onsdag 22. april 2009

min siste fødsel i Rotifunk for denne gang

Siste kveld i Rotifunk, kofferten er pakket, noe lettere denne gang! Vi setter kursen for Freetown og helgen der til ettertanke.

Min siste fødsel skulle også bli min tøffeste! Jente på 15 år kom inn til oss etter hun hadde lagt hjemme og trykket i 7 timer!! Da de ikke kunne få ut barnet, besluttet familien endelig å få henne til sykehuset. Ingen lokal transport, hun måtte gå. Etter hun hadde gått noen miles, med tykketrang fekk de sendt noen andre til sykehuset og ambulansen hentet henne på veien.
Hun kom og fortatte og trykke, stor fødselssvulst, men fortsatt fosterlyd. Etter mange gode råd og forsøk ,måtte vi ty til sugekopp. Etter 3 forsøk med kiwikopp og et kjempeslit,fekk vi endelig forløst en stor gutt. Han hadde ingen hjerteaktivitet, men etter 2 min hjertekompressjon slo hjertet fint men fortsatt ingen egen respirasjon. Dette ble et stort dilemma, pga stor fare for hjerneskade allerede, skulle vi fortsette?Vi ga barnet munn til munn ca 10 min, han hadde då sporadiske pust, men kom seg litt etterhvert. Vi kunne bare vente og se etter som timene gikk.
Morgenen etter når vi kom til sykehuset såg vi at barnet var svært dårlig. Høg feber, tomt blikk, tydelig det vi fryktet. Vi ga han litt sukkervann og litt pumpemelk på sprøyte, men håpet var nok ute. Etter noen timer valgte de å dra hjem til landsbyen, avtalen var at vi skulle besøke de i dag. Som jeg trodde hadde barnet dødd i går. Men de var veldig takknemlige for at vi kom og besøkte de. fekk gaver og mange takknemelige ord, de var nok veldig glade for at jenta var i livet.
Slik er nok livet i Afrika og spesielt i Sierra Leone som har en veldig stor barnedødelighet. Ca 25% av barn under 5 år dør. Så heilt forskjellig fra Norge.

Nå drar jeg hjem til norge med mye rikdom i form av erfaring i baggasjen. Har vært enormt lærerikt å være i et slikt fattigt land over litt tid. Å bli kjent med dette folkeslaget på godt og vondt. De har mye hekserier som ikke alltid er like ok for oss å akseptere." Native herbs" som de drikker for å få fødselen i gang er noe vi må bekjempe forst og fremst!! Mye vanskelige fødsler etter inntak av dette.
Men et fantastisk folkeslag er de, og ikke minst er Siera Leone et fantastisk land å reise til.

Tusen takk for at det har vært en mulighet for meg å oppleve dette. ( Ta det til seg den som vil )
Selv om dette er min 3. tur, har dette vært en spesiel tur.
Mandag kveld er jeg hjemme i norge og akkurat nå ser jeg meste fram til det!

Eli.

5 kommentarer:

Lisa M sa...

me glede oss kjempe masse te du komme hjem mamma :)

Anita sa...

God tur heimover Eli. Me gler oss til å sjå deg og høyra meir om oppholdet.
Anita, Oddgeir, Elsa Ingeborg og Halvor.

Unknown sa...

Sterkt brev du skreiv på slutten.Utrolig hva dere har opplevd.Dere er kjempeflinke!
Masse god tur hjem Eli.Hils Ingrid.
Klem fra Wenche

Åsa Fosen sa...

Hei igjen!
Det skal bli spennende å snakke med deg Eli, velkommen heim!
Jeg er veldig spent på hvordan det går med sol-kokeapperatet som Målfrid skal ha med seg. Gikk det greitt i forhold til tollkontroll og annet.
Lykke til Ingrid L og Målfrid
Jeg har fått noen penger fra noen damer som Ingrid Aa tar med seg ned, de skal gå til barna og kvinnene i Rotifunk.
Hilsen Åsa

Johs. sa...

Ja jeg gleder meg til du kommer hjem Eli. Har vasket huset og droppet 1. omgang mellom LSK og Rosenborg for å vaske vinduene utvendig.

Helt enig med deg i at folkeslaget der nede er helt topp og at landet er et fantastisk land å reise til.

Er sikker på at du takker ja til en 4.gang hvis anledningen byr seg. Du har min fulle støtte til å dra da. Men først må vi få en fin sommer sammen. Gleder meg.

Lykke til med dine siste to uker der ned Ingrid.