En siste blogghilsen fra Rotifunk.

Det har vært "African Childrens Day" her i landet. Det var et langt barnetog med sang og trommemusikk. De sang om at det ikke måtte bli mer krig i landet. Utrolig hvor mange barn det er her i landsbyen. Men, de som ikke hadde sko og hvite sokker, fikk ikke gå i toget. De måtte se på.. Det ble arrangert dans for skolebarna også. Det kostet kr 1.50 å komme inn, så en del måtte stå utenfor.
Lørdagsmorgenen var trist på sykehuset. Det kom inn gutt på ca 1 år. Han hadde nesten 40 grader i temperatur, stivt blikk og pustet tungt. De sa han hadde hatt feber siden kvelden før, men spørs om det stemte. Det var vel heller de 2 kronene det koster å gå til legen, eller at de først prøvde "native herbs". Han døde etter en time. Sykepleierne var redde for å gi noe som helst av medikamenter, da de kunne få skylden for at han døde da. Men, det hadde ikke vært noe å gjøre for ham uansett. Familien måtte bære ham hjem på landsbyens båre. Er ikke noe begravelsesbyrå her.

Samtidig kom de inn med en høygravid kvinne på båre fra en annen landsby. Hun hadde kramper og var nesten komatøs. Hun hadde også høy temperatur og høyt blodtrykk. Hun fikk Paracet og Magnesium, kom seg etterhvert. Hun ble sendt til Freetown med ambulansen. Fikk høre at hun ble forløst 2 dager senere, og alt stod bra til med mor og barn.

I går morges, kom det inn en førstegangsfødende på 15 år som veide 44 kg. Det var 5 cm åpning og hodet stod dypt. Vi passet på henne mens vi hadde mandagens mange svangerskapskontroller. Det var ikke så mye rier å skryte av. Det gikk sakte fremover og utpå kvelden var det tid for å trykke. Her er det ikke lov til å gi Syntocinon eller å ta vannet. Må bare ha masse tålmodighet.. Men, en kan jo være litt ekstra hardhendt med vannblæra når en vaginalundersøker, som her. Etter 1 time og 45 minutters trykking, la vi på kiwicup. Det var over 5 min.mellom riene. Vi lurte oss til å gi en strek med Syntocinon..
De lokale hjelperne kjeftet og styrte i vei med jenta. Vanskelig med fødsler her pga mangelen på kommunikasjon med fødedamene. Jenta var redd og samarbeidet dårlig. Alle blandet seg inn og det var helt "gale mattias". Til og med vacumen ville de være med og bestemme over, selv om de ikke har noen erfaring med det. Dro på flere rier, uten at hodet kom lenger ned. Familien stod utenfor og ba. Da hodet til slutt begynte å komme ned, ble det vondt for jenta. Hun krøp oppover i senga, med jordmora og kiwicupen på slep.. Alt dette foregikk med bare en lommelykt som lys. Kan tro vi var glade da det endelig kom en sprek pike etter 2 timer og 10min. trykking. Familien takket og danset til oss.

I morgen er siste arbeidsdag og om kvelden skal vi ha avskjedsfest for personalet. Har nå gitt bort det meste vi hadde med av klær og penger, men etterspørselen er fortsatt stor.

Drar til Freetown på torsdag. Håper på sol på stranda denne gang. Drar hjem på søndag.
Er med blandete følelser vi drar herfra. Mye vil vi ha som gode minner, noe vil vi helst glemme.
Vi har begge ønske om å komme tilbake.

Hilsen Molly og Ingrid

Undervisning...

Frihelga på stranden i Freetown ble grå og våt. Men,vi hygget oss og slappet av. Brunfargen uteble, men var fint å gå turer langs stranda likevel. Godt å koble av fra forventningene til oss i Rotifunk. Pengemaset øker nå når de vet vi snart skal dra. Skulle gjerne hjulpet flere, men det minker på pengene. ..
I dag har vi hatt undervisning for de lokale "jordmødrene"(traditional birth attendance). De fleste er analfabeter. Det er disse som har de fleste fødslene her, siden kvinnene ikke kommer seg til sykehuset for å føde. Skremmende å høre at de ikke bruker hansker, da dette er vanskelig å få tak i og koster penger. De har kun barberblad til å kutte navlesnora med, ingen andre instrumenter. Vi delte ut hansker og 2 fødepakker til hver. Disse pakkene hadde vi laget etter oppskrift fra Åsa og Hildegunn. Temaene vi tok opp var bl.a hygiene, fødselsforløpet og blødning. Fikk presisert at de ikke måtte gi"native herbs , tror de forstod alvoret.. Vi hadde leid inn Alpha til å oversette, da få snakket noe engelsk. Ble en god dialog,de virket intersserte.
Vi fikk litt kalde føtter da ingen hadde kommet da klokka var 9. Men, da klokka var 10.30 kunne vi begynne da de fleste var kommet. Vi tok noen svangerskapskontroller, mens vi ventet på å kunne begynne."Seminardatoen" var bestemt for en uke siden. Noen få hadde fått beskjed allerede. Ellers gikk Dura rundt i landsbyen med ropert i går. Da de som bodde i nærheten ikke var kommet da klokka var blitt nesten 10 i dag, tok han en ny runde. "This is Africa and African time.. "Vi serverte deilig lunsj; "African sauce med kylling". Virket som de var veldig fornøyd og takket veldig. Mange hadde aldri fått noen undervisning tidligere, bare lært av mødre eller eldre TBA'er. De spurte når neste undervisning skulle være, og var veldig interessert i å hospitere på sykehuset.

Har vært rolig på fødefronten i det siste. Men, fikk høre at en kvinne som fødte hjemme døde av blødning. Hadde et nyfødt barn inne som var født hjemme, var nå dårlig pga navleinfeksjon.
Det lønner seg ikke å føde hjemme her!

Mye torden og regn, føles som om huset skal rase sammen.. Insektene storkoser seg og avlingene gror og det er grønt og fint. Bare 1 uke igjen her i landsbyen nå, tiden går altfor fort!

Hilsen Molly og Ingrid

Litt av hvert...

Siste vaksinasjonsdag var på søndag. Gikk da til 3 landsbyer. Koselig å gå på stier inne i jungelen. Folk blir glade når vi kommer, da slipper de å dra langt for å bli vaksinert.



Arrangeres fotballcup her nå. Ingrid er sjefssupporter for laget som heter "Hospitalteam, Haugesund"(de lokale har bestemt navnet..) Var stor stemning da vi gikk en hel gjeng til fotballbanen med norske flagg og godt mot.. Stilig å se de norske fotballdraktene med bl.a Vikedal I.L på ryggen. Dommeren brukte fløyta fra 17-mai-feiringen. Vi vant heldigvis!

Det andre laget var ikke så fornøyd på slutten, så det ble litt krangling og slåssing. Dommeren måtte reddes, da han ble angrepet. Men, alt endte bra til slutt.. Måtte ofre dagens kamp pga lang dag på jobb.



Mandag morgen ble vi tilkalt, en av personalet sa det var en vanskelig sak til oss. Det lå en dame på gulvet. Det var et trist syn som møtte oss, et dødt barnefjes var kommet ut. Hun hadde født hjemme, 9.g.fødende. Ingen vet hvor lenge fødselen hadde vart. Vi strevde fælt og måtte bruke mye krefter for å forløse resten av barnet. Barnet så ut til å ha hydrocephalus(vannhode).

Etter dette var det full rulle med 40 svangerskapskontroller. De fleste av personalet var trøtte og slitne etter den harde vaksinasjons uka og ingen fridag. Var mye kjefting og sure miner den dagen. Da var det godt å tenke på at vi hadde frihelg i Freetown i vente..



Senere på dagen fødte en førstegangsfødende, fin fødsel!

Mens denne fødselen pågikk,kom en annen kvinne og ble lagt på madrass på gulvet ved siden av. Hun hadde ikke rukket fram til sykehuset, og måtte stoppe innom et hus på veien for å føde. Der lå de side om side på fødestuen, ikke mye privatliv her.

Hun som fødte på sykehuset, besvimte 3 ganger etter fødselen selv om blodtapet var normalt.

Har ikke Hb apparat, så ved å se under øyelokket og i håndflatene ble det diagnostisert anemi.

Hun ble sendt med ambulansen til et annet sykehus for blodtransfusjon. Men, først måtte vi vente flere timer på en slektning som skulle være med som blodgiver. Han kom aldri og vi måtte til slutt betale for å få blodgiver på det andre sykehuset.



I går var det personalmøte. Vi smurte "norske snitter" som gikk ned på høykant. På møtet fikk

vi alle ris og ros av Dr.Victor i alles påhør. Godt det ikke er slik hjemme!!

Hadde en fin fødsel etterpå.



I dag ble vi hentet på morgenkvisten. Var en 2.g. fødende som var ca 20uker på vei. Navlesnora hadde ramlet ut da vannet gikk, selv om det nesten ikke var åpning. Måtte til slutt henge opp Syntocinondrypp(med manuell dråpetelling), da hun ikke hadde rier. Etterhvert kom en fot ut, så kroppen. Først etter en time kom hodet ut etter mye strev. Mormunnen var bare 4 cm. Nå skjønner vi virkelig hvorfor premature ikke kan fødes i seteleie.. Ventet på placenta i en time, kan tro vi var glad da vi til slutt fikk den ut.



Ingrid har også jobbet som sykepleier på legekontoret i dag. Der var det litt av hvert å se og høre. Slangebitt, Malaria og African magic. En ung gutt kom med et stort sirkelformet brannsår på magen. Han var beskyldt for å stjele en sekk ris. Han benektet dette og for å finne ut om han løy, ble "The potman" kontaktet. Han satte en brennende kjele på magen hans. Snakket han sant, ville den ikke brenne han. Men, i dette tilfellet gjorde den det.. Dette tror de fleste på, selv Dr.Victor.. Han har hjulpet ham til å få lisens til å praktisere dette. Skremmende og helt utrolig!
Gutten sa til meg i enerom at han var uskyldig..



Hører rykter om at Eli skal snakke om Rotifunk på frokost-TV på TV-Haugaland på lørdag ??

Gleder oss til frihelg i Freetown etter 10 harde arbeidsdager.



Hilsen Molly og Ingrid.

Hilsen fra "helsesøstrene" i Rotifunk.

Nå dreier alt seg om vaksinering for gulfeber her. Bare tid til litt fødsler innimellom. Har nå vaksinert over 3000, målet er ca 4500. Det kan være ganske hektisk og svetten drypper innimellom. Folk venter og venter.. Når skoleklassene kommer er det ganske kaotisk. De øser hverandre opp og lærerne kjefter og slår med kvisten sin. Molly sier gjentatte ganger "don't slap the children" og svaret er: "This is Africa". De minste hyler og blir enda reddere de hvite enn før. Lange, hektiske dager med høyt støynivå.
Men, morsomt innimellom også.. Spesielt når ungdomsskoleelever svarer de er født i 1940 eller 1960. Da ler alle godt rundt dem. En gammel, rynket og tannløs dame visste ikke hvor gammel hun var. De rundt henne påsto hun var 40 år, da protesterte Molly høylydt. De foreslo da 60 år, men vi valgte å la aldersrubrikken stå åpen...
Lurer på hva de lærer på skolen her nede, de kan jo knapt skrive navnet sitt. Fødselsdato er ukjent for de fleste..

Hadde en senabort i uke 22. Hun hadde født 7 barn tidligere, alle døde tidlig i oppveksten. Trist!

Små bagateller blir til store allmenne problemer her nede. Stolene vi hadde på terrassen ble stjålet en natt, vi glemte å ta dem inn. Neste dag måtte vaktene her på politistasjonen til avhør.
De måtte betale politiet for å slippe ut igjen, og vi betalte selvsagt dette for dem. Var mye krangling og snakk utenfor den dagen.

I dag var det også en veldig krangling utenfor. Da vi gikk ut for å spørre hva dette var for kjefting, står det 3 politimenn der. En av dem hadde fått lov til å plante peanøtter på et lite jordstykke bortenfor huset vårt. Da de passerte, så han en sau som spiste på plantene hans. Han fjernet denne og vakten her ble sint og blandet seg inn. Da kommer flere til og det blir mye kjefting. Men, kanskje de hvite damene er de eneste politiet har respekt for her? De gikk ihverfall hver til sitt etterpå..

Været her kan være trolsk iblant. Himmelen blir plutselig nesten sort og det blåser opp. Lynet flerrer opp himmelen, så det blir helt opplyst. Tordenet braker fælt. Men, stort sett er det nå solskinn og veldig varmt.

Nå må vi snart krype inn i myggnettingen og sove. Skal opp kl 06 i morgen for å fortsette vaksineringen. Skal gå til 2 landsbyer ca 6 km herfra. Må starte tidlig for å unngå heten.

Hilsen Molly og Ingrid.

Hilsen fra Rotifunk

Her står alt bra til. Feiret pinsen på stranda i Freetown. Vi var ikke klar over at det var pinse før nå i ettertid, når folk har kommentert det hjemmenfra. Været har vært fint hjemme i pinsen har vi forstått, det er bra. I Freetown er det mer behagelig temperatur, mer vind og ikke så fuktig luft som her. Vi har gått turer langs stranda, badet og kost oss med god mat og drikke. Ble kjent med noen engelske hjelpearbeidere som jobbet med vann og kloakk i slummen. Fælt å høre om det de opplevde. Men, hyggelig med nye bekjentskaper og litt engelsk humor.
De lokale er ivrige etter å bli kjent med oss og også gifte seg med oss. Det er mange triste skjebner og de vil gjerne komme seg til Norge.
Rakk å få med oss en fin fødsel før vi dro. Var en førstegangsfødende med en liten rift. Da vi ville sy, hoppet hun ut av sengen så blodet skvatt. Hun ble så redd, assosierte nok med omskjæringen. Riften får gro av seg selv, men det går nok bra.
Bare vært normale fødsler nå, til og med en med normalt fostervann!
For tiden pågår det et nasjonalt vaksinasjonsprogram for gulfeber, polio og innvollsorm. Hatt en hel dag med kurs før dette. Er kommet helsearbeidere fra andre steder for å hjelpe til også.
I morgen skal vi vaksinere på klinikken hele dagen. De andre dagene skal vi gå fra hus til hus med vaksinene.
Tiden går fort her nede, alt hjemme virker litt fjernt nå. Tenker på familie, venner og kolleger og håper alle har det bra. Kjekt at mange kommenterer på bloggen.

Hilsen Molly og Ingrid