn til munn ca 10 min, han hadde då sporadiske pust, men kom seg litt etterhvert. Vi kunne bare vente og se etter som timene gikk.
Morgenen etter når vi kom til sykehuset såg vi at barnet var svært dårlig. Høg feber, tomt blikk, tydelig det vi fryktet. Vi ga han litt sukkervann og litt pumpemelk på sprøyte, men håpet var nok ute. Etter noen timer valgte de å dra hjem til landsbyen, avtalen var at vi skulle besøke de i dag. Som jeg trodde hadde barnet dødd i går. Men de var veldig takknemlige for at vi kom og besøkte de. fekk gaver og mange takknemelige ord, de var nok veldig glade for at jenta var i livet.
Slik er nok livet i Afrika og spesielt i Sierra Leone som har en veldig stor barnedødelighet. Ca 25% av barn under 5 år dør. Så heilt forskjellig fra Norge.
Nå drar jeg hjem til norge med mye rikdom i form av erfaring i baggasjen. Har vært enormt lærerikt å være i et slikt fattigt land over litt tid. Å bli kjent med dette folkeslaget på godt og vondt. De har mye hekserier som ikke alltid er like ok for oss å akseptere." Native herbs" som de drikker for å få fødselen i gang er noe vi må bekjempe forst og fremst!! Mye vanskelige fødsler etter inntak av dette.
Men et fantastisk folkeslag er de, og ikke minst er Siera Leone et fantastisk land å reise til.
Tusen takk for at det har vært en mulighet for meg å oppleve dette. ( Ta det til seg den som vil )
Selv om dette er min 3. tur, har dette vært en spesiel tur.
Mandag kveld er jeg hjemme i norge og akkurat nå ser jeg meste fram til det!
Eli.
lørdag 18. april 2009
Jordmorbesøk fra Norge
Ja så har vi fått jordmorbesøk fra Norge. Jordmorkulling av Eli, med arbeidsted på Voss og Ulvik. Etter mye om og men kom ho endelig til Rotifunk. Litt trøbbel med visum på flyplassen, men som det korrupte land dette er, hjalp det med litt penger! Første dagen hadde vi en flott fødsel. Samtidig kom det en gutt utforbi hos oss. Han hadde klatra i eit palmetre, der var det en slange også. Den beit han i ene rumpeballen, gutten kom seg noen meter lenger ned fra treet før han datt ned, landa på den andre rumpeballen, det er dette en kaller sprettrumpe!Han var veldig hoven i bakenden, sannsynligvis brudd i hofta, evt bekkenet, men overlevde iallefall. Så hun fikk en panstart på oppholdet sitt.Når det gjelder slange, forteller Issa idag at vi har hatt en slange rett utforbi veggen på kjøkkenet. Dette har han ikke turd å si før i dag, den ble drept fort!
Ellers har vi igjen vært rundt i landsbyene og hatt svangerskapskontroller. De hadde samlet 17 gravide og 33 barn til vaksinasjoner, en travel dag.
En trist beskjed har vi også fått av legen her. Damen vi sendte for keisersnitt, som Christine betalte transport for, døde, dessverre. Grunnen er sannsynligvis infeksjon. Hun trengte antibiotika til ca 20 kr, disse pengene hadde mannens andre kone puttet i egen lomme, og dermed hadde de ikke penger, kvinnen fikk ingen behandling!Dette visste vi ingenting om før etterpå, dessverre. Som vi har sagt før, her nede står alt om penger!
I dag har vi gått litt rundt i landsbyen, besøkt de innfødte i hyttene sine Kom igjen midt i en omskjæringsseremoni, med 9 jenter som midtpunkt. Det var helt greit at vi såg på opptoget. Mye dans og musikk! Tror Sigrunn etter 2 dager i Rotifunk er full av inntrykk. Jeg ( Eli ) begynner snart på min siste uke her nede, lengter litt hjem nå etter familien min drog, så nå blir det godt å komme hjem å se resten av de, spesielt mitt lille barnebarn Sander.
Masse hilsner fra Ingrid, Sigrun og Eli
Ellers har vi igjen vært rundt i landsbyene og hatt svangerskapskontroller. De hadde samlet 17 gravide og 33 barn til vaksinasjoner, en travel dag.
En trist beskjed har vi også fått av legen her. Damen vi sendte for keisersnitt, som Christine betalte transport for, døde, dessverre. Grunnen er sannsynligvis infeksjon. Hun trengte antibiotika til ca 20 kr, disse pengene hadde mannens andre kone puttet i egen lomme, og dermed hadde de ikke penger, kvinnen fikk ingen behandling!Dette visste vi ingenting om før etterpå, dessverre. Som vi har sagt før, her nede står alt om penger!
I dag har vi gått litt rundt i landsbyen, besøkt de innfødte i hyttene sine Kom igjen midt i en omskjæringsseremoni, med 9 jenter som midtpunkt. Det var helt greit at vi såg på opptoget. Mye dans og musikk! Tror Sigrunn etter 2 dager i Rotifunk er full av inntrykk. Jeg ( Eli ) begynner snart på min siste uke her nede, lengter litt hjem nå etter familien min drog, så nå blir det godt å komme hjem å se resten av de, spesielt mitt lille barnebarn Sander.
Masse hilsner fra Ingrid, Sigrun og Eli
onsdag 15. april 2009
Div. fotos fra Eli's og Ingrid's opphold
Fra båtturen langs elven fra Rotfunk
Markedsdag i Rotifunk
Informasjonsdag på sykehuset i Rotifunk
Gave til Eli fra Sally Magine som jobber på sykehuset
Middag med personalet ved sykehuset
Team Helse Fonna avd. Rotifunk
Fra landsbyen Sea Port. Gutten til venstre for Eli hadde helt sikkert bært henne hvis hun hadde spurt. Han fikk den franske landslagsdrakten av oss og ble utrolig glad for den.
Fra Sea Port
Svangerskapskontroll ved sykehuset i Rotifunk. Køen er lang og mange må vente utenfor.
Gutten til venstre er rørlegger og jobber på jenteskolen som er under oppbyggning. Deretter sees Izza, Christine og Daddy.
Eli undersøker en gravid kvinne utenfor landsbyen
Ingrid har gjort seg klar for tur med Rotifunk ambulansen
Ingrid og Memona på sykehuset
Eli og Augusta på hjemmebesøk i landsbyen
lørdag 11. april 2009
Div. fotos
Hei igjen. Vi er nå noen dager i Freetown for å lade batterier. I den forbindelse legger vi inn noen foto fra ukene som er gått inne i Rotifunk.
På foto til høyre har vi akkurat hatt en fødsel der Christine var bisitter og fikk lov til å klippe navlesnoren. Stor stas.
Her er vi på vei oppover elven fra Rotifunk i retning mot Sea Port som er en 2 timers tur oppover elven Bompeh. En spennende tur.
Det tar uendelig lang tid å laste opp bilder på bloggen. Vi fortsetter i morgen.
Hilsen Ingrid og Eli.
tirsdag 7. april 2009
Travel uke
Ja dette har vært ei travel uke. Vi har hatt en god del å gjøre på sykehuset. Damen som vi ikke hørte fosterlyd hos ble ikke satt igang før etter to dager. Hun hadde endelig født søndag og det var bra med henne, ble vi fortalt. Vi har ikke sett henne, men håper på det etter hvert.
Vi hadde også ei 11.gangsfødene som hadde uregelmessige rier, missfarget og illeluktende fostervann. Da hun kom inn hadde hun 7 cm åpning og trykketrang. Hun var på sykehuset i 2 døgn uten fremgang. Magen hennes var veldig stor så vi tenkte på veldig stort barn eller tvillinger. Tanken på å sende henne til ett annet sykehus var da løsningen, men her står alt på penger. Christine (datter til Eli) betalte drivstoff på ambulansen, familien betalte noe og resten ble tatt av den blå kassen.Så seint lørdagskveld sendte vi henne avgårde, da var hun så utslitt at hun datt på gulvet og skadet seg. Kuttet opp haken og burde egentlig sys. Men vi hadde med strips, så vi teipet sammen, og fekk henne i ambulansen. Hun var hadde da ganske høg feber, så vi mistenkte infeksjon. På sykehus gjorde de sectio dagen etter. Barnet var da dødt, men mor hadde det bra. Begge disse familiene er veldig glade for at mødrene lever. Her kan valgene være veldig vanskelige til tider og det meste står på penger som dere ser.
Mandag hadde vi 51 gravide til kontroll og dette var også veldig travelt i varmen.
I dag har vi vært på båttur til Sea Port. Denne landsbyen ligger ved utløpet til Atlanterhavet. Fem timers båttur fra Rotifunk, deilig tur med mange inntrykk. Elven vi reiste på var i starten veldig smal og det var mange røtter og sivplanter som fløt i vannet. Her måtte de stake forå få båten gjennom jungelen og ut i litt bredere farvann. Mange fugler levde langs elven her. På tilbaketuren ble en apekatt sett. Landsbyen Sea Port er en fiskelandsby som for det meste er omgikk av mudder. Husene er lagd av stokker og hadde strå,siv tak og taket måtte skiftes hvert år. Dette må være litt av en jobb. Mellom husene var det lagt stokker som en måtte balansere på for å komme seg fra det ene til det andre. Vi hadde mat og drikke med oss, men ble tilbudt mat i landsbyen også. Vi smakte litt på den, men det var veldig sterkt så det ble ikke så mye smaking. Det store fellesfatet fikk mange "hender å gå" på etter hvert. Vi var veldig slitne etter denne turen i varmen.
Nå går det mot vår 2. helg i Freetown, det skal bli godt å sleppe all roping på abuto ( hvit mann ) hvor vi enn går, blir litt slitsomt i lengden. Blir kjekt å tilbringe frihelgen med familien. De gir helt klart utrykk for at de har hatt en opplevelsesrik uke her i Rotifunk.
Vi takker for alle klær og gaver som er kommet ned hit. Dette er folk blitt veldig glade for. Fotballdrakter og tilbehør har blitt veldig godt mottatt. Vi skal prøve å få tatt ett lagbilde og se om vi klarer å få lagt dette ut på blogen senere.
Hilsen i fra oss i Rotifunk
Vi hadde også ei 11.gangsfødene som hadde uregelmessige rier, missfarget og illeluktende fostervann. Da hun kom inn hadde hun 7 cm åpning og trykketrang. Hun var på sykehuset i 2 døgn uten fremgang. Magen hennes var veldig stor så vi tenkte på veldig stort barn eller tvillinger. Tanken på å sende henne til ett annet sykehus var da løsningen, men her står alt på penger. Christine (datter til Eli) betalte drivstoff på ambulansen, familien betalte noe og resten ble tatt av den blå kassen.Så seint lørdagskveld sendte vi henne avgårde, da var hun så utslitt at hun datt på gulvet og skadet seg. Kuttet opp haken og burde egentlig sys. Men vi hadde med strips, så vi teipet sammen, og fekk henne i ambulansen. Hun var hadde da ganske høg feber, så vi mistenkte infeksjon. På sykehus gjorde de sectio dagen etter. Barnet var da dødt, men mor hadde det bra. Begge disse familiene er veldig glade for at mødrene lever. Her kan valgene være veldig vanskelige til tider og det meste står på penger som dere ser.
Mandag hadde vi 51 gravide til kontroll og dette var også veldig travelt i varmen.
I dag har vi vært på båttur til Sea Port. Denne landsbyen ligger ved utløpet til Atlanterhavet. Fem timers båttur fra Rotifunk, deilig tur med mange inntrykk. Elven vi reiste på var i starten veldig smal og det var mange røtter og sivplanter som fløt i vannet. Her måtte de stake forå få båten gjennom jungelen og ut i litt bredere farvann. Mange fugler levde langs elven her. På tilbaketuren ble en apekatt sett. Landsbyen Sea Port er en fiskelandsby som for det meste er omgikk av mudder. Husene er lagd av stokker og hadde strå,siv tak og taket måtte skiftes hvert år. Dette må være litt av en jobb. Mellom husene var det lagt stokker som en måtte balansere på for å komme seg fra det ene til det andre. Vi hadde mat og drikke med oss, men ble tilbudt mat i landsbyen også. Vi smakte litt på den, men det var veldig sterkt så det ble ikke så mye smaking. Det store fellesfatet fikk mange "hender å gå" på etter hvert. Vi var veldig slitne etter denne turen i varmen.
Nå går det mot vår 2. helg i Freetown, det skal bli godt å sleppe all roping på abuto ( hvit mann ) hvor vi enn går, blir litt slitsomt i lengden. Blir kjekt å tilbringe frihelgen med familien. De gir helt klart utrykk for at de har hatt en opplevelsesrik uke her i Rotifunk.
Vi takker for alle klær og gaver som er kommet ned hit. Dette er folk blitt veldig glade for. Fotballdrakter og tilbehør har blitt veldig godt mottatt. Vi skal prøve å få tatt ett lagbilde og se om vi klarer å få lagt dette ut på blogen senere.
Hilsen i fra oss i Rotifunk
lørdag 4. april 2009
Christine og Johannes`opplevelser
Tenkte at nå var det Ingrid og Eli`s tur¨å skrive men de har hatt det alt for travelt på sykehuset. Godt for Helse Fonna at de ikke får overtid her nede for de har jaggu hatt det travelt. Vi har nesten ikke sett dem før de kommer slitne tilbake om kvelden. Det har vært veldig slitsomt på sykehuset, men det skriver de sikkert litt om når det roer seg litt, kanskje om noen dager.
Christine og jeg har utforskt Rotifunk alene de første dagen. Vi har spilt fotball med lokalbefolkningen og delt ut både fotballsko og drakter fra Skjold i.l. Vi har vært på barneskolen samt på markedet. I dag (lørdag) lånte vi sykler av Issa og Manzo og syklet en time innover i jungelen på smale grusveier. Spennende, men allikevel følte vi oss trygge. Alle vi møtte var vennlige og alle ville snakke.
I kveld har Ingrid og Eli innvitert de lokale kollegaene på sykehuset til en middag hos oss. Vi kjøpte en geit i går og den ble slaktet i dag morges. Selv om vi har masse geiter i Norge har jeg aldri smakt kjøtttet av dem. Smakte godt, men minnet meg mest om svinekoteletter.
I morgen (søndag) skal vi i kirken. En Metodistmenighet som har kirke like ved sykehuset. Dette skal bli spennende. Ser for meg mye gospel sang. Vi får se hva det blir til.
Sist blogg skrev jeg om en fotballkamp. Vi stilte lag til kamp på fredag. Vant kampen 4-3. Vi hadde ca. 100 tilskuere på kampen. Dette var gøy. Vi føler hele tiden at vi er skikkelig velkommen her i Rotifunk. Videre ser vi at jobben som jormødrene gjør er skikkelig kjærkommen. Lokalbefolkningen vi snakker med setter pris på tjenesten.
Mens jeg skriver denne bloggen har vi fått besøk av den lokale legen / sykepleieren Victor. Eli og Ingrid har nå forlatt meg og reist opp til sykehuset...........igjen. Nå er det en dame som har ligget der noen dager som muligens må sendes videre til et annet sykehus. Men de forteller sikkert litt om dette senere i en blogg.
Uansett vi lider ingen nød, vi bare tar inn over oss nye og spennende opplevelser fra Rotifunk og Afrika. Dette må egentlig bare oppleves. Blir noe annet enn 14 dager på Gran Canari.
Christine og Johannes
Christine og jeg har utforskt Rotifunk alene de første dagen. Vi har spilt fotball med lokalbefolkningen og delt ut både fotballsko og drakter fra Skjold i.l. Vi har vært på barneskolen samt på markedet. I dag (lørdag) lånte vi sykler av Issa og Manzo og syklet en time innover i jungelen på smale grusveier. Spennende, men allikevel følte vi oss trygge. Alle vi møtte var vennlige og alle ville snakke.
I kveld har Ingrid og Eli innvitert de lokale kollegaene på sykehuset til en middag hos oss. Vi kjøpte en geit i går og den ble slaktet i dag morges. Selv om vi har masse geiter i Norge har jeg aldri smakt kjøtttet av dem. Smakte godt, men minnet meg mest om svinekoteletter.
I morgen (søndag) skal vi i kirken. En Metodistmenighet som har kirke like ved sykehuset. Dette skal bli spennende. Ser for meg mye gospel sang. Vi får se hva det blir til.
Sist blogg skrev jeg om en fotballkamp. Vi stilte lag til kamp på fredag. Vant kampen 4-3. Vi hadde ca. 100 tilskuere på kampen. Dette var gøy. Vi føler hele tiden at vi er skikkelig velkommen her i Rotifunk. Videre ser vi at jobben som jormødrene gjør er skikkelig kjærkommen. Lokalbefolkningen vi snakker med setter pris på tjenesten.
Mens jeg skriver denne bloggen har vi fått besøk av den lokale legen / sykepleieren Victor. Eli og Ingrid har nå forlatt meg og reist opp til sykehuset...........igjen. Nå er det en dame som har ligget der noen dager som muligens må sendes videre til et annet sykehus. Men de forteller sikkert litt om dette senere i en blogg.
Uansett vi lider ingen nød, vi bare tar inn over oss nye og spennende opplevelser fra Rotifunk og Afrika. Dette må egentlig bare oppleves. Blir noe annet enn 14 dager på Gran Canari.
Christine og Johannes
torsdag 2. april 2009
Besøk fra Norge
Nå er det endelig vår tur til å reise til Sierra Leone. Christine (Eli's datter) og Johannes (Eli's samboer) skal ned i 14 dager. Reisen til London gikk som vanlig greit, men etter at vi hadde kommet inn på gaten i Heatrow skjønte vi at det var til Afrika vi skulle. 90 % var mørke og det var et voldsom leven på gaten. En av passasjerene ble her frastjålet mobilen og plutselig var der 8 uniformerte politimenn i gaten og alle hadde hver sin MP 5 og pistol. Det ble opplyst over høytaler at den skyldige måtte komme frem og levere mobilen. Men ingen kom frem og vi så for oss ransking før omordstiging. Men etter litt venting fikk vi gå ombord. Tror ikke mobilen kom tilrette.
På flyplassen i Freetown var der et fæle leven. Her skulle alle hjelpe oss, men selvfølgelig mot betaling. Her var det all slags tilbud fra bagasje håndtering til hjelp med å komme forbi passluka uten å stå i kø. Men Eli hadde ordnet en``boy``som fikset alt fra bæring, bestilling av billetter til luftputebåten og transport ned til båten. Deretter bar det med luftputebåt inn til selve Freetown. Snakket med en Libaneser som het Josef og han hadde vært i Freetown i 28 år. 98 % av gangene han kom med fly tok han helikopter inn til byen, men i dag hadde han fått opplyst av sin sønn som drev butikk i Freetown at det var kraftig vind og derfor valgte han luftputebåten. Da var vi glad vi også hadde tatt det valget selv om vi ikke var kjent med vinden.
Den første natten bodde vi på Guesthuset til Ellen Bendu. Christine og jeg delte dobbeltsengen. Jeg sovnet med en gang og sov hele natten, mens Christine lå våken og hørt på alle nye lyder utenfra samt Johannes sin snorking.
På morgenen stilte Ellen med frokost og etterpå handlet vi inn varer vi skulle ha med inn til Rotifunk. Vi hadde leid bil og sjåfør av Ellen.
Etter en 2 timer lang biltur, kom vi endelig frem til Rotifunk. Mellom alle palmene og "de mørke" kunne vi skimte to hvite damer. Fant fort ut at det var vi som var de hviteste her :P Eli og Ingrid sier de ikke har hatt tid til å sole seg, og syns ikke selv de er særlig brune (er sikker på at de har solarium på soverommet).Etter litt hvile og utpakking, spiste vi en deilig lusj laget av Isa; Brød, omelett, pølser og grønnsaker. Etter dette gikk vi oss en tur rundt i nabolaget og ned til "sentrum"
Til helgen skal det være fotballturneing her og vi stiller med eget lag. Christine og jeg har fått med oss Issa samt flere som holder seg daglig utenfor personalboligen. Vi stiller med drakter vi har med oss som vi har fått av Wenche Hauge fra Ølen. Mener det er Skjold sine drakter. Etter kampene får vi i fra oss draktene til lokale fotballspillere her.
Vi ser frem til mange nye inntrykk og opplevelser i løpet av ukene her ned.
Hilsen Christine og Johannes
Nå er det endelig vår tur til å reise til Sierra Leone. Christine (Eli's datter) og Johannes (Eli's samboer) skal ned i 14 dager. Reisen til London gikk som vanlig greit, men etter at vi hadde kommet inn på gaten i Heatrow skjønte vi at det var til Afrika vi skulle. 90 % var mørke og det var et voldsom leven på gaten. En av passasjerene ble her frastjålet mobilen og plutselig var der 8 uniformerte politimenn i gaten og alle hadde hver sin MP 5 og pistol. Det ble opplyst over høytaler at den skyldige måtte komme frem og levere mobilen. Men ingen kom frem og vi så for oss ransking før omordstiging. Men etter litt venting fikk vi gå ombord. Tror ikke mobilen kom tilrette.
På flyplassen i Freetown var der et fæle leven. Her skulle alle hjelpe oss, men selvfølgelig mot betaling. Her var det all slags tilbud fra bagasje håndtering til hjelp med å komme forbi passluka uten å stå i kø. Men Eli hadde ordnet en``boy``som fikset alt fra bæring, bestilling av billetter til luftputebåten og transport ned til båten. Deretter bar det med luftputebåt inn til selve Freetown. Snakket med en Libaneser som het Josef og han hadde vært i Freetown i 28 år. 98 % av gangene han kom med fly tok han helikopter inn til byen, men i dag hadde han fått opplyst av sin sønn som drev butikk i Freetown at det var kraftig vind og derfor valgte han luftputebåten. Da var vi glad vi også hadde tatt det valget selv om vi ikke var kjent med vinden.
Den første natten bodde vi på Guesthuset til Ellen Bendu. Christine og jeg delte dobbeltsengen. Jeg sovnet med en gang og sov hele natten, mens Christine lå våken og hørt på alle nye lyder utenfra samt Johannes sin snorking.
På morgenen stilte Ellen med frokost og etterpå handlet vi inn varer vi skulle ha med inn til Rotifunk. Vi hadde leid bil og sjåfør av Ellen.
Etter en 2 timer lang biltur, kom vi endelig frem til Rotifunk. Mellom alle palmene og "de mørke" kunne vi skimte to hvite damer. Fant fort ut at det var vi som var de hviteste her :P Eli og Ingrid sier de ikke har hatt tid til å sole seg, og syns ikke selv de er særlig brune (er sikker på at de har solarium på soverommet).Etter litt hvile og utpakking, spiste vi en deilig lusj laget av Isa; Brød, omelett, pølser og grønnsaker. Etter dette gikk vi oss en tur rundt i nabolaget og ned til "sentrum"
Til helgen skal det være fotballturneing her og vi stiller med eget lag. Christine og jeg har fått med oss Issa samt flere som holder seg daglig utenfor personalboligen. Vi stiller med drakter vi har med oss som vi har fått av Wenche Hauge fra Ølen. Mener det er Skjold sine drakter. Etter kampene får vi i fra oss draktene til lokale fotballspillere her.
Vi ser frem til mange nye inntrykk og opplevelser i løpet av ukene her ned.
Hilsen Christine og Johannes
Abonner på:
Innlegg (Atom)
