Latter og tårer

Denne gangen vil vi fotelle tre historier herfra.

Torsdag dag fikk vi inn til avdelingen ei dame som hadde hatt rier i to døgn. Hun hadde født 6 barn tidligere. Da hun kom til oss var mormunn 9 cm. Vannet gikk like etter innkomst. Det var missfarget og da vi spurte om hun hadde drukket urtedrikk fikk vi positivt svar på dette. Disse urtedrikkene tar mesteparten av de fødende som kommer til oss. Da vannet gikk var klokken 16.40. Riene var ikke regelmessige og ikke gode nok til å føde på. Barnets hode var ikke sluttrotert så det var bare å vente. Trolig feilinnstilling. Vi ventet og ventet. Barnets hjertelyd var fin, men ingen fremgangi fødselen. Da natten senket seg var riene nesten borte og vi startet å tenke på om hun kanskje burde sendes til et annet sykehus for sectio. Fostervannet var nå sterkt missfarget. Problemet her er selvsagt å skaffe penger, så det ble ventet til neste formiddag, men da orket vi ikke å vente mer. Hun ble sendt og forløst med sectio. I dag har vi fåt vite at alt er bra med begge to. Takk og lov.
Fredag formiddag like etter at vi hade sendt damen for å ta sectio, fikk vi inn ei ny dame. Hun hadde født to barn tidligere. Dette var en drømmefødsel. Alt vel og mor og barn koste seg sammen før de gikk hjem ca 4 timer etter fødselen.
Denne dagen fikk vi også inn ei dame til kontroll som var veldig mager, men med en kjempestor mage. Hun hadde født 4 barn tidligere og to av disse levde. Hun hadde ødemer i beina og nedre del av magen. Hun hadde BT 140 over 100 og vi trodde hun hadde trillinger i magen. Legen så også til henne og gav henne blodtrykk senkende medisiner. Hun ble anbefalt å være her i landsbyen hos pårørende, og ha hvile og saltfattig kost. Hun ble fortalt at hun måtte komme inn til føden med en gang riene startet.
Klokken 21.30 banker det på vår dør og legen kommer og sier at damen med den store magen er kommet til føde. Vi blir med han opp med en gang. Damen har gode rier og virker ok. Hun hadde BT 140 over 90 , ikke hodepine eller svimmelhet. Hun har ikke synsforstyrrelser eller smerter noen steder unntatt riene. Da jeg vaginalundersøker henne har hun full åpning og ei stor spent vannblære. Vannet går like etter undersøkelsen og første barnet kommer i sete. Mor trykker bare tre eller fire trykk før barnet er kommer. Molly holder på magen slik at ikke neste barn skal legge seg på tverrs. Første barn blir lagt i egen seng og stimulert litt, men kommer seg raskt. Vi venter på neste barn. Mor sier alt er ok med henne. Fremdeles ingen hodepine eller svimmelhet. Plutselig blir hun bevisstløs og vi tror hun får eklampsi, men ingen kramper kommer. (Magnesium blir trukket opp.) Da vi ikke får kontakt med henne lytter vi på henne og finner ingen hjertelyd eller puls. Vi starter hjerte /lunge redning, men til ingen nytte. Mor dør og hun har trolig to barn til i magen.
Dette er ikke til å tro.
Utenfor fødeavdelingen var pårørende samlet og da legen informerte dem om hva som hadde skjedd hørtes gråten deres lang vei. Mange folk fra landsbyen kom for å dele deres sorg.

I dag har portøren vår vært i Freetown og kjøpt morsmelkerstatning til gutten ,fordi ingen kunne amme han. Pårørende var veldig glade for dette.

Noen ganger er livet vanskelig her i Afrika.

Hilsen Molly og Ingrid