En liten hilsen fra Rotifunk..

Nå er Ingrid Aase kommet på plass i landsbyen sammen med Molly. Godt å komme til stille, rolige Rotifunk etter storbybesøket.
Kontrasten mellom strandlivet og storbylivet der er stort. Trist å se hvordan de bor i blikkskur, vrimmelen av folk og trafikkkaoset.

Hadde 56 gravide til svangerskapskontroll i går. Det ble mye å forholde seg til på Ingrid's første arbeidsdag. Går mer på kvantitet enn kvalitet på kontrollene her ja..
Kom en dame som skulle føde på kvelden. Fødselen kom ikke skikkelig i gang og vi ventet og ventet.. Hun hadde ikke spist og slektningene som hadde lovet å komme med mat, hadde ingenting å komme med.Vi gikk ned i huset og hentet rester av vår middagsmat og litt saft
til henne. Så måtte vi legge oss da ingenting skjedde. Til morgenen fikk vi beskjed om at hun hadde født greit en time etterpå. Utrolig hva litt mat kan gjøre i en mager kropp..

Har både i dag og i går vært hjemme hos den lille gutten som mistet sine 2 søsken og moren i fødselen for knapt 2 uker siden. Han får morsmelkerstatning, men blir stadig tynnere.Har i tillegg fått diare nå, så kommer til sykehuset i morgen.Vi er veldig bekymret for utfallet for ham.. Vanskelig å instruere om hyppig mating når de ikke har klokke og dårlig engelskkunnskaper.Blir spennende å følge ham framover.

Får mye oppmerksomhet her, de fleste får med seg hvor vi er og hva vi gjør. Ble ikke bedre at Ingrid ble med sykepleieren og hjelpepleieren til dans på lokalet. Ble dratt opp til D.J'en for og si hei i mikrofonen. Dette visste alle fra vaskepersonell til doktor neste morgen og syntes det var stor stas..

Dagene går fort, fulle av opplevelser og inntrykk. Mye å sette seg inn i og prøve å forstå.
Det vi fort forstod er at penger eller rettere sagt mangelen på det styrer det meste her.
Vi skjønner ikke hvor heldige vi er som er født i Norge.

Hilsen Molly og Ingrid