Ja, saa er det kun 2 dager til flyet gaar, og vi er tilbake i Freetown etter siste etappe i Rotifunk. Denne etappen har heldigvis ikke gitt oss medisinske utfordringer i den skala vi tidligere har hatt. 1. desember hadde vi bursdagsfest for meg(hildegunn) - og det var en selsom opplevelse. Da det skulle handles, syns vel vi at kokken tok vel hardt i porsjoneringene, 6 damer og en mann skulle spise 3 kilo kylling, spaghett med kjottsaus av et par kilo kjott, samt en kilo ris og cous-cous. Til slutt fruktsalat. Nilla ( han kaller meg det) - wait you will see... og jammen fikk vi se , makan til spising, breddfulle tallerkener, og da de var mette og smekken aapnet, ble fat fulle av mat smuglet ut i kjokkenet for utlevering de de sultne barn hjemme. Vi koste oss - aa har faatt vite at alle her kommer til fest med en pose som fylles opp og tas med , posen kalles ~mind your own business~.
Hatt noen fine fodsler og mange kontroller, samt repetert mye av det som angaar vasking - haaper de fortsetter etter vaar hjemreis, uansett viktig at det ikke gaar for lang tid til neste pulje.
Med hensyn til godkjenning, saa er den ikke klar ennaa, men papirene er kommet til sin rette instans tror vi, har hatt mote med koordinator for helsetjenesten i metodistkirken som er ansvarlig for Rotifunk, - en fargerik dame Beatrice Gbanga, et veldig nytting mote som kom 10 uke for sent, dette maa i fortsettelsen ordnes paa forhaand, da vil man f.eks. kunne ta avgjorelser vedr overflytting paa eget ansvar.
Har forrsten hatt besok av en kobraslange like utenfor huset en kveld.
Om aa reise hit, er det aa anbefale? - Ja - uten tvil! Vi er begge enige om at tiden har vert en stor og viktig tid - en reise paa flere plan, geografisk og mentalt, og ikke minst i tid - kanskje vi har dratt 75-100 aar tilbake, men enkelte moderne innslag som mobil, popmusikk og seggebukser paa de unge guttene. Fattigdommen er ubegripelig, selvfolgeligheter for oss hjemme er utilgjengelige for de fleste her. Sist uken var vi mer slepphendte enn tidligere med utdeling av kjeks og div, noe som medforte mengder av barn som kom for aa be om mat.
Det blir ikke oss som inviterer til klager over bomring og stromregning de kommende ukene....
Julebudskap fra oss til alle helse-fonna ansatte , ring lonningskontoret og meld dere paa maanedlig trekk til helsepersonellbroen, 25-50kr pr mnd har de fleste av oss anledning til.
Fortsatt god adventstid, vi gleder oss veldig til aa komme hjem naa.
Hilda og Oasa
mandag 15. desember 2008
lørdag 29. november 2008
3.frihelg -for siste innspurt i Rotifunk
Hei - saa var vi her igjen - denne gang etter kun to uker i Rotifunk -saa mens julegatene tennes der hjemme koser vi oss med hviledager paa stranda i Freetown og omegn. De siste 2 ukene har i fodesammenheng vert innholdsrike saa det holder for norske jordmodre - men vi er alltid begge tilstede selv om Hildegunn har fodslene- og vi tar godt vare paa hverandre og snakker mye om det vi opplever,- saa vi er "still going strong"
Etter som vi har faatt med oss er det julebordhelg, og i dag har Helse -Fonnas to utsendte medarbeidere i Afrika hatt julebord paa stranda - samme starnd som vi besokte ved forrige helg.
Denne gang stod det fersk mulle (fisk) og hummer paa menyen, begge retter marinert i hvillok, lime og ingefer foor de ble grillet av vaar eminente kokk Isa ( hva skal vi gjore uten han til jul??)
Tilbehor ris, tomatsaus og hjemmelavet chips av sotpotet. Drikke: godt temperert flaskevann!
Slaa den - etter maaltidet veltet vi oss i sanden....
Men altsaa - dette festmaaltidet var velfortjent -for de siste ukene har gitt oss utfordringer over vaar kompetanse, samtidig med at vi begge har vert magesyke - trolig fororsaket av makrell innkjopt paa stranden sist, kjoleskapet i Rotifunk er nemlig elektrisk men gaar kun halve dognet pga aggregat, og noen dager ikke i det hele tatt pga at aggregatet er for lite sier Manzo......
"this is Africa" sier han ogsaa naar han mangler bedre svar. Og etter forrige byhelg gikk ikke kjoleskapet....
Uken hadde vi som sagt vanskelige kasus; en kvinne var paa fodestuen flere dager med litt rier, kom ikke helt igang, samtidig med hoyt blodtrykk i starten , skulle egentlig overflyttes, men det ble hele tiden utsatt pga litt forandring og bt-bedring, samt at doktor Victor var bortreist og kun tilgjengelig paa telefon. Samtidig kom en 5.gangs fodende inn med rier, kona til vaktmesteren.
Vi gikk litt til og fra, var ikke i form, men ble hentet om ettermiddagen onsdag pga akutt problem, kommer til navlesnorsfremfall, og ved us. er det seteleie,- vel vi forloser en levende liten gutt, men saa er det en til inni der, og vi kjenner hode, fot og haand, og naar vannet gaar navlesnor, hadde vi hatt telefonen med oss hadde vi ringt Torunn for veiledning. Greier etter mye om og men aa faa snudd barnet, men han er dodfodt dessverre. Allikevel er det bare takk aa faa , for aa ha reddet mor og den ene gutten. Hildegunn kalles Hilda her nede, og denne lille skal da hete Hiltin (stakkars)
Neste morgen dundrer det paa dora, det er mannen til den andre kvinnen - som forsatt ikke er blitt sendt- han er redd for kona si, drar rett til sykehuset, det er faktisk nesten klart, men lite rier, utslitt mamma, usikker vedr fosterlyd, - etter en stund, fodes en liten dod gutt, og saa er det uoppdagede tvillinger igjen, og ikke en ri, ingen lege, - men fikk etter over en time ut barnet vha kiwi-kopp, dod han ogsaa,- men mor kom seg etter et par dager. Ogsaa de dro hjem med takk for hennes liv...
Om natten etter den forste av disse, drommer jeg , og i drommen sier Torunn Eikeland: " eg va jo heima heile kvelden, du kunne berre ha henta meg.."
Begge disse kvinnene ville blitt sendt om ikke vi var her sier doktoern i ettertid.
Denne siste uken har det vert en landsomfattende "mama-pekin(barn) uke , med masse vaksinasjon, prevensjons og helseundervisning i mange landsbyer. Under aapningstalen skryter dr Victor av okningen i antalle fodsler under vaart besok, hvor bra det gaar , kun "small problem" med de to siste!
Gudstroen er sterk her, og det bes til Allah og Gud om en annen, ogsaa under fodslene naar det er vanskelig. Det forventes kirkebesok av oss - presten kom hjem til oss med invitasjon en gang, og en annen lordag under en fodsel, blir vi hentet ut fordi noen vil snakke med oss , paa trappen staar 8 metodistdamer med bibler og sangbok under armen - de vil be oss til kirke i morgen, da er det ikke lett aa si nei. Og de holder regnskap, paa tur traff vi en mann som sa " dere har ikke vert i kirken paa 2 sondager naa?"
Det er ellers mye snakk om hvilke jordmodre som kommer i januar og naar,- tror det er viktig med kontinuitet dersom det vi har gjort av endringer skal faa sette seg. Vaar tid her nede er over om droye to uker ,- tiden har gaatt ganske fort egentlig, men naa i det siste lengter vi nok litt hjem maa vi innromme,- og spesiellt naar det roynet paa. Men det hjelper veldig med disse byhelgene til aa samle krefter, og vi ser lyst paa siste innspurt. Har med julemusikk paa ipod for aa faa julestemning i et lite "julete" klima, og imorgen kjoper vi adventslys.
Mandag er det Hildegunns bursdag, og damene paa sykehuset er invitert til fest, Isa skal koke alle slags retter og gleder seg til det. Gjestene er alltid sultne, satser paa at det blir sukse'.
En liten spok til slutt:
Det er vel budsjettinnspurt i Fonna naa, og tips fra driften her er folgende: intet personell i vaktturnus, kommer det pasienter hentes jordmor hjemme av pasienten eller slekta. Ingen ettermiddags/nattevakter ved inneliggende pasienter, slektningene gis kort innforing og passer paa, de henter sykepleier hjemme om nodvendig. Ingen matservering, denne medtas av slekta, eller pasienten sulter. Ingen lonn til de ansatte, pasienten betaler og de ansatte deler overskuddet etter at nodvendige medisiner er innkjopt.
Godt vi ikke har det slik.
Takk for denne gang - Hildegunn og Aasa
Etter som vi har faatt med oss er det julebordhelg, og i dag har Helse -Fonnas to utsendte medarbeidere i Afrika hatt julebord paa stranda - samme starnd som vi besokte ved forrige helg.
Denne gang stod det fersk mulle (fisk) og hummer paa menyen, begge retter marinert i hvillok, lime og ingefer foor de ble grillet av vaar eminente kokk Isa ( hva skal vi gjore uten han til jul??)
Tilbehor ris, tomatsaus og hjemmelavet chips av sotpotet. Drikke: godt temperert flaskevann!
Slaa den - etter maaltidet veltet vi oss i sanden....
Men altsaa - dette festmaaltidet var velfortjent -for de siste ukene har gitt oss utfordringer over vaar kompetanse, samtidig med at vi begge har vert magesyke - trolig fororsaket av makrell innkjopt paa stranden sist, kjoleskapet i Rotifunk er nemlig elektrisk men gaar kun halve dognet pga aggregat, og noen dager ikke i det hele tatt pga at aggregatet er for lite sier Manzo......
"this is Africa" sier han ogsaa naar han mangler bedre svar. Og etter forrige byhelg gikk ikke kjoleskapet....
Uken hadde vi som sagt vanskelige kasus; en kvinne var paa fodestuen flere dager med litt rier, kom ikke helt igang, samtidig med hoyt blodtrykk i starten , skulle egentlig overflyttes, men det ble hele tiden utsatt pga litt forandring og bt-bedring, samt at doktor Victor var bortreist og kun tilgjengelig paa telefon. Samtidig kom en 5.gangs fodende inn med rier, kona til vaktmesteren.
Vi gikk litt til og fra, var ikke i form, men ble hentet om ettermiddagen onsdag pga akutt problem, kommer til navlesnorsfremfall, og ved us. er det seteleie,- vel vi forloser en levende liten gutt, men saa er det en til inni der, og vi kjenner hode, fot og haand, og naar vannet gaar navlesnor, hadde vi hatt telefonen med oss hadde vi ringt Torunn for veiledning. Greier etter mye om og men aa faa snudd barnet, men han er dodfodt dessverre. Allikevel er det bare takk aa faa , for aa ha reddet mor og den ene gutten. Hildegunn kalles Hilda her nede, og denne lille skal da hete Hiltin (stakkars)
Neste morgen dundrer det paa dora, det er mannen til den andre kvinnen - som forsatt ikke er blitt sendt- han er redd for kona si, drar rett til sykehuset, det er faktisk nesten klart, men lite rier, utslitt mamma, usikker vedr fosterlyd, - etter en stund, fodes en liten dod gutt, og saa er det uoppdagede tvillinger igjen, og ikke en ri, ingen lege, - men fikk etter over en time ut barnet vha kiwi-kopp, dod han ogsaa,- men mor kom seg etter et par dager. Ogsaa de dro hjem med takk for hennes liv...
Om natten etter den forste av disse, drommer jeg , og i drommen sier Torunn Eikeland: " eg va jo heima heile kvelden, du kunne berre ha henta meg.."
Begge disse kvinnene ville blitt sendt om ikke vi var her sier doktoern i ettertid.
Denne siste uken har det vert en landsomfattende "mama-pekin(barn) uke , med masse vaksinasjon, prevensjons og helseundervisning i mange landsbyer. Under aapningstalen skryter dr Victor av okningen i antalle fodsler under vaart besok, hvor bra det gaar , kun "small problem" med de to siste!
Gudstroen er sterk her, og det bes til Allah og Gud om en annen, ogsaa under fodslene naar det er vanskelig. Det forventes kirkebesok av oss - presten kom hjem til oss med invitasjon en gang, og en annen lordag under en fodsel, blir vi hentet ut fordi noen vil snakke med oss , paa trappen staar 8 metodistdamer med bibler og sangbok under armen - de vil be oss til kirke i morgen, da er det ikke lett aa si nei. Og de holder regnskap, paa tur traff vi en mann som sa " dere har ikke vert i kirken paa 2 sondager naa?"
Det er ellers mye snakk om hvilke jordmodre som kommer i januar og naar,- tror det er viktig med kontinuitet dersom det vi har gjort av endringer skal faa sette seg. Vaar tid her nede er over om droye to uker ,- tiden har gaatt ganske fort egentlig, men naa i det siste lengter vi nok litt hjem maa vi innromme,- og spesiellt naar det roynet paa. Men det hjelper veldig med disse byhelgene til aa samle krefter, og vi ser lyst paa siste innspurt. Har med julemusikk paa ipod for aa faa julestemning i et lite "julete" klima, og imorgen kjoper vi adventslys.
Mandag er det Hildegunns bursdag, og damene paa sykehuset er invitert til fest, Isa skal koke alle slags retter og gleder seg til det. Gjestene er alltid sultne, satser paa at det blir sukse'.
En liten spok til slutt:
Det er vel budsjettinnspurt i Fonna naa, og tips fra driften her er folgende: intet personell i vaktturnus, kommer det pasienter hentes jordmor hjemme av pasienten eller slekta. Ingen ettermiddags/nattevakter ved inneliggende pasienter, slektningene gis kort innforing og passer paa, de henter sykepleier hjemme om nodvendig. Ingen matservering, denne medtas av slekta, eller pasienten sulter. Ingen lonn til de ansatte, pasienten betaler og de ansatte deler overskuddet etter at nodvendige medisiner er innkjopt.
Godt vi ikke har det slik.
Takk for denne gang - Hildegunn og Aasa
lørdag 15. november 2008
16.november - 2. frihelg i Freetown
Hei - her er vi igjen etter nye 3 uker ute i provinsen. Vi har omsider funnet en fredelig internett mulighet paa et hotell i omraadet hvor vi bor. Det ble smaatt med korrektur paa sist innlegg, la meg skylde alle skrivefeilene paa det - vi har hittill vert henvist til et overopphetet bakrom i en jernvarebutikk midt i bykaoset, hvor maskinene er verre enn paa "Affis" og linjene tregere enn vi norske damer kan takle.....
Vel,....i de siste ukene i Rotifunk har det vert baade rolige og travle dager. Nye rutiner maa repeteres hundre ganger , dette gjelder i forste rekke bruken av "skyllerommet" som Sally er den som styrer, "skeyllerommet" er en rusten kullgrill paa trappen utenfor avdelingen,- men instrumentene blir da kokt og det er stor fremgang. Stor stas da prosedyren var kommet saa langt at Sally skulle koke i 20 min - men saa viste det seg at hun hverken kunne tall eller klokken - naa etter 2 uker smiler hun stort naar instrumenten tas av i rett tid, avlest paa klokke som er gave fra jordmodrene i NSF.
Ellers gaar naa dagene, mandag er det travelt pga markedsdag, og kvinner og barn kommer fra fjern og ner, - sist uke 33 gravide,- personalet elsker de travle dagene, dette fordi de ikke har lonn, men er henvist til aa dele inntjeningen etter at de har kjopt nodvendige medisiner som vitaminer og jern til kvinnene. Disse mandagen kan de derfor kjope ris til seg og familien,- og lykken er stor naar magen er full! Det koster 3 kroner ved forste besok, og 2 kroner for gjenbesok.
Aasa og jeg er etterhvert blitt ganske gode til aa estimere svangerskapslengde etter hvor hoy livmoren er i forhold til symfysen,navlen, evt under brystbenet i slutten av svangerskapet. De dagene det ikke er travelt, finner vi gjerne personalet slengt rundt paa sengene i avdelingen - de benytter anledningen til hvile, - men saa maa de til gjengjeld rykke ut baade sent og tidlig naar en kvinne melder seg. Stor stas da fodselstallet okte fra 1 fodsel i september til 11 i oktober og eren for denne okningen tillegges vaar tilstedeverelse. Da vi dra til byen torsdag hadde det vert 5 fodsler i november,- vi er forelopig ikke delaktig i nattfodsler pga manglende myggnett paa sykehuset.
Vi opplever nok ogsaa at vaar tilstedeverelse har en "bismak" - vi kjenner oss innimellom som "hvite gisler" ,- mandag for et par uker siden motte vi til kjempetravel avdeling, en kvinne som hadde ligget i fodsel mer enn 4 dogn hjemme, ble fraktet til oss da familien hadde hort om 2 hvite som ordnet alt gratis var i Rotifunk, hun var veldig darlig med dodt barn og illeluktende fostervann, knapt ved bevissthet,- vi sendte henne med ambulanse til sykehus, men fikk senere hore at hun dode da de ikke kunne betale for behandlingen- samtidig kom det inn en kvinne som hadde vert hos oss med vannavgang 2 dager for, hun skulle ogsa sendes til sykehus i nabobyen Moyamba, men fodte dodfodt hjemme for mannen rakk og komme med penger. Fodt 9 barn, mistet 7, hun fikk antibiotika og reiste hjem frisk og smilende med stor takk til oss neste dag! En vesentlig forskjell ser vi er at naar barnet dor , er de glad for at mor lever, i motsetning til hjemme hvor vi er aller mest lei for at barnet dode- frisk mor er nesten en selvfolge.
Ting gaar ikke fort - og historier endrer seg hele tiden , hva er sant og hva er logn - ikke vet vi , historiene pyntes paa ettersom det passer seg faar vi mange ganger inntrykk av.... " det er et eventyr" sier Aasa mange ganger for dagen! Ta transporten f. eks. - det ble sagt at vi skulle kjore trygt omkrig i Sierra Leone, de fleste bilene her er imidlertid i knakki standard eller verre, og vi har hittill kjort med byggeleder Manzo sin bil - uten seler, koker naar den har en stund, lav og skraper nedi paa de lave humpete veiene med huller som middels "smaa "innsjoer. Paa hjemvei etter forrige bytur, hadde vi motorstopp i 2 timer for vi endte med taxi videre - skjont taxi og taxi , en plutselig stor regnskyll kom over oss vi hadde vinduene apne pga ingen air cond og stor hete, og da matte bilens ene vindussveiv sendes rundt til alle og regnet var over og vi var vaate for de var lukket....- men altsaa, Althon ringer og vi sier vaar mening om tingenes tilstand , og da er det Manzo som har sagt at vi onsker denne bilen - ( han tjener nemlig paa dette) - fra og med i dag har vi leid Jeep med seler og aircondition - flott! Helgen har vi brukt til rekreasjon paa stranden og hoydepunket hadde vi i dag med utflukt i denne jeepen til Tokeh beach ca halvannnen time herfra - den hviteste sand, og den klareste sjo med temp over 30, guttene legger ut madrasser og parasollen settes i sanden og mens vi drar oss, lager Isa lunch paa medbragt grill - fersk fisk og nykokt krabbe kjopt av lokale fiskere. Vips saa komme det bord og stoler til oss ut paa standen - snakk om aa vere prinsesser for en dag!
Eller saa kjenner vi begge at vi sender flere tanker hjem ettersom dagene gaar, men naa er det kun en maned igjen her, - den tiden maa vi bruke flittig slik at de nye rutinene forhapentligvis sitter slik at de blir ivaretatt i mellomrommet til neste pulje kommer.
Har vi sagt at det er VARMT - svetten siler bare vi gaar over gulvet og etter 3-4 timer paa sykehuset er vi overklar for lunchpause... Hildegunn har faat hengekoye paa terassen til daglig siesta. Vi er ogsaa begynt aa trimme om ettermiddagen naar den verste varmen er over - vi har gatt langt syns vi - og skuffelsen var stor da det bare slo ut med 4 km paa triptelleren....
Det meste av barnetoyet er utdelt naa - til stor glede, og det er fint om alle som har noe til overs legger til side til neste transport hit, de har lite og ingenting ,- til tross for det tror jeg faktist jeg horer mer latter her enn hjemme??...
Vi maa gaa , sjaaforen skal paa nattevakt. takk for oss , tilbake om 2 uker.
Aasa's e.post : asa.fosen@hotmail.com
Klem fra oss
Vel,....i de siste ukene i Rotifunk har det vert baade rolige og travle dager. Nye rutiner maa repeteres hundre ganger , dette gjelder i forste rekke bruken av "skyllerommet" som Sally er den som styrer, "skeyllerommet" er en rusten kullgrill paa trappen utenfor avdelingen,- men instrumentene blir da kokt og det er stor fremgang. Stor stas da prosedyren var kommet saa langt at Sally skulle koke i 20 min - men saa viste det seg at hun hverken kunne tall eller klokken - naa etter 2 uker smiler hun stort naar instrumenten tas av i rett tid, avlest paa klokke som er gave fra jordmodrene i NSF.
Ellers gaar naa dagene, mandag er det travelt pga markedsdag, og kvinner og barn kommer fra fjern og ner, - sist uke 33 gravide,- personalet elsker de travle dagene, dette fordi de ikke har lonn, men er henvist til aa dele inntjeningen etter at de har kjopt nodvendige medisiner som vitaminer og jern til kvinnene. Disse mandagen kan de derfor kjope ris til seg og familien,- og lykken er stor naar magen er full! Det koster 3 kroner ved forste besok, og 2 kroner for gjenbesok.
Aasa og jeg er etterhvert blitt ganske gode til aa estimere svangerskapslengde etter hvor hoy livmoren er i forhold til symfysen,navlen, evt under brystbenet i slutten av svangerskapet. De dagene det ikke er travelt, finner vi gjerne personalet slengt rundt paa sengene i avdelingen - de benytter anledningen til hvile, - men saa maa de til gjengjeld rykke ut baade sent og tidlig naar en kvinne melder seg. Stor stas da fodselstallet okte fra 1 fodsel i september til 11 i oktober og eren for denne okningen tillegges vaar tilstedeverelse. Da vi dra til byen torsdag hadde det vert 5 fodsler i november,- vi er forelopig ikke delaktig i nattfodsler pga manglende myggnett paa sykehuset.
Vi opplever nok ogsaa at vaar tilstedeverelse har en "bismak" - vi kjenner oss innimellom som "hvite gisler" ,- mandag for et par uker siden motte vi til kjempetravel avdeling, en kvinne som hadde ligget i fodsel mer enn 4 dogn hjemme, ble fraktet til oss da familien hadde hort om 2 hvite som ordnet alt gratis var i Rotifunk, hun var veldig darlig med dodt barn og illeluktende fostervann, knapt ved bevissthet,- vi sendte henne med ambulanse til sykehus, men fikk senere hore at hun dode da de ikke kunne betale for behandlingen- samtidig kom det inn en kvinne som hadde vert hos oss med vannavgang 2 dager for, hun skulle ogsa sendes til sykehus i nabobyen Moyamba, men fodte dodfodt hjemme for mannen rakk og komme med penger. Fodt 9 barn, mistet 7, hun fikk antibiotika og reiste hjem frisk og smilende med stor takk til oss neste dag! En vesentlig forskjell ser vi er at naar barnet dor , er de glad for at mor lever, i motsetning til hjemme hvor vi er aller mest lei for at barnet dode- frisk mor er nesten en selvfolge.
Ting gaar ikke fort - og historier endrer seg hele tiden , hva er sant og hva er logn - ikke vet vi , historiene pyntes paa ettersom det passer seg faar vi mange ganger inntrykk av.... " det er et eventyr" sier Aasa mange ganger for dagen! Ta transporten f. eks. - det ble sagt at vi skulle kjore trygt omkrig i Sierra Leone, de fleste bilene her er imidlertid i knakki standard eller verre, og vi har hittill kjort med byggeleder Manzo sin bil - uten seler, koker naar den har en stund, lav og skraper nedi paa de lave humpete veiene med huller som middels "smaa "innsjoer. Paa hjemvei etter forrige bytur, hadde vi motorstopp i 2 timer for vi endte med taxi videre - skjont taxi og taxi , en plutselig stor regnskyll kom over oss vi hadde vinduene apne pga ingen air cond og stor hete, og da matte bilens ene vindussveiv sendes rundt til alle og regnet var over og vi var vaate for de var lukket....- men altsaa, Althon ringer og vi sier vaar mening om tingenes tilstand , og da er det Manzo som har sagt at vi onsker denne bilen - ( han tjener nemlig paa dette) - fra og med i dag har vi leid Jeep med seler og aircondition - flott! Helgen har vi brukt til rekreasjon paa stranden og hoydepunket hadde vi i dag med utflukt i denne jeepen til Tokeh beach ca halvannnen time herfra - den hviteste sand, og den klareste sjo med temp over 30, guttene legger ut madrasser og parasollen settes i sanden og mens vi drar oss, lager Isa lunch paa medbragt grill - fersk fisk og nykokt krabbe kjopt av lokale fiskere. Vips saa komme det bord og stoler til oss ut paa standen - snakk om aa vere prinsesser for en dag!
Eller saa kjenner vi begge at vi sender flere tanker hjem ettersom dagene gaar, men naa er det kun en maned igjen her, - den tiden maa vi bruke flittig slik at de nye rutinene forhapentligvis sitter slik at de blir ivaretatt i mellomrommet til neste pulje kommer.
Har vi sagt at det er VARMT - svetten siler bare vi gaar over gulvet og etter 3-4 timer paa sykehuset er vi overklar for lunchpause... Hildegunn har faat hengekoye paa terassen til daglig siesta. Vi er ogsaa begynt aa trimme om ettermiddagen naar den verste varmen er over - vi har gatt langt syns vi - og skuffelsen var stor da det bare slo ut med 4 km paa triptelleren....
Det meste av barnetoyet er utdelt naa - til stor glede, og det er fint om alle som har noe til overs legger til side til neste transport hit, de har lite og ingenting ,- til tross for det tror jeg faktist jeg horer mer latter her enn hjemme??...
Vi maa gaa , sjaaforen skal paa nattevakt. takk for oss , tilbake om 2 uker.
Aasa's e.post : asa.fosen@hotmail.com
Klem fra oss
fredag 24. oktober 2008
24.oktober - tilbake i Freetown
Da er tilbake i byen etter 3 uker ute i Rotifunk. Kom i gaar ettermiddag og hadde et par timer paa stranden og en dukkert i et lunkent Atlanterhav - startet ogsaa dagen i dag med det. Naa en "rask" handletur - dvs timevis, er det noe vi faar mye trening i saa er det " aa ta det som det komme" - for her skjer ikke ting i den vante rekkefolge eller tempo som vi kjenner er vant med fra Norge. Trafikken er enorm - kaoset i gatene totalt og vi venter paa Manzo - vaar folgesvenn i ett og alt. De opererer med " black man time" - dvs ingen vet, vi prover aa innfore "white woman time" - og noen ganger faar vi det til.
Vel tilbake til Rotifunk hvoe vi naa har vert i 3 uker, innholdrike. Utrolig mottagelse - vi har vert etterlengtet. Assa og jeg er de to hvite og paa slavespraaket - kreo- heter det "ABADU" - og naar vi gaar en tur eller bare setter oss ut paa terassen i huset vi bor i horer vi ABADU ropes av alle ungene som ser oss. Masse besok paa terassen , og stor glede naar de smaa gjesten kan gaa hjem med en kulepenn i handen! Naar vi gaar tur, hilser alle " how the body" og "how the morning", og ungen vi treffer paa vaar vei roper "snap me , snap me" naar de ser kamera rundt halsen - og stor jubel naar de faar se bildet! - Enkle gleder for dem som har lite og ingenting. Fattigdommen er enorm, men dog smilende mennesker overalt. Vi har med kokken Isa paa 25 aar i folget, og han har faat en klokke som folges , og truller frem deilig lunch og middag hver dag, alt lages over en gammel kullgrill, det gaar mye i varianter av hoen og ris, de kjopes paa doren og venter under huset i paavente av aa bli middag, de er smaa og magre, et bryst er vel en munnfull eller toppen to, han lager curry, peanottsauser, og "african leaves", dvs saus av palmeolje og potetblder, den mest vanlige maten for de lokale , faktisk godt!
Den forste halvannen uken gikk med til klargjoring av den nye avdelingen paa sykehuset, hadde opning naa mandag som var- veldig nodvending, den gamle fodeavdeling - et rom paa ca 15 kvm, hvoe alt skjedde samtideig, svangerskapskontroller, vaksinasjoner, barnekontroller, og om det tilfeldigvid var en fodsel foregikk den bak et forheng samtidig med alt det andre - for ei norsk jordmor -HJELP!-, og naa alt gikk bra under en fodsel , heiarop fra alle paa jobb og helse slakta utenfor forhenget. Naa har vi egen fodestue , men saalangt ingen fodsler der ennaa. De fleste foder hjemme og faar hjelp av TBA - traditionell birth attendents- noe det jobbes med aa endre paa for aa redusere mor/barn dodelighet som er verdens hoyeste. Mange ganger kommer ikke kvinne for det er for sent dessverre. Den lokale doktor - Victor-onske at vi skal hjelpe med dette infoarbeide. Omraadet rundt Rotifunk bestaar av over 200 landsmyer, smaa med kun 3 hus og noen storre , mange av disse er uten veiforbindele, kun tilgjengelige via elven - og naar kvinnen skal komme maa gaa eller beres av familie mange mange kilometer.
Vel - vi fikk jobbe stort sett uten noen triste hendelser i starten, jeg tok imot en liten gutt paa Tobias sin bursdag den 7. - og han fikk navnet Tobias !
Forrige helg derimot var en vanskelig helg hvor en mor vi hadde jobbet masse med, - og hvor barnet ikke kom og mor trengte overflyning -ble tatt med hjem uten at vi visste det fordi mannen som skulle komme med penger til overflytning ikke dukket opp - de har nemlig gratis ambulansetransport, men behandlingen maa de betale, hun var paa sykehuset og ventet over et dogn, barnet trolig allerede dodt og fikk ikke reise av legen her, men plutselig var hun vekk, tatt med av familie - og neste dag fikk vi hore at hun var dod, samme helg dode en annen ung mor som hadde fodt hjemme og kom veldig syk til sykehuset - en tredje mor kom for aa faa sydd en rift, hun hadde fodt et dodt barn hjemme. Dette ble mye for oss paa en gang saa denne helgen var vi glade for aa ha en bytur.
Vi har ogsaa faat bli med dr Victor paa elvetur til noen landsbyer - kjekt! Vi er begge friske og fortsatt ved godt mot, ser at arbeidet vi gjor er av stor betydning.
Takk for denne gang - naa vil vi paa stranden , men det tar vel resten av dagen aa forsere trafikken paa hjemvei.
Hildegunn og Aasa
Vel tilbake til Rotifunk hvoe vi naa har vert i 3 uker, innholdrike. Utrolig mottagelse - vi har vert etterlengtet. Assa og jeg er de to hvite og paa slavespraaket - kreo- heter det "ABADU" - og naar vi gaar en tur eller bare setter oss ut paa terassen i huset vi bor i horer vi ABADU ropes av alle ungene som ser oss. Masse besok paa terassen , og stor glede naar de smaa gjesten kan gaa hjem med en kulepenn i handen! Naar vi gaar tur, hilser alle " how the body" og "how the morning", og ungen vi treffer paa vaar vei roper "snap me , snap me" naar de ser kamera rundt halsen - og stor jubel naar de faar se bildet! - Enkle gleder for dem som har lite og ingenting. Fattigdommen er enorm, men dog smilende mennesker overalt. Vi har med kokken Isa paa 25 aar i folget, og han har faat en klokke som folges , og truller frem deilig lunch og middag hver dag, alt lages over en gammel kullgrill, det gaar mye i varianter av hoen og ris, de kjopes paa doren og venter under huset i paavente av aa bli middag, de er smaa og magre, et bryst er vel en munnfull eller toppen to, han lager curry, peanottsauser, og "african leaves", dvs saus av palmeolje og potetblder, den mest vanlige maten for de lokale , faktisk godt!
Den forste halvannen uken gikk med til klargjoring av den nye avdelingen paa sykehuset, hadde opning naa mandag som var- veldig nodvending, den gamle fodeavdeling - et rom paa ca 15 kvm, hvoe alt skjedde samtideig, svangerskapskontroller, vaksinasjoner, barnekontroller, og om det tilfeldigvid var en fodsel foregikk den bak et forheng samtidig med alt det andre - for ei norsk jordmor -HJELP!-, og naa alt gikk bra under en fodsel , heiarop fra alle paa jobb og helse slakta utenfor forhenget. Naa har vi egen fodestue , men saalangt ingen fodsler der ennaa. De fleste foder hjemme og faar hjelp av TBA - traditionell birth attendents- noe det jobbes med aa endre paa for aa redusere mor/barn dodelighet som er verdens hoyeste. Mange ganger kommer ikke kvinne for det er for sent dessverre. Den lokale doktor - Victor-onske at vi skal hjelpe med dette infoarbeide. Omraadet rundt Rotifunk bestaar av over 200 landsmyer, smaa med kun 3 hus og noen storre , mange av disse er uten veiforbindele, kun tilgjengelige via elven - og naar kvinnen skal komme maa gaa eller beres av familie mange mange kilometer.
Vel - vi fikk jobbe stort sett uten noen triste hendelser i starten, jeg tok imot en liten gutt paa Tobias sin bursdag den 7. - og han fikk navnet Tobias !
Forrige helg derimot var en vanskelig helg hvor en mor vi hadde jobbet masse med, - og hvor barnet ikke kom og mor trengte overflyning -ble tatt med hjem uten at vi visste det fordi mannen som skulle komme med penger til overflytning ikke dukket opp - de har nemlig gratis ambulansetransport, men behandlingen maa de betale, hun var paa sykehuset og ventet over et dogn, barnet trolig allerede dodt og fikk ikke reise av legen her, men plutselig var hun vekk, tatt med av familie - og neste dag fikk vi hore at hun var dod, samme helg dode en annen ung mor som hadde fodt hjemme og kom veldig syk til sykehuset - en tredje mor kom for aa faa sydd en rift, hun hadde fodt et dodt barn hjemme. Dette ble mye for oss paa en gang saa denne helgen var vi glade for aa ha en bytur.
Vi har ogsaa faat bli med dr Victor paa elvetur til noen landsbyer - kjekt! Vi er begge friske og fortsatt ved godt mot, ser at arbeidet vi gjor er av stor betydning.
Takk for denne gang - naa vil vi paa stranden , men det tar vel resten av dagen aa forsere trafikken paa hjemvei.
Hildegunn og Aasa
lørdag 4. oktober 2008
Status 4.oktober
I dag er vi paa vei til Rotifunk og vaart forste opphold paa sykehuset der. Hatt 3 ubeskrivelige dager her i Freetown. Etter noen timers forsinkele, landet vi seine kvelden onsdag, og ble vel mottatt. Steng beskjed paa forhaand om aa ikke reise med helikopter, men eneste mulighet...... overlevde det og kom oss trygt i hus. Torsdag hadde vi resting day, de lokale ogsaa pga onsdag hadde vert fets etter avsluttet ramadan. Tjenere til aa gjore alt for oss. Isa kokken lager deilig mat. I gaar fredag, handledag, gjore klart for avreise. Besok paa den norske konsulens kontor, veldig hyggelig mann, interessert i prosjektet, forteller at timingen er perfekt da det p.t. er veldig politisk fokus paa mor/barn dodelighet.
Kjoreturen gjennom byen til konsulen - et ubeskrivelig eventyr, alle sanser stimuleres, lukter og syn, - fattigdom, men blide mennesker. Hele butikken paa hodet, enten varebeholdningen bestaar av frukt, flere eggbrett eller andre varer. Vi faa gjeren ta bilder, og de er overbegeistret naa de faar se bildene paa kamera. En kvinne har middagen i en plastpose- 2 levende honer med hull i posen til hodene. Telefon fra en jordmor her kom i gaar, vi hadde visstnok en moteavtale med henne om morgenen som vi ikke kjente til, kan ikke jobbe uten aa bli registrert, hun vil visstnok komme til Rotifunk neste uke....? Vi er blitt gode paa aa vente, - africa men time- er et begrep. Men maatidene til Isa er paa minuttet, duk og dekket bord! Kjorer altsaa naa snart til Rotifunk, 3 biler, oss og Isa i en jeep av god afrikansk standard uten seler, maa dyttes igang, sprekker i frontruten... Manzo i en personbil som skal bli i Rotifunk til disposijon, og til sist en lastebil med vann og div. Innom supermarked for bunkring av kjott og brod paa vei. Vi er friske og varme, ikke regen idag, noen mega skurer de forste dagene. Takk for naa - tilbake trolig helgen om 3 uker.
Kjoreturen gjennom byen til konsulen - et ubeskrivelig eventyr, alle sanser stimuleres, lukter og syn, - fattigdom, men blide mennesker. Hele butikken paa hodet, enten varebeholdningen bestaar av frukt, flere eggbrett eller andre varer. Vi faa gjeren ta bilder, og de er overbegeistret naa de faar se bildene paa kamera. En kvinne har middagen i en plastpose- 2 levende honer med hull i posen til hodene. Telefon fra en jordmor her kom i gaar, vi hadde visstnok en moteavtale med henne om morgenen som vi ikke kjente til, kan ikke jobbe uten aa bli registrert, hun vil visstnok komme til Rotifunk neste uke....? Vi er blitt gode paa aa vente, - africa men time- er et begrep. Men maatidene til Isa er paa minuttet, duk og dekket bord! Kjorer altsaa naa snart til Rotifunk, 3 biler, oss og Isa i en jeep av god afrikansk standard uten seler, maa dyttes igang, sprekker i frontruten... Manzo i en personbil som skal bli i Rotifunk til disposijon, og til sist en lastebil med vann og div. Innom supermarked for bunkring av kjott og brod paa vei. Vi er friske og varme, ikke regen idag, noen mega skurer de forste dagene. Takk for naa - tilbake trolig helgen om 3 uker.
tirsdag 23. september 2008
Mitt første blogginnlegg
Hei, velkommen til min blogg. Etter lang ventetid og mye att og fram, er det nå kun en uke igjen til Åsa og jeg setter oss på flyet for å starte opp Helse Fonnas personellbro til Rotifunk i Sierra Leone Vi skal være borte nesten 3 måneder. Mesteparten av tiden vil vi være i Rotifunk med trolig liten kontakt med omverdenen, men med noen ukers mellomrom kommer vi til Freetown hvor der er nettcafe`. Da vil vi oppdatere bloggen slik at alle dere hjemme kan følge med. Veldig kjekt om dere legger inn rapporter om hvordan det går hjemme.
Dere kan meg på hildegunn.enge.bang@gmail.com
For å lese mer om prosjektet klikk her
Dere kan meg på hildegunn.enge.bang@gmail.com
For å lese mer om prosjektet klikk her
Abonner på:
Innlegg (Atom)
