Dagliglivet i Rotifunk

Nå har vi hatt 2 ukompliserte fødsler på rad. Sterkt misfarget fostervann som vanlig..
Men, også her var det nesten utslettet mormunn og hodet høyt i timevis. Den som oftest så positivt innstilte Ingrid sa:" vi kan sikkert bare gå hjem en tur, hun føder vel ikke før i morgen likevel"(Men vi ble heldigvis..)
Ble hentet i går kveld, da det kom inn en som hadde født hjemme og nå blødde. Deler av morkaka og hinner satt igjen. Dette fikk vi ordnet opp i. Dama lå over til neste morgen i det nattestengte sykehuset. Bare sikkerhetsvakten var tilgjengelig. (mora overnattet med henne)

Ellers har roen senket seg i huset etter koselig Haugesundsbesøk. De arrangerte en hyggelig avskjedsmiddag med geit på menyen, for ansatte og venner hos Dr.Victor kvelden før de dro.

Fredag gikk vi til en landsby et stykke borte for å vaksinere og ta noen svangerskapskontroller.
Alle kom til huset der vi var og kontrollene foregikk i senga på soverommet og vaksinene på trappa.

Går turer i de fine omgivelsene i området her. Har som regel mange unger etter oss. De fleste synes det er stor stas og kommer løpende med brede smil. Men, noen av de minste er redde oss og den nå lysebrune huden vår.. Ellers er vi på vakt over for slangene. Har sett både levende og døde kobraer, men ikke akkurat vært i noen fare enda....

Regntiden har startet og det kan regne i bøtter og spann, men ikke hver dag. Med regntiden kommer det ekstra mye insekter både inne og ute. Da er det bra vi har myggnetting over senga!
Det positive med regnet er at det blir enda grønnere og finere her. Folk sår og planter rundt oss.
Vært på motorsykkeltur til landsbyen Mozella i dag. Besøkt barna som mistet mora si for en stund siden. Hadde bl.a med gaver fra Eli dit.
Ellers har kona til Daddy ( hjelpegutten) mistet barnet sitt under fødselen i en landsby et stykke herfra.
Gikk tur i skogen i dag, og var da innom på et samlingssted hvor de lokale drikker palmevin(uten alkohol). Smaker ikke så veldig godt..
Vi har det bra her. Men, er litt slitsomt psykisk med så mange som ønsker og trenger hjelp av oss hele tiden.
Takk for kommentarer på bloggen. Det er alltid hyggelig!

Hilsen Molly og Ingrid.

Og vi som trodde de fødte så normalt i Afrika....

Natten begynte med at vi ble kalt opp til sykehuset pga en fødekvinne. Men hun hadde ombestemte seg og dratt hjem igjen.. Men, ble da fortalt at noe tragisk hadde skjedd.
2 småbarn hadde druknet i brønnen og var brakt dit i hver sin balje. Med baljene bærende på hodet måtte de gå i skytteltrafikk mellom sykehuset og politistajonen for å få alle papirer klargjort. Var mye folk samlet og trist stemning utenfor sykehuset den natta.

Etter noen få timers søvn ble vi tilkalt igjen. Var da kommet inn en 8.gangsfødende med full åpning. Hun startet trykking da vi kom, men var liten fremgang. Misfarget fostervann, ok fosterlyd. Her
har de et helt annet tidsaspekt når det gjelder fødselsforløp. Etter nesten 3 timers trykking måtte Ingrid fram med kiwikoppen på sin første føldsel her nede.Takk til Kristin Urnes for lynkurset i obstetrikk!! Sprek gutt forløses med et ganske stort bakhode. 3timer etter fødselen var mor klar til å gå de 10 km hjem med barnet i stekende sol.

Noen timer senere kom ambulansen med en fødekvinne. Vi så da en ødematøs arm som hang ut fra skjeden. Hadde vært slik siden dagen før, oppsøkte først hjelp nå.. Vi så skulder og ene brystvorten, men hodet stod bom fast på tvers. Vi prøvde å dytte opp og få beveget løs hodet, men klarte ikke dette og det var svært smertefullt for kvinnen. Alt dette skjedde inni ambulansen med mange folk som tilskuere. Barnet var dødt. Ble kjørt til et annet sykehus på en forferdelig vei. Var 9 mennesker i ambulansen pga at vi måtte ha med ekstra folk i tilfelle hun måtte ha blod. Har medbrakte blodgivere. Kvinnen hadde høy temperatur.
Prøvde litt å rotere, men var så vondt for kvinnen. Ble bestemt destruksjon. Vi mente kvinnen måtte få noe smertelindrende, men da måtte vi gå å kjøpe det selv. Mens diskusjonen foregikk, fikk hun en kraftig ri og barnet kom med hodet til slutt. Vi måtte betale oppholdet for damen, men hun klarte seg nå..
Da vi var kommet hjem kom det gjester fra Norge (se tidligere blogg) og stemningen steg!

18. mai kom en 6.g.fødende. innimellom alle svangerskapskontrollene. Det ble til slutt 8 cm åpning, som varte og rakk, hodet var ikke skikkelig festet. Neste morgen gikk vannet, som var misfarget. Vi tror dette skjer pga at hun hadde tatt "native herbs." Ble til slutt sendt med ambulansen til sykehuset i hovedstaden. Var da 28 timer siden hun kom inn med 4 cm.åpning.
På sykehuset dreide alt seg om penger. Vi måtte gå å handle medisiner og alt utstyr i flere omganger. Hadde ikke alt på sykehusapoteket og måtte ut på byen og handle. Paret fikk mye kjeft for at de ikke hadde laken med seg til å ha på senga på barsel. Fikk høre i dag at alt er vel med mor og barn.
Eneste positive med denne turen var at vi så en krokodille som gikk over veien.
Det var spennende!

Hilsen Molly og Ingrid

Trekk den ut!!!

18. mai - en tung morgen! Etter en heftig 17. mai feiring var det nok litt tungt for våre jormødre å ta hånd om 51 gravide kvinner som var kommet inn fra en rekke forskjellige landsbyer i den afrikanske jungel. Men de strammet seg opp og gjennomførte dagen med glans. Tannlege Bastholm åpnet ny praksis i geitestallen under huset. Det satt 53 kvinner og menn og ventet på ham da han stilte opp tidlig om morgenen med sine medbrakte instrumenter. Tengene til tanntrekking var gitt av et firma i Tyskland ved navn DEVE. Vår lokale"doktor" Viktor ble hentet inn for å lære hvordan man trekker ut råtne tenner i over-og underkjeven. Han lærte fort og mange råtne tenner møtte sitt endelikt. Tennene fikk være med pasientene hjem. Pasientene var veldigt fornøyd da den kroniske tannverken forsvant.
Om kvelden startet vi dieselaggregatet for å få strøm til ultralydapparatet som vi har fått fra Kvinneklinikken i Tromsø. Vi undersøkte først to kvinner med blødningsforstyrrelser og deretter 5 gravide for å lære dr. Viktor å vurdere fosterleie, flerlinger, forliggende morkake og evt. alvorlige misdannelser. Dette representerer et umåtelig stort fremskritt for de som driver svangerskapsovervåking her i Rotifunk. En stor takk til giveren som har gjort dette mulig.

17.mai 2009 i Rotifunk

Vi startet dagen med flaggheising. Våre to jordmødre har fått besøk av dr. Arni, dr. Bjarni and the famous dr. Martin fra Haugesund representert ved tannlege Arne Bastholm, gynekolog Bjarne Chr. Sollie-Eriksen og kirurg Martin Thormodsen. Vi startet dagen med en omvisning på sykehusområdet med høvdingen Charles Caulker og Viktor Caulker som fungerer som doktor for samfunnet i Rotifunk. Vi hadde som mål å finne en velegnet plassering av den påtenkte tannklinikken. Den ble funnet og vedtatt. Nå gjenstår bare finansieringen.
Deretter startet vi feiringen av dagen. Vi hadde med oss norske flagg og 17-mai lurer og stilte opp i prosesjon med høvdingen i spissen. Dette var noe de aldri hadde opplevd tidligere og toget ble større og større etter hvert som vi beveget oss gjennom landsbyen i 35 fuktige varmegrader. Stemningen steg etter hvert som vi lærte dem å rope hurra på norsk.Vi sang vår kjære nasjonalsang en rekke ganger etter hvert som prosesjonen skred frem under den stekende solen. De norske flagg og 17. mai sløyfene viste godt igjen i landskapet.
Toget ble avsluttet ved inngangen til fødeavdelingen der høvdingen og Bjarne holdt tale for dagen. Dr. Martin serverte varm champagne til noen utvalgte. Vi overleverte Haugesunds byvåpen montert på en fin treplate til høvdingen. Denne ble umiddelbart hengt opp på veggen ved inngangen til fødestuen. Avslutningsvis forflyttet vi oss ned til personalboligen der dr. Bjarne delte ut kulepenner i dusinvis til forventningsfulle barn og voksne. Det utviklet seg til det totale kaos. Menneskemassen var helt hysterisk, men vi taklet situasjonen.
Senere ble dagen feiret med en afrikansk 17. mai frokost med medbrakt deilig norsk røkelaks, fenalår og norsk skinke. Maten var nok litt fremmed for våre afrikanske venner, men det ble et meget hyggelig måltid. Avslutningen av dagen ble feiret av oss nordmenn alene med tørrfisk fra Lofoten medbrakt av Arni. Tilbehøret var eggesmør og Gammel Opland aquavit.
Dr. Martin hadde tatt med seg sanghefter med norske nasjonalsanger og stemningen ble høy. Vi hørte verken kobraslangen på trappen eller sirissene i trærne. Det ble en uforglemmelig 17. mai feiring!!! Hurra, hurra, hurra! Vi kan anbefale alle gode venner å delta i 17. mai feiringen i Rotifunk i 2010.
Afrikahilsen fra Molly, Ingrid, Martin, Arni and Bjarni.

Litt om dagliglivet i Afrika..

Onsdag og torsdag gikk mye av arbeidsdagene med til matutdelingsprosjektet.
Først var vi med å blande til maten, som er maissoyamel som blandes med sukker og olje.
Dette gjøres med hendene i store baljer, alt av personell er med på dette. Det fordeles i plastposer, de får 3,5 kg hver for å lage en slags grøt. Dette deles ut til underernærte gravide, ammende mødre og barn under 2 år. Var totalt kaos, veldig høyt støynivå og mye kjefting den dagen. Køen rakk langt utenfor sykehuset. Innimellom hadde vi svangerskapskontroller, men klarte nesten ikke å høre fosterlyden i alt bråket.

I dag har vi hengt opp prosedyre ang. hygiene på fødestuen. Men, vanskelig å ha god håndhygiene uten vann i springen.. Eneste spriten her er den medbrakt fra Norge.
Rolig på fødefronten. Skjønner jo det når de ikke har mulighet for (penger til) transport til sykehuset. Så vi venter i spenning på at noen som bor i nærheten kommer iallefall...

Molly fant en dame hengende over rekkverket utenfor sykehuset i dag. Hun hadde fått Penicillininjeksjon og fikk en anafylaktsk reaksjon. Fikk henne i en seng og legen gav Adrenalin.
Kom seg da etter en stund.Var også en dame med akutt fødselpsykose etter å ha født et dødt barn hjemme for 1 uke siden. Hun fikk beroligende medikamenter, fikk slappe av på avdelingen noen timer. Så tok familien henne med hjem. Ikke mye psykologisk oppfølging her nei..
Trist å se at barn er så alvorlig syke her, bl.a pga malaria, diare og infeksjoner. Foreldrene venter i det lengste, da de ikke har råd til å gå til legen. Dette koster 2 kroner+medisinutgifter.

I går var vi med en fra landsbyen på tur i jungelen, var litt skeptiske til hva vi kunne møte der..
Møtte ingen farlige dyr eller slanger heldigvis. Men, møtte en gutt med en søt apekattbaby og en
hylskrikende jente som var skamslått av mannen sin. Stadig noe som skjer her i landsbyen.

Været er varmt og lummert. En del sol, men også lyn, torden og litt regnbyer.
Issa's mat er fortsatt like god. Hatt saus av cassavabladerog peanøtter til middag i dag.

Hatt besøk av en kobraslange utenfor på natta, vakten skal vekke oss neste gang så vi får se den..Hjelp!!!

I morgen kommer 2 norske doktorer og en tannlege til landsbyen. Det er stor forventning til at de skal
ordne opp i problemer her. Bjarne Eriksen skal bo her i huset.

God 17. mai til alle sammen!

Hilsen Molly og Ingrid

En liten hilsen fra Rotifunk..

Nå er Ingrid Aase kommet på plass i landsbyen sammen med Molly. Godt å komme til stille, rolige Rotifunk etter storbybesøket.
Kontrasten mellom strandlivet og storbylivet der er stort. Trist å se hvordan de bor i blikkskur, vrimmelen av folk og trafikkkaoset.

Hadde 56 gravide til svangerskapskontroll i går. Det ble mye å forholde seg til på Ingrid's første arbeidsdag. Går mer på kvantitet enn kvalitet på kontrollene her ja..
Kom en dame som skulle føde på kvelden. Fødselen kom ikke skikkelig i gang og vi ventet og ventet.. Hun hadde ikke spist og slektningene som hadde lovet å komme med mat, hadde ingenting å komme med.Vi gikk ned i huset og hentet rester av vår middagsmat og litt saft
til henne. Så måtte vi legge oss da ingenting skjedde. Til morgenen fikk vi beskjed om at hun hadde født greit en time etterpå. Utrolig hva litt mat kan gjøre i en mager kropp..

Har både i dag og i går vært hjemme hos den lille gutten som mistet sine 2 søsken og moren i fødselen for knapt 2 uker siden. Han får morsmelkerstatning, men blir stadig tynnere.Har i tillegg fått diare nå, så kommer til sykehuset i morgen.Vi er veldig bekymret for utfallet for ham.. Vanskelig å instruere om hyppig mating når de ikke har klokke og dårlig engelskkunnskaper.Blir spennende å følge ham framover.

Får mye oppmerksomhet her, de fleste får med seg hvor vi er og hva vi gjør. Ble ikke bedre at Ingrid ble med sykepleieren og hjelpepleieren til dans på lokalet. Ble dratt opp til D.J'en for og si hei i mikrofonen. Dette visste alle fra vaskepersonell til doktor neste morgen og syntes det var stor stas..

Dagene går fort, fulle av opplevelser og inntrykk. Mye å sette seg inn i og prøve å forstå.
Det vi fort forstod er at penger eller rettere sagt mangelen på det styrer det meste her.
Vi skjønner ikke hvor heldige vi er som er født i Norge.

Hilsen Molly og Ingrid

Takk for meg

Så er vi kommet tilbake til Freetown for jordmorskifte igjen. Denne gangen er det min (Ingrid Langeland)`s tur til å dra hjem. Vi venter på at Ingrid Aase skal komme hit i kveld og gleder oss til å treffe henne. Håper at turen ned hit går fint for henne også.
Her i Freetown har vi gode dager med solslikking på stranda og bading i havet. Det er deilig etter svette og til tider strevsomme dager i Rotifunk.

Det har vært en STOR opplevelse å være her. Jeg tror alltid jeg vil huske gutten som gråt å sa han ikke likte fargen på huden til de folka der, eller gutten som sa ; Ingrid kan jeg få ligge i sengen din i natt. Han delte nok seng med mange hjemme han. Ja, og familien til dama som døde, som takket oss for at vi hadde gjort så godt vi kunne for henne. De var mange som ba for oss, sa de. Tror vi har mer jobb å gjøre her nede.
Gutten de fikk har fått ei dame i familien til å ta seg av han. Hun har tre barn fra før og familierådet valgte henne til denne jobben. Hun har besøkt oss flere ganger på sykehuset og hun sier hun skal være som ei mor for han. Det er jeg veldig glad for. Vi har betalt morsmelktillegg for han i tre måneder og etter dette håper vi det ordner seg med mat til han.

Det var rart å reise i fra Rotifunk. Alle som vi har jobbet med kom for å ta farvel, og de som ikke klarte det har ringt i ettertid.

Nå ønsker jeg bare at Molly og Ingrid får mange gode dager og mange fine fødseler i Rotifunk. Lykke til med jobben deres.

Hilsen i fra Ingrid L

Latter og tårer

Denne gangen vil vi fotelle tre historier herfra.

Torsdag dag fikk vi inn til avdelingen ei dame som hadde hatt rier i to døgn. Hun hadde født 6 barn tidligere. Da hun kom til oss var mormunn 9 cm. Vannet gikk like etter innkomst. Det var missfarget og da vi spurte om hun hadde drukket urtedrikk fikk vi positivt svar på dette. Disse urtedrikkene tar mesteparten av de fødende som kommer til oss. Da vannet gikk var klokken 16.40. Riene var ikke regelmessige og ikke gode nok til å føde på. Barnets hode var ikke sluttrotert så det var bare å vente. Trolig feilinnstilling. Vi ventet og ventet. Barnets hjertelyd var fin, men ingen fremgangi fødselen. Da natten senket seg var riene nesten borte og vi startet å tenke på om hun kanskje burde sendes til et annet sykehus for sectio. Fostervannet var nå sterkt missfarget. Problemet her er selvsagt å skaffe penger, så det ble ventet til neste formiddag, men da orket vi ikke å vente mer. Hun ble sendt og forløst med sectio. I dag har vi fåt vite at alt er bra med begge to. Takk og lov.
Fredag formiddag like etter at vi hade sendt damen for å ta sectio, fikk vi inn ei ny dame. Hun hadde født to barn tidligere. Dette var en drømmefødsel. Alt vel og mor og barn koste seg sammen før de gikk hjem ca 4 timer etter fødselen.
Denne dagen fikk vi også inn ei dame til kontroll som var veldig mager, men med en kjempestor mage. Hun hadde født 4 barn tidligere og to av disse levde. Hun hadde ødemer i beina og nedre del av magen. Hun hadde BT 140 over 100 og vi trodde hun hadde trillinger i magen. Legen så også til henne og gav henne blodtrykk senkende medisiner. Hun ble anbefalt å være her i landsbyen hos pårørende, og ha hvile og saltfattig kost. Hun ble fortalt at hun måtte komme inn til føden med en gang riene startet.
Klokken 21.30 banker det på vår dør og legen kommer og sier at damen med den store magen er kommet til føde. Vi blir med han opp med en gang. Damen har gode rier og virker ok. Hun hadde BT 140 over 90 , ikke hodepine eller svimmelhet. Hun har ikke synsforstyrrelser eller smerter noen steder unntatt riene. Da jeg vaginalundersøker henne har hun full åpning og ei stor spent vannblære. Vannet går like etter undersøkelsen og første barnet kommer i sete. Mor trykker bare tre eller fire trykk før barnet er kommer. Molly holder på magen slik at ikke neste barn skal legge seg på tverrs. Første barn blir lagt i egen seng og stimulert litt, men kommer seg raskt. Vi venter på neste barn. Mor sier alt er ok med henne. Fremdeles ingen hodepine eller svimmelhet. Plutselig blir hun bevisstløs og vi tror hun får eklampsi, men ingen kramper kommer. (Magnesium blir trukket opp.) Da vi ikke får kontakt med henne lytter vi på henne og finner ingen hjertelyd eller puls. Vi starter hjerte /lunge redning, men til ingen nytte. Mor dør og hun har trolig to barn til i magen.
Dette er ikke til å tro.
Utenfor fødeavdelingen var pårørende samlet og da legen informerte dem om hva som hadde skjedd hørtes gråten deres lang vei. Mange folk fra landsbyen kom for å dele deres sorg.

I dag har portøren vår vært i Freetown og kjøpt morsmelkerstatning til gutten ,fordi ingen kunne amme han. Pårørende var veldig glade for dette.

Noen ganger er livet vanskelig her i Afrika.

Hilsen Molly og Ingrid